Gikk du glipp av disse skyene? Synd, de kommer neppe igjen med det første

Himmelen utenfor Bergen var i går prydet av skruelignende skyer. Himmelfenomenet er svært sjeldent, ifølge meteorolog.

Magnus Laundal– JournalistJournalist

Publisert i dag kl. 11:44 Oppdatert for 10 timer siden

Saken oppsummert

Vis mindre

• Sjeldne skruelignende skyer, kjent som Kelvin-Helmoltz skyer, ble observert over Bergen.
• Skyene oppstår når ulike luftlag med forskjellig fart eller retning møtes, og fuktige partikler skaper det som ser ut som skruer på himmelen.
• For at slike skyer skal kunne oppstå kreves det høytrykk, men det kan ikke være for tørt, og det krever helt riktige vindforhold.
• Meteorolog Magnus Haukeland tror det kan gå flere år før man får sjansen til å se slike skyer igjen.
• Skyene er svært sjeldne og Haukeland har selv aldri sett dem før.
• Skyene er oppkalt etter irsk-skotske William Thomson, også kjent som Lord Kelvin, som var professor i fysikk og jobbet mye med termodynamikk.
Oppsummeringen er laget av en KI-tjeneste fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av NRKs journalister før publisering.

NRK fikk tirsdag kveld flere tips med bilder av noen svært spesielle skyer.

Rett før solnedgang tittet Eira Tapio Gaare opp på himmelen, og kunne knapt tro sine egne øyne.

– Vi så opp og tenkte «oi, ok. Det ser ut som bagetter på himmelen?»

Og det er ikke særlig ofte fransklignende bakervarer dukker opp på himmelen.

Magnus Haukeland, statsmeteorolog, forteller om de såkalte Kelvin-Helmholtz skyene.

– De var veldig spesielle i går. Jeg har ikke sett de sånn før tror jeg, at de er så «korketrekkere».

Slik oppstår skyene

Meteorologen forklarer at skyene trolig oppsto fordi det var ulike luftlag med forskjellig fart eller retning som møttes.

– Når de møtes kan dette skje, at det ser ut som bølger i luften.

Det er fuktig partikler som skaper skyene, som gjør at vi ser det som ser ut som skruer på himmelen.

Meteorolog Haukeland tror det kan gå flere år før du får sjansen til å se slike skyer igjen.

– Hvor sjeldent er det?

– Det har jeg ikke tall på, men jeg har ikke sett det før.

– Veldig sjeldent?

– Ja.

– Kan vi si at de har en skrue løs, disse skyene?

– Det kan godt hende.

For at skyene skal kunne synes presiserer eksperten at en bør ha blå himmel.

– Det trengs høytrykk, men det kan ikke vært for tørt heller. Også krever det helt riktige vindforhold.

Oppkalt etter Lord Kelvin

Irsk-skotske William Thomson (1824–1907) var professor i fysikk og jobbet mye med termodynamikk.

Det ringer kanskje en bjelle når du hører snakk om vær og kelvin?

Vel, det er nok fordi kelvin-skalaen er en standardisert måleenhet for temperatur.

Den definerer nedre fysisk mulige temperaturgrense, som er – 273 grader celsius.

Thomson ble i 1892 baron og tok navnet lord Kelvin, etter en elv som renner gjennom universitetsområde i Glasgow, skal vi tro Store norske leksikon.

Herman von Helmholtz regnes som den fremste tyske naturforskeren i siste halvdel av 1800-tallet.

Publisert i dag kl. 11:44 Oppdatert for 10 timer siden