Snur etter pengerefs:
– Vi ser at det kan oppfattes som uheldig for vår habilitet at vi ikke har oppgitt opplysninger om utbetaling fra alle vaksinerelaterte legemiddelfirmaer i forbindelse med artikkelen i New England Journal of Medicine (NEJM), skriver Pål André Holme, overlege ved OUS professor ved UiO, i en e-post til Dagbladet.
9. april publiserte forskere ved Oslo universitetssykehus og Universitetssykehuset Nord-Norge resultatene av en studie hvor de mener å ha påvist en sammenheng mellom AstraZenecas coronavaksine og alvorlige blodpropptilfeller. Holme ledet arbeidet med studien.
Torsdag skriver avisa Klassekampen at Holme mellom 2015 og 2019 mottok honorarer fra legemiddelfirmaene Pfizer og Bayer. Tallene er hentet fra en oversikt publisert av Dagens Medisin.
Honorarene var opprinnelig ikke opplyst i forskningsartikkelen.
– Det burde vi ha gjort, selv om vi fortsatt er av den oppfatning at dette ikke har direkte relevans for det medisinske innhold vi har publisert i artikkelen. Derfor har nå hele forfattergruppen valgt å supplere «Disclosure Forms» (Conflict of interest) tilknyttet artikkelen i NEJM fra 9. april, slik at all tvil rundt habilitet ryddes til side, fortsetter Holme.
Klassekampens sak vakte reaksjoner, blant annet fra advokat Jon-Wessel-Aas.
– Slik det framstår nå, i en kontekst der hele samfunnet følger med på hvilke vaksiner som velges, er det er både uheldig og uklokt av Holme. Det er alltid bedre å være åpen og transparent. Hadde han vært åpen, hadde det ikke vært noe å kritisere, sa han til Dagbladet før det ble klart at forskerne ville oppdatere opplysningene, og fortsatte:
– Dette slår dessverre først og fremst slår tilbake på ham selv. Det gjelder generelt i slike sammenhenger, at man kommer lengst med åpenhet. Det han har utsatt seg selv for, er at noen vil kunne stille spørsmålet: «hvorfor har han ikke opplyst om det». I avisoppslagene framstår det nå som en avsløring.
Kommunikasjonsrådgiver Anders Bayer ved OUS skriver i en e-post til Dagladet:
– I angjeldende sak har Pål Andre Holme og hans medarbeidere utelukkende publisert kliniske funn som del av et behandlingsforløp (case report), ikke forskning. Det er videre ingen sammenheng mellom ytelser fra industri og det kliniske arbeidet og de observasjonene som ligger til grunn for publikasjonen, skriver han, og fortsetter:
– Bivirkningene ville naturligvis blitt rapportert uavhengig av vaksineprodusent.
Arbeidsgiver er informert om de oppdrag og honorar som det reises spørsmål om i saken, opplyser Bayer.
– Holme har også gjennom flere år lagt vekt på åpenhet og transparens omkring dette, jfr. artikkelelen «Åpenhetslegene» i Dagens Medisin.
+ There are no comments
Add yours