Ekspertenes kritiske corona-dom: − Alvorlig bekymret.

NÅ MÅ DE KRIMINELLE EKSPERTENE SNART TAES! HVA SLAGS EKSPERTER ER DETTE? 1000 VIS AV LEGER / EKSPERTER OG VITENSKAPSMENN/KVINNER VERDEN OVER SIER NOE HELT ANNET ENN DE NORSKE.

Ekspertene peker på at smittetiltakene fører til store konsekvenser, usikkerhet, fare for svekket tillit – og at vi skulle vært bedre rustet og må lære av det.

Av ÅDNE HUSBY SANDNES

VG har intervjuet eksperter i helse og medisin, jus, økonomi, barneombudet og helsesjefen i hardt coronarammede Oslo.

De har fått spørsmål om hva de tenker om dagens coronastrategi, hva som kan være problematisk med den og hva som er konsekvensene av dagens tiltak.

Ekspertene kommer også med sine forslag til hvordan myndighetene kunne ha løst ulike utfordringer på en bedre måte.

MEDISIN-EKSPERTEN:

Mette Kalager, professor i medisin ved Universitetet i Oslo, mener det er fint at smittetiltakene er spisset mot områder der risikoen er størst. Det er likevel noe uklart for henne hva som er strategien nå:

– Er det å redusere død, er det å redusere sykdom eller redusere smitte? Dette hører sammen, men vil kreve ulike tiltak og ha ulike konsekvenser for befolkningen. Derfor savner jeg en redegjørelse fra myndighetene der de veier fordeler av å stenge ned; for eksempel hvor mye lidelse og død har vi unngått, versus ulemper; som for eksempel hvor mye lidelse og eventuell død har vi hatt som følge av tiltakene, sier Kalager.Espen Nakstad om årlig corona-vaksine og coronapass til sommerferienGiæver og gjengen32 MINVolume 90%

– Jeg er redd for at vektskålen tipper mot at vi gjør mer skade enn gagn i vår håndtering av pandemien, sier Kalager.

Hun mener at regjeringen utover i pandemien burde brukt fagfolk utenfor FHI og Helsedirektoratet.

– Det kunne føre til en bedre dialog og diskusjon om hvordan vi skulle styrke helsevesenet og intensivkapasiteten, fått bedre dialog med kommunal helsetjeneste, fått signaler om hvordan unge sliter og utfordringer med psykisk helse. Ikke minst, tror jeg det er viktig for å finne den beste balansen mellom smitteverntiltak og hensynet til folkehelsen, det krever gode og aktive diskusjoner. Det er ikke opplagt hva som er den beste balansen.

BARNE-EKSPERTENE:

Barneombud Inga Bejer Engh er glad for økt oppmerksomhet mot de alvorlige negative konsekvensene tiltakene har for barnas læringsutbytte og psykiske helse.

– Jeg er samtidig alvorlig bekymret for det vi nå hører om økt pågang til de psykiske helsetjenestene for barn. Regjeringen er nødt til å sette inn kompenserende tiltak slik at det er et hjelpetilbud til alle som trenger det. Det haster. Vi må også å få på plass kompenserende tiltak for de elevene som har hatt et læringstap dette året. Ellers er jeg redd frafallet kan bli stort, sier Bejer Engh.

– Det er også bekymringsfullt at det har tatt lang tid å få offentlige tjenester tilbake til normalt nivå, etter den første nedstengningen. Det er alvorlig fordi det fører til et dårligere tilbud for dem som trenger støtte og hjelp. Kostnadene for sårbare barn og unge har derfor vært større enn det som var nødvendig.

Mari Trommald, direktør i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, mener strategien har vært effektiv, men at det er viktig å diskutere den.

– Barn og unge betaler i for stor grad prisen for tiltakene. Vi ser en betydelig forverring av livskvalitet og psykisk helse hos barn og unge. Vi har også en sterk bekymring for at det økte stresset fører til større risiko for omsorgssvikt og vold i familier som også hadde vanskeligheter før pandemien, sier Trommald.LES OGSÅMå konkurrere mot to coronakull: – Urettferdig

SYKEPLEIER-SJEFEN:

Lill Sverresdatter Larsen, lederen i Norsk Sykepleierforbund med doktorgrad i sykepleie, mener corona-strategien har vist seg effektiv, men at dårlig testkapasitet, manglende isolering av smittede og ressursknapphet i helsetjenesten har skapt problemer.

Hun sier at tiltakene har ført til at særlig barn og unge, utviklingshemmede, alvorlig psykisk syke og eldre har måttet leve under uforholdsmessig stor belastning og utrygghet.

– De er blitt frarøvet muligheter for sosialisering, med fare for forverring av deres mentale helse som resultat, sier Larsen.Senskader etter corona: – Kjenner ikke kroppen min igjenVolume 90%

Hun sier at usikkerheten og uforutsigbarheten tiltakene medfører er problematisk, og at det kan påvirke tilliten til myndighetene.

– Jeg tenker da på forslag som portforbud og beordring av helsepersonell som allerede arbeider langt mer enn vanlig, sier Larsen, som mener at myndighetene allerede nå må lage realistiske beredskapsplaner for en ny pandemi.

– Fordi den kommer.

LEGE-SJEFEN:

Marit Hermansen, president i Legeforeningen, sier at de støtter dagens strategi, men kaller corona en varslet katastrofe. Hun sier at Norge både kunne og burde vært bedre rustet, og at mangelen på beredskap førte til at vi måtte stenge ned samfunnet.

Hun peker også på at vaksineringen av helsepersonell går for sakte.

– Å prioritere utsatt helsepersonell handler om forsvarlighet, beskyttelse og trygghet samtidig som det er viktig av kapasitetshensyn, sier Hermansen.

JUSEKSPERTEN:

Hans Petter Graver, jusprofessor ved Det juridiske fakultet i Oslo, sier at tiltakene avviker fra den måten vi ellers håndterer risiko og kalkulerer kost-nytte.

– Under pandemien handler og begrunner myndighetene tiltakene hele tiden ut fra verstefallsanalyser, for eksempel når det gjelder smittefaren ved nye virusvarianter og konsekvenser for helsevesenet av mindre inngripende tiltak. Slik tenker vi ikke ellers, for eksempel når vi skal redusere ulykker i trafikken eller beskytte naturen mot inngrep eller belastninger.

Samtidig kalkuleres fordelene på en helt annen måte enn vi ellers gjør på helseområdet når vi skal prioritere medisinsk behandling for å redde liv, sier Graver. LES OGSÅDe vokter Norges coronastengte grenser

– Konsekvensene blir at tiltak for å bekjempe pandemien lett blir overordnet alle andre hensyn og rettigheter, som forsamlingsfriheten, retten til familieliv og privatliv og barn og unges rett til ikke å lide overlast.

Han mener regjeringen kunne vært mer åpne for å involvere de som blir berørt av tiltakene i utviklingen av tiltakene.

– I stedet trekker de på at samfunnet fungerer godt med en høy grad av tillit mellom folk og mellom myndigheter og befolkning. Dette lar seg gjøre en stund, men det er en fare for at fundamentet svekkes over tid.

ØKONOMIEKSPERTEN:

Torfinn Harding, økonomiprofessor ved Universitetet i Stavanger, sier det synes som om potensielle helseeffekter av corona prioriteres ekstremt høy i forhold til andre samfunnshensyn.

– Det mest problematiske er etter mitt syn manglende kunnskap om nytten av ulike smitteverntiltak i å redusere smitte og kostnaden til tiltakene i form av andre hensyn, som effekten på økonomien eller psykisk helse. Uten denne kunnskapen er det vanskelig å gjøre fornuftige avveininger, sier Harding.

Han peker på at myndighetenes kompensasjonsordning bare dekker noen typer tap, som fremstår noe vilkårlig.LES OGSÅHåper på resultater av norsk coronamedisin om kort tid

– Det blir fort slik at tap som er enkle å måle og som bæres av politisk sterke grupper blir kompensert, mens mindre synlige tap blant svakere grupper ikke blir kompensert, sier Harding.

Han sier videre at det er slående at regjeringen i liten grad har gjort analyser og avveininger tilgjengelige, slik at man kan forstå beslutninger som er tatt.

– En bør forsøke å sette tall på hva ting koster og hvilke positive effekter det kan ha for samfunnet.

OSLO-HELSESJEFEN:

Robert Steen (Ap), byråd for helse, eldre og innbyggertjenester i Oslo, mener at strategiene i det store og det hele fungerer. Han er derimot kritisk til vaksinestrategien.

– De områdene med høyest og vedvarende smittetrykk burde prioriteres. Hvis vi klarer å bli kvitt smitten der den har satt seg, vil hele landet tjene på det, sier Steen, og legger til at:

– Norge kommer ikke til å bli grønt hvis Oslo fortsetter å være på 197. plass i vaksinering.LES OGSÅØstlandskommuner krever ny vaksinestrategi

Han peker videre på at Oslos befolkning har båret den tyngste børen gjennom pandemien.

– På et tidspunkt er det en risiko folk sier nok er nok. Oslo har hatt sosial nedstengning siden begynnelsen av november, mens det er full fest i Hemsedal. Den grunnleggende rettsfølelsen blir utfordret, sier Steen.Publisert:Publisert: 17.02.21 kl. 10:21