Fredag ble en kvinne i 60-årene funnet skyldig i forbrytelser mot kommunismen. Kvinnen hadde unnlatt å etterkomme pålegg om å la seg slå ihjel av Antifa.
Under rettssaken i Oslo tingrett tirsdag 2. februar forklarte kvinnen at hun hadde delt ut gule t-skjorter med påskriften «Størst av alt er ytringsfriheten» i nærheten av en SIAN-demo lørdag 29. august 2020.
SIAN-demoen endte i voldsomme opptøyer. Politiet ble angrepet og 29 personer ble pågrepet.https://www.youtube.com/embed/iJmK6zzcOSw?feature=oembed
To politibetjenter på stedet skal ha sett påskriften på t-skjortene som kvinnen delte ut. Noe de åpenbart må ha mislikt.
Kvinnen fikk beskjed om å forlate området til fots, med å ta seg gjennom hordene av rasende «ungdom» som gikk til angrep på politiet.
Hadde kvinnen fulgt dette pålegget, og vandret alene gjennom hordene, ville hun trolig blitt hardt skadet eller drept. Så hun valgte å bli på stedet og holde seg bak politiet, til ting hadde roet seg.
Dette likte ikke politiet. Kvinnen ble deretter anmeldt for å ikke ville utsette seg selv for livsfare.
I rettsavgjørelsen heter det:
Tiltalte, N. N., var lørdag 29. august 2020 i Oslo i anledning en lovlig varslet demonstrasjon organisasjonen Stopp islamiseringen av Norge (SIAN) holdt utenfor Stortinget. Demonstrasjonen skulle vare fra kl. 13.00 til kl. 15.00.
N. N. var ikke til stede som medlem av SIAN, men var til stede for å markere sitt syn på viktigheten av ytringsfrihet. I den forbindelse hadde hun på seg en gul t-skjorte med påskriften «Størst av alt er ytringsfriheten». Hun delte også ut slike t-skjorter til andre. Videre hadde hun en plakat hvor det sto «Hent gule t-skjorter her».
N. N. har forklart at «de gule skjortene» er en løst sammensatt gruppe folk som ønsker å bremse vold ved slike demonstrasjoner. Deres budskap er at det er ytringsfrihet. De demonstrerer ikke selv, men bare står der som en «buffer» for at de som demonstrerer skal få snakke. De mener at det har blitt vanskelig å si hva man mener, og at man blir stemplet for å si meningen sin. De er fredelige og snakker ikke stygt til noen.
…
N. N. forklarte i retten at hun gikk litt rundt for å dele ut t-skjorter. Hun blevinket til av en i politiets dialoggruppe, og skjønte at hun ikke skulle gå lenger nedover veien. Hun snudde og gikk tilbake til de gule skjortene.
Litt senere gikk hun likevel tilbake nedover gaten for å dele ut t-skjorter. En politimann kom og dro henne ut av gata og bortviste henne fra Oslo. Han ga henne et kart, og dyttet henne avgårde. Han sa det var fordi hun ikke hørte etter.
N. N. forklarte videre at hun ikke hadde briller, og ikke er kjent i Oslo. Hun ville ikke gå alene for hun følte seg ikke trygg i den gule t-skjorten, og visste ikke hvor hun skulle gå. Det sto mange motdemonstranter og ropte og kastet ting, og hun har blitt angrepet ved tidligere demonstrasjoner.
Vel, det er forståelig at hun ikke ville ta sjansen på å gå rundt i gatene alene med rabiate Antifa-terrorister løpende rundt med slagvåpen og kniver. Men for dette ble kvinnen likevel anmeldt.
Motstridende forklaringer
Politiet som var på stedet måtte vitne i retten tirsdag.
Trolig måtte de to politibetjentene tenke ut en forklaring i all hast. Vi kan for anonymitetens skyld gi dem kodenavnene «A» og «B».
Tingretten skriver:
Politibetjent «A» forklarte i retten at hun også hadde observert at N. N. vandret rundt og fikk flere pålegg om å gå tilbake. Hun og hennes makker, politibetjent «B», ga henne en siste sjanse. N. N. utgjorde et problem for politiets jobb, som var å holde grupper fra hverandre for å unngå sammenstøt.
På tidspunktet N. N. ble bortvist var noen av motdemonstrantene på vei over i andre sektorer, og demonstrasjonen var i ferd med å bli opphetet.
N. N. har forklart at hun ikke forlot sentrum, blant annet fordi hun mente det var utrygt å gå noe sted med den gule t-skjorten, og at hun ikke var kjent i Oslo.
At hun var tilbake i Stortingsgaten fremgår også av YouTube-filmen hvor hun sier at hun ble bedt om å gå ut av Oslo og viser frem kartet.
Retten har etter dette funnet det bevist at N. N. forsettlig brøt pålegget om bortvisning. Hun ble vist en vei mot sjøen som var trygg ifølge politiet. At hun ikke var kjent i Oslo, endrer ikke hennes plikt til å rett seg etter politiets pålegg.
De voldelige opptøyene var ifølge de to politibetjentene selv i ferd med å spre seg utover hele området i alle retninger, samtidig som N. N. fikk beskjed om å marsjere nedover mot havna.
Her henger ikke politiets forklaring på greip.
Hvordan kunne området mot havna være trygt når politiet i samme åndedrag forteller at opptøyene hadde spredd seg?
Til tross for politiets egen motstridende forklaring ble kvinnen likevel dømt, for å ikke etterkomme pålegg om å bevege seg nedover i et farlig område.
Farlig, farlig
Her kan det selvfølgelig diskuteres hvor lurt det egentlig er å befinne seg i nærheten av en SIAN-demo til å begynne med.
Man oppnår jo ingenting med å være til stede, annet enn å utsette seg selv for fare.
For det er unektelig farlig å ha meninger i det nye Norge. Voldelige terrorister fra Antifa angriper alt og alle, og de har i flere norske byer jaget politiet på flukt. Noe som har skjedd i Bergen, Oslo og Trondheim.
Legg også merke til den retorikken som brukes av politiet og massemediene.
De voldelige terroristene omtales konsekvent som «motdemonstranter» og når de angriper folk og prøver å begå drap omtales dette som «sammenstøt». Som om det er snakk om en slags legitim konflikt.
Det som egentlig skjer er ikke en konflikt mellom politiske interesser. Det er en konflikt mellom bøller, løgnere og voldsutøvere på den ene siden, og vanlige folk på den andre siden.
Selvfølgelig blir det til at vanlige folk taper noe sånt.
+ There are no comments
Add yours