Finansministeren vil gjerne fortsette i jobben etter valget, og helst få med de andre partiene på skatteforlik.
Publisert:
Oppdatert i dag 11:36
- Kopier lenke
- Del på Facebook
- Del med e-post
«Kan jeg få et bilde?».
Svært begrenset forskning, utført av E24, viser at dette var den mest uttalte setningen i Haugesund fredag.
Da var finansminister Jens Stoltenberg på besøk.
På programmet sto blant annet markering av Hydros største investering på 10 år: Nytt trådstøperi på Karmøy.
Industrihallen er full av Hydro-arbeidere i verneutstyr, og finansministeren mimrer tilbake til da han første gang ble sendt hit for å lære om industri og norsk verdiskaping – da som nærings- og energiminister i Gro Harlem Brundtlands tredje regjering.
– Det er hyggelig å være tilbake her på verftet, nei verket, sier Stoltenberg, før han får klippe over en aluminiumstråd med elektrisk saks.
Så: Bilder, bilder, bilder, håndtrykk, lokale pølser (de legendariske Karmøy-pølsene «Kanutta», ifølge Haugesunds-fotografen), kake, bilder.Les på E24+Den nye nei-siden
Ingen andre planer enn politikk
Finansministeren er godt fornøyd med å være ute på tur i Norge igjen, forteller han da han møter E24 til intervju.
– Jeg har gjort det i mange tiår før jeg dro til Nato, så har jeg vært mer enn 10 år borte fra det. Jeg liker å treffe folk, og å besøke både industriarbeidsplasser og akademiske institusjoner, sier han.
Helst er det dette han vil fortsette med, også etter valget, hvis det blir fire nye år for statsminister Jonas Gahr Støre.
– Jeg går til valg for å få regjeringen gjenvalgt og fortsette i norsk politikk. Så er det velgerne som bestemmer, sier Stoltenberg.
– Men jeg har ingen andre planer. Jeg trives i Finansdepartementet.
– Ikke et vondt ord om den gjengen
På Høyskolen på Vestlandet er auditoriet fylt til randen for finansministerens foredrag om norsk økonomi.
Stoltenberg viser frem grafer, forklarer hvorfor arbeidskraft blir en knappere og knappere ressurs, og peker mot kurven som viser vekst i delen av befolkningen som er over 75 år frem mot 2050 – den eneste delen av befolkningen som vil vokse.
– Ikke et vondt ord om den gjengen, men de er ikke de mest produktive, hverken på fabrikken eller i senga, sier Stoltenberg lattermildt, til rungende latter fra salen.
Studentene følger opp foredraget med spørsmål om alt fra sikkerhetspolitikk til studielån. En eldre publikummer tar ordet for å takke finansministeren for at han er tilbake.
Så: Bilder, bilder, TV-intervju, håndtrykk, bilder, bilder, bilder.
Skattekommisjonen: – Synd
Med bare et revidert budsjett mellom utnevnelsen og stortingsvalget, er det ikke mye politikk-endring finansministeren rekker å gjennomføre.
Håpet om en ny skattekommisjon lever fortsatt, selv om Stoltenberg helst skulle ønske at den ble satt i gang nå. Det har alle partier bortsett fra Rødt og MDG avvist blankt.
Han stusser fortsatt over opposisjonens begrunnelse om at det kommer for tett på valget.
– Jeg mener det haster. Jeg synes det er underlig at man ikke er villige til å diskutere en kommisjon siden det er valgår, for det har vi gjort før, sier Stoltenberg, og viser til pensjonskommisjonen i 2001.
– Opposisjonen har vel rett i at spørsmål om skatt ville blitt besvart med at «det jobber skattekommisjonen med»? Skatt hadde forsvunnet som valgkampsak?
– Jeg er helt sikker på at både Frp, Høyre og Ap ville være interessert i å diskutere skattenivå. Og en kommisjon vil ikke kunne gi svar på hva som er riktig skattenivå, men kanskje hva som er riktig balanse mellom ulike skattetyper, sier Stoltenberg.
– Vi har hatt forlik om skatt mange ganger før, og diskutert skatt likevel.
Ingen skatteendringer før valget
Formuesskatten er en av de største valgkampsakene for opposisjonen.
Frp, Høyre og Venstres siste argument for å kutte i denne, er at det vil øke skatteinntektene til staten ved å stimulere til mer verdiskaping.
Med det har «Lafferkurven» fått ny relevans – en graf som viser teoretisk sammenheng mellom skattenivå og skatteinntekter.Les ogsåSkyter ned Høyres skatteargument: – Merkelig
Helst vil man være på venstre siden av knekkpunktet i kurven, der skattene er så høye at skatteinntektene faller dersom skattesatsene reduseres.
– Det er flere tiår siden vi lærte om Lafferkurven på universitetet, da lærte vi også at Norge helt klart var til venstre for toppunktet. Det var få på Blindern på 80-tallet som hadde tro på at reduserte skattesatser ga økte skatteinntekter.
– Hvor mener du vi er på Lafferkurven nå?
– Jeg vet ikke hvor meningsfylt det er å bruke den som målestokk. Men det er veldokumentert at lavere skatt gir lavere skatteinntekter, sier Stoltenberg.
Han påpeker at nær sagt alle skatter har en kostnad for samfunnet, og den som betaler skatten.
– Den kostnaden må veies opp mot det man får igjen, som er finansiering av helse, forsvar, skole og mange andre ting. Og at det er et virkemiddel for utjevning av forskjeller.
Finansministeren viser til foredraget sitt, og trekker frem en ting han mener forsvinner i skattedebatten:
– Sammenhengen med å skape og dele går begge veier. Vi må skape for å ha noe å fordele, men er vi gode til å fordele, blir vi også bedre til å skape. Samfunn med høy grad av likhet, hvor det er høy arbeidsdeltagelse, der alle får god utdanning, er også produktive samfunn.
Stoltenberg har åpnet for å diskutere nivået på samtlige skatter – også formuesskatten, dersom det blir satt ned en skattekommisjon.
Men mot landsmøtet i april, er foreløpig det eneste signalet fra Arbeiderpartiet det totale skatte- og avgiftsnivået skal fryses på dagens nivå. Om én skatt eller avgift skal opp, må en annen ned.
– Det er begrenset hva man får gjort i et revidert budsjett. Skattesatser endres ikke midt i året. Skatt er noe som vedtas i budsjettene, og det kommer ikke før etter valget.
Publisert:
Publisert: 22. mars 2025 09:24
Oppdatert: 22. mars 2025 11:36
- Kopier lenke
- Del på Facebook
- Del med e-post
+ There are no comments
Add yours