Global Mind Control – naziparagrafen i norsk psykiatrilovgivning

av MAARIT M. HANSSEN07. 01. 201617 minutter lesetid

Global Mind Control – naziparagrafen i norsk psykiatrilovgivning. Del 1.

Jeg ønsker å publisere, i deler, i Nyhetsspeilet i løpet av året 2016 et tidligere upublisert bokmanuskript om global mind control og psykiatri. Mitt håp er, at dette manuskriptet kan være med på å gi innsikt i tema for de av leserne, som har lite eller ingen kunnskap om mind control og dets relasjoner til psykiatrien samt bakke opp de av leserne, som har egne erfaringer om temaet.

Innhold
Forord
Introduksjon
1. Demenssykdom – «de opprinnelig gale»
2. Hekseforfølgelser
3. Eugenikk
4. Den tyske hjerneforskningen under krigen
5. Operasjon Paperclip
6. Manhattan prosjektet
7. MK – Ultra
8. Historien om «schizofreni» – stress , frykt og traumer brukt som våpen
9. Psykofarmaka – kjemisk lobotomering
10. Trussel mot rikets sikkerhet
11. Elektromagnetisk krigføring mot sinnet
12. «Den endelige løsningen» – NWO og fangeleirer
13. Verdenssosialisme – bort med familie
14. Massegrav på Ris kirkegård i Oslo
15. Naziparagrafen i norsk lov om psykiatrisk behandling
16. Global mind control
17. Psykiatrien har ingen fremtid!
18. Hva kan gjøres – menneskerettigheter
19. Er en revolusjon løsningen?
Til slutt

Hvert menneske har sin historie. Noen av oss husker godt sitt liv mens andre husker litt mindre. De som husker godt er heldige, fordi de kan føle at de har en historie å fortelle, hvis noen er villig til å høre på. De som ikke husker så godt kan ha en følelse av historieløshet. Som oftest er det den tidlige barndommen at en har glemt og en har ikke hatt nære slektninger, som kan hjelpe til å huske.

EMP – bok 2015 handler om psykiatri og mind control og teknologien bak disse. Det har gått snart 65 år siden CIA, den amerikanske etterretningsorganisasjonen, begynte å eksperimentere i hemmelighet med mind control, først ved hjelp av narkotiske stoffer og senere med elektromagnetisk teknologi. Psykiatrien i dag er tuftet på kjemiske stoffer iblandet med elektromagnetiske bølger i all hemmelighet og muligens luftforurensning med så kalte chemtrails, fly-sporer, hvor store geografiske områder blir forgiftet med metallet aluminium og det kjemiske stoffet barium i nanostørrelser.

Ofre av denne virksomheten har i dag store psykiske og fysiske helseproblemer. Det offentlige helsevesenet skjønner ikke eller forholder seg likegyldig til årsaker av disse problemer hos folk.

Det dreier seg om globaliseringen av det psykiske helsevesenet (globalisert diagnosesystem DSM) og makten til legemiddelindustrien hvor militære mørkemenn fungerer som løpegutter for den delen av pengemakt, som tjener penger på denne industrien.

Det er mitt håp at denne boken klarer å ta opp de verste konsekvenser av denne globale og hemmelige politikken, slik at ofre kan på en bedre måte beskytte seg selv og sin familie.

Maarit M. Hanssen
Kobbervikdalen
20. januar 2015

Forord

Denne boken ble «skrevet» bare på 24 timer, i løpet av en januar helg, fordi jeg hadde rikelig med stoff lagret på PCn, som jeg har samlet helt siden jeg skrev den siste setningen på min første bok i EMP-serien, «Tors hammer», i mai 2008. Redigeringen av stoffet denne gangen tok ca. 14 dager takket være hjelpen av min ektemanns, systemkonsulent John Christian Hanssens, kunnskaper om databehandling. Selv er jeg helt hjelpeløs ved minste problem med PC. Jeg er en slik «plug&play»-type, som tror, at alt fungerer knirkefritt bare strømmen er på på maskinen. Jeg har også hatt det litt travelt for å bli ferdig med redigeringen hurtigst mulig for å narre klandestine krefter, som alltid lurer i kulisser for å hacke PCn og forstyrre arbeidet. Jeg vil også takke min datter, medisinsk antropolog Hanna Mantila for innsikt i psykiatrien (i Hongkong og fastlands Kina) og verdifulle råd gjennom diskusjoner om bokens tema. Hun har også oversatt fra engelsk til norsk dokumentet «Organisasjonen», som er skrevet av Dr. Rauni-Leena Luukanen-Kilde, i kapittel 12. «Den endelige løsning-NWO og fangeleirer». Dokumentet er hermed publisert i denne bok for første gang på norsk.

Det, som jeg har lært av min datter er også et viktig prinsipp i buddhisme: hvis du har et problem vær så snill og ikke skyv det over til andre, gjør selv noe med det! Jeg vil også takke mine Facebook-venner og venner på andre internett-fora som et ning-nettsted «Lyset fra Nord» og dette stedets administrator «Singoalla» for inspirasjon. Hun gjentar ofte, at mind control kan ramme en og hver av oss.

Gode ressurser har også vært Aschehoug og Gyldendals Store Norske leksikon fra 1984, som jeg, som alenemor med dårlig økonomi kjøpte på avbetaling fra en dørselger mens jeg sammen med min datter bodde og arbeidet i Vardø i Finnmark, det østligste Norge. Selvfølgelig har også Googles søke-, og oversettelsesfunksjoner vært en god ressurs i arbeidet.

I søken etter «sannhet» har jeg brukt Hegels dialektikk: problem (tese) – respons (antitese) – løsning (syntese). Tese (problem) fører til utviklingen av en antitese (respons) og kampen mellom disse fører til syntese (løsning). Avsløringen av denne modellen i tenkning og politikk hos etablissementet, elite, åpenbarer seg i «sannhet». Man må «lese» eliten slik «djevelen leser Bibelen» med andre ord!

Som jeg også skrev i «Tors hammer. Geofysiske våpen, en realitet eller science-fiction? HAARP i Norge», så haster det å få ut informasjon om vårt nye tema. Denne gangen gjelder det rop om hjelp fra ofre for mind control, tankekontroll. De fleste ofrene til tankekontroll har engasjert seg sterkt på problemet og tørster etter kunnskap om teknologien bak torturen, om menneskerettigheter og kanaler i statsadministrasjonen. Hvor skal jeg sende min protest og anmeldelse? Hvem skal jeg henvende meg til i min nød, når helsevesenet har bare èn løsning, en falsk psykiatrisk diagnose. Hvem kan hjelpe meg? Disse spørsmål blir nærmere drøftet i bokens siste kapittel «Er en revolusjon løsningen?»

***

Etter at mor og far hadde giftet seg den 25. august 1948 brukte de monogrammet EMP i dekktøy og lintøy. E for min mors fornavn, M for felles etternavn og P for min fars fornavn. Jeg har fremdeles en kakespade med monogrammet inngravert fra deres bryllup. Deres ekteskap ble knust av utenforstående krefter og påvirkning, og de ble skilt når jeg var 3 år gammel. De gikk hver sin vei og traff aldri mer hverandre. Ved skjebnens ironi er EMP agronym for elektromagnetisk puls.

I 1995, bare noen få uker etter at jeg og min mann hadde giftet oss etter 10 års samboerskap, døde begge av mine foreldre plutselig og uventet i løpet av bare noen ukers mellomrom, begge i relativt ung alder og i full aktivitet uten alvorlige sykdommer.

Det inntrufne var merkelig sammentreff. Mine foreldre hadde vært skilt og hadde ikke truffet hverandre eller hatt kontakt med hverandre på nøyaktig 40 år, når døden hentet dem på hver sin kant. Min mor døde først. Hun hadde følt seg kvalm og hadde måttet kaste opp. Etterpå hadde hun følt svakhet og hadde lagt seg for å sove. Hun våknet aldri. Hun ble begravd den 2. september. Når vi hadde begravelsessamvær etterpå, og satt og drakk kaffe, gjorde et jagerfly en lav flyving rett over huset.

Min mor ble bare 65 år gammel. Dette var i Vaasa i Finland. Min far hadde reist til hytte sent i oktober bare noen uker etterpå. Han kom aldri tilbake. Han ble funnet liggende på ryggen fullt påkledd på plenen i fjæra med en lommelykt i hånden. Legen fant ikke ut av dødsårsaken. Jeg har lest hans dødsattest. Han ble bare 67 år gammel og ble begravd den 11. november, 11.11, klokken 11. Tallet 11 er et guddommelig tall og blir også brukt som en kode av frimurere og andre hemmelige organisasjoner. Dette var i Finland noen mil sør for Oulu (Uleåborg). Samme dag som min far døde, lå jeg uvitende om det inntrufne på operasjonsbordet i Kirkenes sykehus i Finnmark. På grunn av operasjonen ble jeg forhindret i å kunne delta i begravelsen. Jeg har følt det merkelig, det som skjedde med mor og far rett etter at jeg og min mann hadde feiret vårt bryllup.

I 1995 var HAARP – anlegg (High Frequency Active Auroral Research Program) i Alaska i USA operativ i tillegg til de allerede operative og eldre EISCAT – anleggene i Troms, Svalbard, Kiruna i Sverige og Sodankylä i Finland fra 1980-tallet og SURA – anlegg i Russland fra enda tidligere, muligens fra 1970-tallet. Jeg er nokså sikker på at mor og far ble drept med hjelp av hemmelig elektromagnetisk våpen.

«HAARP»refererer både til teknologien og organisasjonen. Programmet studerer offisielt m.a.o. nordlys ved hjelp av høyfrekvent radiostråling og eies for det meste av den sjømilitære sektoren av den amerikanske regjering. Det er den sjømilitære sektoren som leder og fører krigene i utlandet hvor den amerikanske regjeringen er involvert i, U.S. Marine.

Allerede fra og med 1993 er temaet rundt HAARP og dens teknologi blant de mest underrapporterte tema i nyhetsbilder i media verden rundt. Fenomenet kalles for ” Project Censored ”, det sensurerte prosjekt. I Norge er tendensen det samme rundt Norges egen haarp, EISCAT. Les min artikkel om HAARP i Norge.

Hva har en vanlig familiefar og mor behov for å vite? Jeg mener det kan være alt som dreier seg om deres liv , samfunnsdeltakelse, kultur og utenlandsreiser, liv og helse, trygghet og sikkerhet for hjem og familie, skole og arbeid. Beskyttelsen av frihet til å ytre seg i det åpne rom ved hjelp av informasjon fra åpne kilder.

Skoler må, i hvert fall på videregående nivå, lære opp elever, som fordyper seg i realfag, og som samfunnet, også det norske samfunnet for øvrig, har skrikende behov for, for å lære elevene hva som er rett og hva som er galt bruk av vitenskap. Det må presiseres for disse elever, at for eksempel Albert Einstein tok avstand fra atomvåpenprogrammet, ved hjelp av to håndskrevne brev til president Eisenhower. Einstein gikk så langt som å erklære seg som pasifist, en som nekter å bruke våpen. Men de militære så sitt snitt og vant og satt umiddelbart i gang programmet Project Manhattan, atomprogrammet. Programmet bar sterk grad av hemmelighet og den amerikanske staten må enda i dag betale store erstatninger for de titusenvis av uvitende sivile, som mistet sin helse i diverse tester av radioaktivitet rundt test-områder på sjø, land og luft for femti år siden.

Vi har behov for å vite i forkant om hva som er planlagt og hva som har blitt tenkt virkelig vil bli gjort , hva er risikoen og er vi beskyttet. I hver situasjon, i hver åndedrag, har vi i det minste illusjoner om en framtid, at det er mulig, at livet fortsetter også hos lille meg og min familie. Det kalles for optimisme og håp.

Dessverre er trenden i nyhetsformidlingen hos ledende media i Norge å produsere mest mulig pessimisme og håpløshet hos folk. Jeg beklager, men jeg er blant dem, som føler det slik. Snart vil folk avreagere ved å la være å kjøpe disse avisene. Folk kjøper og abonnerer mer og mer utenlandske kvalitetsaviser og magasiner. Det norske språk som nyhetsmidler svinner hen.

Introduksjon

En sensommerdag i midten av august i 1995 gikk min mor til kjøkkenskapet for å ta sin dose av kveldsmedisinen, slik hun hadde gjort de siste 35 årene, nesten på dagen. Hun skyllte ned de to hvite tabletter med et halvt glass vann. Hun leste i emballasjen ; 42 mg lithium per tablett. Min mor var meget kjapp i hoderegning og raskt regnet hun ut, at hun i løpet av disse 35 årene hadde spist nesten 2,2 kilo lithium mineral. Hun hadde lest i et dameblad at lithium var metall akkurat som kvikksølv, som akkumulerer i kroppen og kunne gi symptomer på forgiftning. I hennes lille kropp hadde det vært i omløp over to kilo giftig metall. Dette skulle hun få snakket om med Maarit, datteren, som er sykepleier. Til doktor ville hun ikke si et ord. Han ville bare misforstå og øke dosen.

Henry og mor hadde kokt kjøttsuppe av ferskt kjøtt og grønnsaker til middag. Mor følte seg uvel. Var det noe med maten kanskje. Til slutt måtte mor på badet for å kaste opp. Hun følte seg litt bedre, men ble veldig trøtt og hun gikk for å legge seg, enda det var tidlig på kvelden. Hun sovnet momentant. Halv ti tiden gikk Henry for å se etter henne, men det var ikke lenge liv i mor. Hun hadde sovnet inn.

Andre september reiste jeg og broren til Vaasa for å begrave moren. Det var 40 år siden hun og far hadde gått fra hverandre. 40 år siden den siste badstubad med hele den lille familien. Jeg gråt hemningsløst i begravelsen. Det føltes så meningsløst og så uendelig urettferdig. Presten sa, at moren ” hadde måttet lære seg å leve ” etter den vanskelige tiden med separasjonen og skilsmissen. Bare noen uker senere døde far. Nå hadde jeg ikke noen av dem. Jeg hadde mistet dem begge i løpet av noen få uker på høsten 1995.

Min mor fikk depresjon og angst etter at jeg ble født. Det førte til at hun mistet brystmelken etter fødselen og jeg ble matet med morsmelkerstatning, som hadde nettopp kommet på markedet og som mor måtte gå til apoteket for å få kjøpt. Jeg fikk dermed en kjemisk kikk raskt etter fødselen, men jeg ville ikke ha overlevd ellers. Mor plagdes veldig med stress og angst, spesielt etter separasjonen, og hun og far laget en kontrakt som sa at jeg og broren skulle bo hos faren mot at vi fikk lov til å ta den utdanningen vi ønsket.

Jeg var 4 år gammel når far giftet seg på nytt og jeg fikk en ny familie. Først når jeg var 18 år gammel traff jeg min mor på nytt. Hun hadde mye å fortelle til meg men hun hadde alltid vært stille for seg og det ble slik at hun ble mest for seg selv når jeg var på besøk hos henne. Men hun var flink til å skrive og på sommeren 1981 gav hun til meg 7 hefter av sine dagbøker. Ved hjelp av disse bøkene fikk jeg rekonstruert mine barneår mens broren og meg enda levde sammen med henne etter separasjonen. Uten disse bøkene hadde jeg ikke kunnet huske så mye av de tidligste årene mine. Mor gav meg også 3500 finske mark i tilfelle jeg skulle noen sinne gi ut noe av det hun skrev i sine dagbøker. Jeg har pengene fortsatt spart på en konto. Mors dagbøker har inspirert meg til å skrive EMP-bøkene og jeg lurer på om jeg skal bruke pengene for utgivelser av dem.

”The American Psychiatric association Committee on nomenclature and Statistics developed a variant of the ICD-6 that was published in 1952 as the first edition of the Diagnostic and Statistical Manual:Mental Disorders ( DSM-I ). DSM-I contained a glossary of descriptions of the diagnostic categories and was the first official manual of mental disorders to focus on clinical utility. The use of the term reaction throughout DSM-I reflected the influence of Adolf Meyer`s psychobiological view that mental disorders represented reactions of the personality to psychological, social, and biological factors ”. ( kilde:DSM-IV )

Den sveitsisk fødte doktoren Adolf Mayer ( 1866-1950 ) er grunnlegger for den nyere tids psykiatri, som har utviklet seg i de forente stater, USA, siden forrige århundreskiftet og opp til 1950-årene. USA er et forbilde for globalisert psykiatri og mind control.

Mayer grunnla ” den moderne psykiatriens ” diagnostiseringssystem ved å gå gjennom tusenvis av pasienthistorier fra de store psykiatriske sykehus i Europa og i USA. Hans arbeid kulminerte seg i den første samlingen og systematiseringen av psykiatriske diagnoser i DSM 1 i 1952. DSM står for ” Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders ”, håndbok for mentale sykdommer.

Det er den amerikanske psykiatriforening APA (American Psychiatric Association), som står for utgivelsen av denne håndboken. DSM er oversatt til titalls av ulike språk og brukes av leger verden over for å klassifisere og sette diagnoser på mentale sykdommer. Adolf Mayer fant ut kriteriene for diagnoser for to hoveddiagnoser innen psykiatri, dementia praecox ( senere «schizofreni» ) og manisk depressiv sykdom. Disse to hoveddiagnoser danner grunnlag for å se forskjeller innen andre typer av psykiske sykdommer.

DSM ansees å være en slags ” bibel ” innen psykiatri i mange land, først og fremst i vestlige land. DSM har spilt en hovedrolle i mange menneskers liv og fremtid, når disse har fått statsfestet og stigmatisert sine liv etter denne håndboken. Men DSM er ikke først og fremst håndbok for behandlingen av psykiske lidelser. Det er det andre som står for innen faget. I Norge bestemmes behandlingen av pasienter av overlegers forgodtbefinnende innen psykiatriske institusjoner og åpen omsorg.

Det foregår også misbruk av psykiatri innen statlige mer eller mindre hemmelige institusjoner, mest innen militæret, innen det militære faget, som kalles for psykologisk krigføring. DSM-håndbok blir misbrukt av de hemmelige tjenester innen det sivile samfunn og de militære for å sette psykiatriske diagnoser på i deres øyne brysomme mennesker, som kommer for nær skjulte sannheter som ikke tåler dagens lys, innen deres virkeområde. Den samme skjebne møter ofte aktivister innen miljø, ufoer, menneskerettigheter og fred. DSM brukes i Norge og i store deler ellers i Europa kun i forskningen. Norske leger og psykologer bruker ICD-10 manualen. Den internasjonale statistiske klassifikasjonen av sykdommer og beslektede helseproblemer, 10. revisjon-2015, Verdens helseorganisasjon WHO. DSM derimot har kommet med den 5. revisjonen siden 1952.

Denne boken handler også om den hemmelige etterretningstjenestens metoder, som misbruker det fra før av litt hemmelige og skyggeaktige psykiatriske helsevesen verden over og i Norge. De norske hemmelige tjenester innen sivil samfunn og det militære får regelmessig opplæring hos de store og mer kjente amerikanske storebrødre CIA (Central Intelligence Agency) og Pentagon, det amerikanske forsvarsdepartementet, i tillegg hos NATO. For et vanlig offer i Norge er det ikke godt å se forskjellen. En kidnapping, en tvangsinnleggelse, som blir gjort av en norsk tjenestemann, kan være en del av en amerikansk hemmelig operasjon. Båndene er så tette mellom de to land.

I denne boken er det også en kort historie om kidnapping av meg selv, som etter en strabasiøs tur gjennom Drammens nattlige gater endte opp (og slik personen, meg, på forhånd egentlig hadde håpet på på grunn av forarbeidet, research, til boken ) i en frivillig innleggelse i psykiatrisk akutt avdeling i det gamle og skremmende Lier sykehus, hvor pasienter ble dopet ned med det narkotiske illegale stoffet LSD i ulovlige menneskeeksperimenter på 1960-tallet. LSD ble mer eller mindre illegalt levert til psykiatriske sykehus bl.a. i Norge til Lier sykehus og Modum bad av CIA, den amerikanske etterretningstjenesten.

(Flere deler vil bli publisert).