Det trengs sterke ord for å beskrive det myndighetene nå gjør med samfunnet

15. februar 2021

Anført av talsmennene Nakstad og Høie opplever vi nå det største overgrepet mot sivilbefolkningen siden 2. verdenskrig.

Kronikk av overlege Halvor Næss

Det er et overgrep som ikke står i forhold til den sykdommen som bekjempes. Sannsynligheten for å dø av covid dersom du smittes, er 1-3 promille. Sagt på en annen måte er sannsynligheten for å overleve covid 99,7 til 99,9 prosent. Dødeligheten er høyest for gamle og kronisk syke og så godt som fraværende hos friske unge.

I verste fall risikerer vi nedstengninger hver vinter når en ny influensaepidemi melder seg.

Det er ingen tegn til at myndighetene tar disse tallene inn over seg. Det synes tvert imot å være slik at det letes etter stadig nye påskudd for å stenge ned eller forlenge en nedstengning. Nye mutasjoner som kanskje øker dødeligheten med 30% blir brukt til å spre frykt. Tretti prosent økning betyr at en dødelighet på 1 promille øker til 1,3 promille. Dette bør avrundes til 1 promille, dvs. i praksis ingen forskjell.

Myndighetene kommer ikke til å innrømme at nedstengningene kun var skadelige.

To spørsmål høres stadig oftere:
– Når er vi tilbake til normal hverdag igjen?
– Kommer vi noen gang tilbake til normal hverdag igjen?
Det er vanskelig å se at myndighetene har noen strategi hvor normalisering er målet. Det er ingen målstrek. Jeg vil belyse dette med flere mulige scenarioer.

1. Nedstengninger virker, men vaksiner har kun marginal effekt

Myndighetene snakker daglig om kontroll av smittespredning. Og når smittetallet går ned, så skyldes det tiltakene som har lykkes å snu en eksponentiell vekst. Journalister og lokalpolitikere synes overbevist om at det er mulig å kontrollere smitten. Det er til nå meldt 65.000 smittede i Norge, ifølge FHI. Hvis vi tar med mørketall, har kanskje 200.000 vært smittet til nå (FHIs estimat er lavere). Det betyr at i løpet av ett år har fire prosent av befolkningen vært smittet. Med nåværende strategi hvor uunngåelige nye hotspots etterfølges av nedstengninger, vil det ta 10 til 20 år før flokkimmunitet er oppnådd dersom vaksiner har marginal effekt. Det vil ta kortere tid (5-10 år) dersom vaksine har moderat effekt. En slik strategi er åpenbart ikke bærekraftig for sivilsamfunnet.

2. Nedstengninger virker ikke, og vaksiner har marginal effekt

Dersom nedstengninger ikke virker eller har kun marginal effekt, så er nåværende strategi åpenbart skadelig. Fokusert beskyttelse av sårbare grupper er en mye bedre strategi. Det finnes nå mange empiriske studier av effekten av nedstengninger, og resultatene spriker. En rekke studier viser ingen eller kun marginal effekt av nedstengninger, mens studier som viser effekt, ofte er basert på datamodeller. Dersom nedstengninger ikke virker, er det sannsynlige utfallet at flokkimmunitet inntrer i løpet av ganske kort tid (i løpet av inneværende år) uansett hva myndighetene gjør eller manglende effekt av vaksine. Det er det naturlige forløp til luftveisvirus. Noen innrømmelse fra myndighetene av at nedstengninger ikke virker, kommer vi nok ikke til å oppleve.

3. Både vaksine og nedstengninger virker

Dersom vaksinen er effektiv, vil flokkimmunitet inntreffe i løpet av kort tid uansett effekten av nedstengningene. Myndighetene vil rose seg av å ha innført nedstengninger som begrenset smittespredning og dødsfall fram til vaksineringen kunne begynne. At utvikling av effektiv vaksine skulle gå så raskt som det gjorde eller at vaksine var mulig, var dog ikke forutsigbart.

4. Vaksine virker, men ikke nedstengninger

Effektiv vaksine vil bidra til flokkimmunitet i løpet av kort tid. Prisen vi har betalt er de betydelige kostnadene som nedstengningene har påført sivilsamfunnet. Myndighetene kommer ikke til å innrømme at nedstengningene kun var skadelige.

5. Nye mutasjoner

Virus muterer hele tiden så nye mutasjoner er uunngåelig. Hvis nåværende reaksjon på den engelske mutasjonen er en indikator, så vil ovenstående scenarioer gjenta seg og utfallet avhenger av om vaksine eller nedstengninger virker eller ikke virker mot nye mutasjoner. Forleden var det fire nye smittetilfeller av tusen testede i Bergen. I dag er Bergen mer nedstengt enn noensinne siden epidemiens begynnelse.

6. Den gamle hverdagen kommer ikke tilbake

Det er en historisk erfaring at innskrenkninger i befolkningens friheter bare delvis tilbakestilles når årsaken til innskrenkningene er borte. Det verste av ovenstående scenarioer for vår framtid er at nedstengninger virker, men vaksine har kun marginal effekt. Da er jeg redd at vi kommer til å bli berøvet for bevegelses- og forsamlingsfrihet i varierende grad i mange år. Dersom en vaksine er effektiv, vil vi oppleve flokkimmunitet i løpet av kort tid uavhengig av om nedstengninger virker eller ikke. En fare er at myndighetene tror at strategien med nedstengninger i påvente av vaksine også vil være den riktige ved framtidige epidemier, inkludert influensa. I verste fall risikerer vi nedstengninger hver vinter når en ny influensaepidemi melder seg. Med nye mutasjoner er alle scenarioer åpne for frihetsberøvelser.

Det er all grunn til å frykte at overgrep i varierende grad vil fortsette i årene som kommer, uansett utfall av koronaepidemien.

Siden mars i fjor har myndighetene påført sivilbefolkningen det største overgrepet siden 2. verdenskrig med mange ofre som følge. Det er all grunn til å frykte at overgrep i varierende grad vil fortsette i årene som kommer, uansett utfall av koronaepidemien. Hvis ikke befolkningen med fagfolk og journalister tar til motmæle og er kritiske til myndighetene.

Kronikken ble først publisert hos Resett.