Erna Solberg:Dette blir alvorlig. VG.

Erna Solberg er bekymret for dugnadsånden, fordi coronaen rammer så ulikt. Hun varsler mye hardere tiltak hvis vi mister kontroll på det britiske mutant-viruset.

Statsminister Erna Solberg (H) følger søndag kveld nøye med på situasjonen etter corona-utbruddet i Nordre Follo.

Hun er dypt bekymret for det nye, muterte britiske viruset.

Virusvarianten er mellom 50 og 70 prosent mer smittsomt enn corona-typen som har vært dominerende i Norge til nå.

– Hva tenkte du da du fikk beskjeden på fredag, om utbruddet i Nordre Follo?

– Jeg tenkte at dette blir alvorlig, dette blir vanskelig, sier Solberg.

Hun møtte søndag ettermiddag VG til et intervju i statsministerboligen.

Hun er bekymret for at både farene ved coronaviruset og belastningen med tiltakene er ulikt fordelt. Men hun tar ikke selvkritikk for at de åpnet opp for et eget testsystem for arbeidsinnvandrere i fjor.

– Hardere tiltak

Solberg sier til VG at de har innført strenge lokale tiltak tidlig, med et mål om å utrydde den muterte virusvarianten i Norge.

Alternativet er at tiltakene nasjonalt må bli mye hardere.

– Den tredje bølgen har en mye brattere smittekurve enn de foregående bølgene. I mange land er det nok i stor grad forårsaket av det muterte viruset, sier Solberg.LES OGSÅInnfører tiltak i 15 nye kommuner

– De har sluppet opp etter nedstengingsperioder og så har det eksplodert. Det er faren også i Norge: at vi kommer i en situasjon hvor vi har for mye av det nye viruset og tiltakene må bli mye hardere, sier hun og legger til:

– Selv om vi er på vei inn i en lysere tid med vaksinering, og hvor vi egentlig tenkte gradvis mer åpning, så må vi tenke på sterkere tiltak for å holde kontroll i innspurten, sier hun.

Hun peker på worst case-scenarioet: en betydelig spredning i samfunnet av mer smittsomme eller farligere britiske, sørafrikanske og latinamerikanske virusvarianter.

Ifølge Solberg er dette en av årsakene til at de utreder mulighetene til å innføre portforbud.

Men hun sier at de absolutt ikke har lyst å innføre det.

Hun sier samtidig at det finnes et knekkpunkt for når man eventuelt innfører mye strengere tiltak nasjonalt: Det vil være når kapasiteten i sykehusene bryter sammen.

Mange er slitne

– Nå er det veldig forskjellige tiltaksnivåer i Norge. Noen steder kan du gå ut og ta en øl til maten. I Oslo er det en veldig hard nedstenging. Er du bekymret for dugnadsånden?

– Ja, i en dugnad pleier vi å være likt med. Men vi er ikke likt med og det skyldes at vi ikke er likt rammet heller for øyeblikket.

– Jeg sa i min redegjørelse på mandag at 90 prosent av norsk næringsliv, hvis du måler i verdiskaping, går ganske bra, er ganske positive og har gode fremtidsutsikter. De siste 10 prosentene sysselsetter nesten 17–18 prosent. De har stått lenge i det og stått med stor usikkerhet i hele denne perioden.LES OGSÅDanskene analyserer 3000 virus i uken – Norge har klart 321 siden desember

Hun sier at folk rundt i hele Norge er både slitne og usikre, og at de rammes veldig ulikt både av sykdommen og kuren.

Solberg mener at de tøffe tiltakene har gått ekstra hardt utover barn og unge, unge voksne, folk i restaurantbransjen og reiselivet.

– Vi må tenke på at det er en veldig forskjell på belastningen. Den største belastningen tar de som ikke vet om de har en jobb. De som ikke vet om livsverket deres er der og de som er syke eller har mistet noen. Så kan resten av oss klage på at vi har mye å gjøre, sier hun.

– I mars var det en voldsom dugnadsånd. Folk stilte opp og nå skulle vi ta et krafttak. Merker du en skarpere tone mot tiltakene nå?

– Det er kanskje litt mer skarpere tone mot tiltakene. Det er særlig noen folk som opplever at de har måttet ta mye av belastningen og at det er vanskelig.

– I mars var det mer sånn at dette skal vi klare å komme gjennom. Nå er det kanskje litt mer sånn at dette er jeg lei og trøtt av. Men hvis du ser på målingene rundt oppslutning om tiltakene, så er den veldig høy.

Importsmitte

Helsedirektør Bjørn Guldvog sier søndag kveld på en pressekonferanse at importsmitte er blant det myndighetene er mest bekymret for nå, på grunn av det mer smittsomme britiske viruset.

Solberg sier at de økonomiske konsekvensene for norske arbeidsplasser hadde vært svært store hvis de ikke åpnet for arbeidsinnvandring i fjor.

–Det var ikke unntak for karantene. Det var et testsystem som var annerledes og bedriftene måtte sørge for smittevernet. Alle som kom som arbeidsinnvandrere har blitt testet. Ingen har kommet ut i noen jobb før de ble testet, sier hun.

Både Frp og Ap har kritisert regjeringen kraftig for importsmitten.LES OGSÅFHI om Nordre Follo-utbrudd: – Nesten det verste stedet vi kunne fått et slikt utbrudd

Hun understreker at systemet var tillitsbasert og at noen kan ha brutt karantenereglene.

– Spørsmålet er da: har det vært verdt det?

– Da må du samtidig si at det er det som er årsaken til smittespredning. Årsaken til at det har vært stor smitte i Norge har vært at folk ikke har fulgt smittevernreglene godt nok. At vi ikke har holdt god nok avstand. Det er da du får spredningen, sier Solberg.

Under angrep

Solberg-regjeringen har flere ganger i det siste blitt overkjørt av opposisjonen i Stortinget.

Aller sist på tirsdag, da de ble tvunget til å la kommuner åpne opp for skjenking, dersom smittetrykket var lavt.

– Blir corona-bekjempelsen politikk inn i valgåret?

– Alt fokus på ting myndigheter gjør blir del av en politisk diskusjon. Jeg opplever at store deler av dette har det vært ganske bred konsensus rundt hva vi har gjort. Jeg synes det norske politiske har stått godt sammen om disse tingene. Så tenker jeg at andre får vurdere om det blir politikk, sier Solberg.

– Jeg mener at det ikke er politikk. Det er håndtering av en situasjon. Det er ikke de politiske ulikheter eller ideologiske spørsmål som ligger i det, men jeg er forberedt at en regjerings håndtering av også en krise, vil være grunnlag for diskusjoner og spørsmål.

Kutt hos FHI

– Norge analyserer mange færre mutant-prøver enn Danmark. Camilla Stoltenberg ble spurt i dag og sier at hun ikke vet årsaken. Hun peker samtidig på kuttene FHI har hatt gjennom mange år på grunn av ABE-reformen. Hvordan reflekterer du rundt kuttene i FHI i dag?

– Så sto det også i den samme artikkelen at dette var frem til 2018, så gjorde de endringer i 2019 som gjorde at de la vekk noen gamle metoder, begynte å jobbe med andre tiltak og på andre måter, sier Solberg.

Hun sier at de har gått gjennom hvilke jobber både FHI, Helsedirektoratet og andre institutter skal ha og at det har ført til turbulens.

Regjeringen innførte i 2015 Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE-reformen), og har siden kuttet budsjettet til alle statlige virksomheter med 0,5 – 0,7 prosent årlig.

– Det har vært omlegginger i FHI. De har sluttet å gjøre noe av det de gjorde før og gjør mer av nye ting. De har gjort endringer. Det heter omstilling og det er riktig. Jeg leste hele artikkelen, ikke bare det ene avsnittet som hele venstresiden trykker rundt omkring på Twitter.

– Jeg mener at det ikke er det som er årsaken til at de ikke har full kapasitet på gensekvensering nå.De har sagt at de jobber med å få på plass en PCR-basert screening, som gjør at du kan teste for det muterte viruset med en gang. I tillegg vil de teste folk som er positive som kommer fra land som har høy frekvens av mutasjonen, sier hun.

– Rart

– Hvordan er det å være en Høyre-statsminister, som må gripe såpass inn i folks frihet?

– Nei, altså, for oss er det veldig rart. For å si det sånn, jeg er en Høyre-statsminister som må stenge polet. Det var ikke det jeg hadde trodd. Vi gikk jo til valg for å få noen flere handledager på polet og fikk til det. Det er ikke polet som er viktigst, men det at du har gått inn og sagt at folk ikke får ha besøk hjemme, sier hun og legger til:

– Samtidig, så er det sånn at de ofrene mange av oss gjør er mindre enn de ofrene som de folkene som har blitt alvorlig syke eller kanskje har mistet jobben sin. Det må vi tenke gjennom. Og de som har psykiske utfordringer. Det vi leter mest etter er de gode tiltakene.

– Hold ut

Beskjeden fra statsminister Solberg er klar:

– Det er at folk må holde ut. Vi ser jo lyspunktene med vaksineringen. Vi ser mulighetene for at vi skal komme ut av dette. Men vi har nå en usikker situasjon: så vi må følge rådene, være mer i ro, passe på å ikke møte for mange. Og selv om du nå bor på et sted hvor de har åpnet opp for at du kan gå på bar eller spise noe og få noe og drikke, så er det viktig å passe på at vi holder smitten ned.

– Og de som er utrolig lei da?

– Da må du bare lete litt etter din egen indre styrke til å tåle litt. Tenk at det er en maraton og at du er på den siste 10-kilometeren. Da har du vondt i beina og er sur alle steder. Men det gjelder å finne veien frem.

– Du da: har du vondt i beina og er lei?

– Dette er selvfølgelig en situasjon man ikke ønsker å være i som statsminister. Og at det varer så lenge. Men samtidig så mener jeg at man må løse oppgavene man får.

Publisert:Publisert: 24.01.21 kl. 22:28Oppdatert: 25.01.21 kl. 00:00