Lege Heck: – Skremmende mangel på oppdatert kunnskap hos kolleger

31. august 2020

Av fastlege Andreas Johannes Heck

Jeg er fastlege med 27 år erfaring fra klinisk praksis, og min sønn studerer medisin. Vi kan bekrefte at leger lærer svært lite om betydningen av ernæring for biokjemi og immunsystem. Både den gang jeg studerte, og nå. Omtrent like lite som vi lærer om de betydelige helseeffektene av fysisk aktivitet. Jeg har ingen økonomiske interesser relatert til det jeg skriver.

Feil å støtte seg til det leger sier om ernæring

Disse temaene blir stemoderlig behandlet i noen få timer i løpet av medisinstudiet. Slik var det også på 80- og 90-tallet. Så å støtte seg til hva vi leger, «fagfolk, ekspertise», sier og kan om dette, slik journalister ofte gjør, er både naivt og direkte feil.

– Forbausende hvor lite interesse norske fagmiljøer i klinikk og ved universiteter viser for denne kunnskapen.

Forskningen rundt sammenhengen mellom mat, mikrobiom, biokjemi, endokrinologi og påvirkning av sentralt og perifert nervesystem er enorm i omfang og kvalitet de senere år. Det er de mest renommerte fagmiljøer i verden, og tidsskrifter som The cell, Nature, BMJ, Lancet m.fl. publiserer stadig mer om temaene.

Fellestrekk ved «moderne» sykdom

Det er oppløftende at nyere forskning, så fremt den ikke er påvirket av kommersielle interesser, finner grunnleggende fellesnevnere for en rekke somatiske og psykiske tilstander som globalt øker:

Diabetes 2
Nevrodegenerative sykdommer som Parkinson, MS, ALS, nevropatier, demens…
Revmatiske sykdommer som leddgikt, Lupus, Sarkoidose, Sklerodermi…
Hjerte-/karsykdommer
Autoimmune tilstander som inflammatoriske tarmsykdommer
De fleste typer kreft
Depresjon og angst
Mer alvorlige psykiske tilstander
Trolig hele autismespekteret

Kunnskapen er tilgjengelig

Det ser ikke ut til at ulike diagnosespesifikke behandlinger i form av medikamenter er egnet til å gjøre noe med de underliggende, utløsende årsakene.
Det finnes derimot en rekke faktorer vi kan påvirke, og som kan endre forløpet på alle de nevnte sykdomsgruppene i positiv retning. Dette ble beskrevet i en oppsiktsvekkende artikkel i Nature i 2019, der 22 av verdens ledene forskermiljøer gikk sammen om å belyse miljøbaserte sammenhenger. Her beskrives koblinger mellom livsstil, miljøfaktorer og (epi-)genetikk på den ene siden, og utvikling av de fleste kjente såkalt kroniske sykdommer på den andre. Konklusjon: De viktigste faktorer kan vi påvirke selv, dersom vi får nødvendig kunnskap og tar nødvendige valg.

Motstand

Det er forbausende og skuffende hvor lite interesse spesielt norske fagmiljøer både i klinikk og på universitetsnivå viser for denne kunnskapen. I en rekke faglige diskusjoner med kollegaer i førstelinje- og spesialisthelsetjenesten opplever jeg skremmende mangel på oppdatert kunnskap. Og nærmest motstand mot å sette seg inn i den. Kunnskapen er tilgjengelig for alle som kan og vil lese.
Forøvrig er det interessant at forskningen jeg sikter til er lite berørt av kommersielle motiver. Resultatene står ofte i direkte motsetning til hva som lar seg kommersialisere. Mye av kunnskapen kan nå brukes i form av konkrete, spesifikke råd og tiltak.