Uten å prøve å tråkke noen på tærene. Nürnbergprosessen var noe som foregikk fra 20. nov. 1945 til 1. okt. 1946. Ikke i 2021.

Nürnbergprosessen omhandler rettssakene mot de ledende tyske nasjonalsosialistene etter annen verdenskrig. Rettssakene ble gjennomført av de allierte i den tyske byen Nürnberg fra november 1945 til oktober 1946. Domstolen er kjent som Det internasjonale militærtribunalet. Domstolen besto av dommere og aktorat fra USA, Storbritannia, Sovjetunionen og Frankrike. I Norge hadde vi noe tilsvarende som het Det norske landssvikoppgjøret.Det er ingen Nürnbergprosess idag i 2021. Det vi har er Nürnbergkodeksen. Nürnbergkodeksen er et dokument som angir forskningsetiske standarder for forskning på mennesker. Kodeksen fulgte i kjølvannet av Nürnbergprosessene, hvor et antall nazister var blitt dømt for krigsforbrytelser begått under Den annen verdenskrig, mange av dem leger som hadde deltatt i medisinsk eksperimentering på fanger i konsentrasjonsleire.Hovedvekten av bevisene framfor oss går i retning av at visse typer medisinske forsøk på mennesker vil, dersom de holdes innenfor rimelige og veldefinerte grenser, oppfylle legestandens generelle etiske regler. Talsmennene for forsøk på mennesker rettferdiggjør sitt syn med at slike forsøk gir resultater som gagner samfunnet og som ikke kan sikres ved hjelp av andre metoder eller studiemåter. Alle er imidlertid enige om at visse grunnprinsipper må følges for at moralske, etiske og juridiske konsepter skal kunne oppfylles:1. Frivillig samtykke fra forsøkspersonen er absolutt nødvendig.2. Forsøket bør være av en slik art at det fører til fruktbare resultater som gagner samfunnet og som ikke kan sikres ved bruk av andre metoder eller studiemåter og som ikke er vilkårlige eller unødvendige.3. Forsøket bør ha en utforming og være basert på resultatene av dyreforsøk og den kunnskap om naturhistorien til sykdommen eller eventuelt annet problem som studeres som sikrer at det forventede resultatet vil rettferdiggjøre gjennomføringen av forsøket.4. Forsøket bør utføres på en måte som unngår all unødvendig fysisk og psykisk lidelse og skade.5. Forsøk bør ikke utføres der det er en a priori grunn til å tro at dødsfall eller skade som fører til uførhet vil inntre, med mulig unntak av forsøk der forsøkslegene også deltar som forsøkspersoner.6. Risikoen som tas bør aldri være av større omfang enn det som rettferdiggjøres av den humanitære betydningen av problemet som forsøket er ment å løse.7. Behørige forberedelser bør foretas og tilstrekkelige fasiliteter bør gjøres tilgjengelige for å beskytte forsøkspersonen mot selv den minste mulighet for skade, uførhet eller død.8. Forsøket bør kun utføres av personer med vitenskapelige kvalifikasjoner. Den høyeste grad av ekspertise og forsiktighet bør forlanges i alle forsøkets stadier av dem som gjennomfører eller deltar i forsøket.9. Forsøkspersonen bør i den tidene forsøket pågår stå fritt til å bringe forsøket til opphør dersom han har kommet i en fysisk eller psykisk tilstand der forsøkets fortsettelse for ham virker umulig.10. I den tid forsøket pågår bør ansvarshavende forsker være forberedt på å bringe forsøket til opphør på et hvilket som helst stadium dersom han har sannsynlig grunn til å mene etter utøvelse av den gode tro, overlegen ekspertise og forsiktig vurderingsevne som kreves av ham at en fortsettelse av forsøket sannsynligvis vil føre til skade uførhet eller død for forsøksperson.I Norge heter dette altså Helsinkideklarasjonen.Helsinkideklarasjonen er den mest sentrale profesjonsnorm for medisinsk forskning i dag – både i Norge og internasjonalt. Ingen som arbeider med forskning og forskningsetikk kan unngå å forholde seg til deklarasjonen.Helsinkideklarasjonen ble vedtatt av World Medical Association (WMA) på generalforsamlingen i Helsinki i 1964. Deklarasjonen etterfulgte Nürnberg-kodeksen av 1947 og Genève-erklæringen av 1948. Den viktigste forskjellen fra Nürnberg-kodeksen er at Helsinkideklarasjonen også omfatter klinisk forskning, altså både terapeutisk og ikke-terapeutisk forskning.Helsinkideklarasjonen fungerer som en form for etisk grunnlov for forskning på mennesker. Mange lands lovgivning, også vår egen, viser til deklarasjonen og baserer seg på prinsippene som denne legger til grunn.Denne ble revidert i 2013.Helsinkideklarasjonen sist revidert høsten 2013Generalforsamlingen i Verdens legeforening vedtok i oktober 2013 en revidert versjon av Helsinkideklarasjonen.Bak denne versjonen ligger det en lang prosess der det på enkelte områder, som for eksempel bruk av placebo, har vært uenigheter mellom legeforeningen fra Sør og legeforeningen fra Nord. Den endelige versjonen er resultat av flere kompromisser.Legeforeningen har vært aktiv med i revisjonsarbeidet blant annet gjennom tidligere president Torunn Janbu. Hun bidro i arbeidet helt til siste versjon forelå i fjor høst.Nürnbergprosessene etablerte derimot et system for internasjonal strafferett som dagens Internasjonale straffedomstol (ICC) er en videreføring av.I USA er det altså Robert F Kennedy som står for et av søksmålene. I Israel er det Anshei Emet gruppen som står bak søksmålet. Advokatene der er Ruth Makhacholovsky og Aryeh Suchowolski. De har saksøkt Israel for brudd på Nürnberg-kodeksen eller Helsinkideklarasjonen om du vil.Retten bekreftet mottakelsen av klagen, men det er fortsatt uklart om etterforskningen fra den internasjonale straffedomstolen også vil bli innledet. Mark Dillon, sjef for informasjons- og bevisenheten ved Straffedomstolen sa dette ikke betyr «at det ikke er igangsatt en etterforskning, og heller ikke at en etterforskning vil bli igangsatt av aktorens kontor».Helseeksperter stiller spørsmål ved om søksmålet vil bli akseptert. Emmanuel Hirsch, professor i medisinsk etikk ved Universitetet i Paris-Saclay, sa til den franske avisen Le Parisien :»Jeg ser ikke den direkte forbindelsen med Nürnberg-koden. I Israel har det aldri vært noen vaksinasjon uten kunnskap fra befolkningen. Noen medisinsk fagpersoner nektet til og med å vaksinere uten problemer.»Derimot har det kommet flere dommer i senere tid. Eksempel. I en spektakulær dom erklærte en dommer fra Ludwigsburg tingrett Corona-reguleringen av Baden-Württemberg for å være grunnlovsstridig. Tiltalte, som skal ha brutt avstandsregelen, ble frifunnet.Hovedtyngden i søksmålene som foreligger handler aller mest om PCR testene og asymptomatisk smitte. Det er disse to prosessene som er satt igang av Dr. Reiner Fuellmich, LL.M..Så med den informasjonen, blir det noe såkalt Nürnbergprosess eller er dette bare en påstand som har fått vann på møllen av bloggere som utnytter situasjonen for klikk og lesere. Det får man nesten ta en avgjørelse på helt på egenhånd. Det nærmeste man kommer i disse søksmålene med dagens ordlegging er altså brudd på Helsinkideklarasjonen, forøvrig er slike gruppesøksmål kun lovlig i USA, det er Drosten rapporten som altså ligger til grunn for søksmålet i USA, rapporten ble godkjent av WHO og utstyr og materiale ble brukt i USA og dermed muliggjør det et evt søksmål der. Tyske ofre har også mulighet til å kreve erstatning via lovverk i USA.https://www.google.com/url?sa=t&source=web&rct=j…https://www.dagensmedisin.no/…/norsk-lege-blir…/https://www.forskningsetikk.no/…/erik-vil-la-seg…/https://www.aftenposten.no/…/deltagelse-i…https://www.corona-schadensersatzklage.de/was-steckt…/https://www.corona-schadensersatzklage.de/mandanten…/https://www.lkz.de/…/stadt-ludwigsburg_artikel…https://de.rt.com/…/114629-israelische-impfkritiker…/https://www.legeforeningen.no/…/helsinkideklarasjonen/https://en.m.wikipedia.org/wiki/Nuremberg_Codehttps://no.m.wikipedia.org/wiki/Kodekshttps://no.m.wikipedia.org/…/Det_norske_landssvikoppgj…https://no.m.wikipedia.org/wiki/N%C3%BCrnbergpro