Europa vakler – Norge må ta grep – Geoengineering Norway

Hvis vi ikke handler nå, kan vi om noen år stå alene – og da kan det allerede være for sent.

NORDISK ALLIANSE: Sammen er vi sterkere – men er det nok? Illustrasjonsfoto av svenske styrker under Cold Response i 2022.Foto: Krister Sørbø, Forsvarets forumKjetil Lycke BodalTidligere marineoffiser

Publisert 08.03.2025 – 06:00

KOMMENTAR FRA RED SENERE.

Del på Facebook Del på Twitter Del på LinkedIn Del på e-post

Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
Send inn kronikker og debattinnlegg til Forsvarets forum her.

Europa står overfor sin største sikkerhetspolitiske utfordring siden andre verdenskrig. Russlands invasjon av Ukraina har vist at krig igjen er en realitet på kontinentet, og at europeiske demokratier ikke kan ta stabilitet for gitt.

Norge har i flere tiår basert sin forsvarspolitikk på Nato-samarbeidet og en solid amerikansk sikkerhetsgaranti.

Men med Donald Trump tilbake i Det hvite hus er denne garantien mer usikker enn noensinne. Under hans første periode truet han med å trekke USA ut av Nato – hva skjer nå?

Samtidig er Europas forsvar fortsatt fragmentert. Til tross for økte forsvarsbudsjetter mangler vi en samlet strategi for langsiktig sikkerhet. Norges forsvar er styrket de siste årene, men vi har fortsatt for lite personell, utilstrekkelig luftvern og en forsvarsindustri som ikke er tilpasset moderne trusler.

Bør vi ta en ny EU-debatt?

Spørsmålet er ikke lenger om vi må handle, men hvordan. Skal vi styrke vår posisjon i Nato, satse på en nordisk forsvarsallianse, eller knytte oss tettere til EUs forsvarsintegrasjon?

KRONIKK

Et åpent brev til forsvarsministeren

Valgene vi tar nå vil avgjøre vår sikkerhet i tiårene som kommer. Tiden for å vente er over – Norge må ta grep.

For Norge betyr dette at vi må revurdere vår sikkerhetspolitiske strategi. Kan vi stole på at Nato vil fungere slik vi er vant til? Eller må vi søke tettere samarbeid med EU og de nordiske landene?

Norges deltakelse i European Defence Fund (EDF) og EU-programmet PESCO (Permanent Structured Cooperation) viser at vi allerede beveger oss i retning av et sterkere europeisk forsvarssamarbeid.

Men dette reiser også et større spørsmål: Vil et svekket Nato og et mer selvstendig EU-forsvar føre til at Norge må revurdere sitt EU-medlemskap?

Europa er i ferd med å bygge opp sin egen forsvarsevne. Dersom USA svekker Nato, kan presset på Norge for å integrere seg tettere med EU øke. Vi står nå ved et veivalg, og tiden for å ta en beslutning nærmer seg raskt.

EU har lenge ønsket å styrke sitt forsvarssamarbeid gjennom initiativer som PESCO (Permanent Structured Cooperation) og European Defence Fund (EDF), som Norge meldte seg inn i i 2022. Samtidig har 23 av EUs 27 medlemsland en fot i både EU og Nato, noe som betyr at europeisk sikkerhetspolitikk blir stadig mer integrert med EUs strukturer.

For Norges del reiser dette et avgjørende spørsmål: Kan vårt stadig tettere samarbeid med EUs forsvarsinitiativ føre oss nærmere et EU-medlemskap?

Veivalg for Norges sikkerhet

1. Et sterkere europeisk forsvarssamarbeid

EU har forsøkt å bygge forsvarspolitisk samarbeid, men vil vi akseptere tettere integrasjon? Kan Norges deltakelse i EDF og PESCO være første skritt mot en mer forpliktende forsvarsallianse?

2. En nordisk forsvarsallianse

Sverige og Finland har nå sluttet seg til Nato. Kan vi sammen bygge en sterkere nordisk forsvarspakt, med tettere samarbeid om luftvern, marine og forsvarsindustri? Norge har høyteknologiske våpensystemer, Sverige har en av Europas største forsvarsindustrier, Finland er eksperter på artilleri og vinterkrigføring, mens Danmark satser tungt på cyberforsvar. Sammen er vi sterkere – men er det nok?

3. Tett allianse med Storbritannia

Britene har et av Europas mektigste forsvar. De har allerede vist interesse for et dypere forsvarssamarbeid med Norge og Sverige. Kan vi bygge en ny strategisk allianse med Storbritannia som supplement til Nato?

4. Styrking av vår egen forsvarsindustri

Hvis vi virkelig ønsker uavhengighet, må vi kunne produsere egne våpen og ammunisjon i stor skala. Norge har teknologi, men vi må investere mer i industriell kapasitet.

Russland – en svekket bjørn, men ikke en ufarlig en

Russland har lidd enorme tap i Ukraina. De har mistet soldater, materiell og økonomiske bånd til Vesten. Men det er en farlig feilslutning å tro at dette betyr slutten på trusselen. Historien viser at Russland er i stand til å reise seg igjen, ofte sterkere enn før.

KRONIKK

Pensjonsreformen – hvordan sukre en bitter pille

Om Putin, eller en etterfølger med lignende ambisjoner, bruker de neste fem-ti årene på å bygge opp militæret, står vi da klare? Eller har vi igjen sovet i timen?

Hva må skje – og hvor raskt?

1. Økning av forsvarsbudsjettet til minst 3 prosent av BNP innen 2026.

2. Styrking av Heimevernet og beredskap. Vi trenger flere soldater, flere reservister, mer utstyr.

3. Utvikling av langtrekkende forsvarssystemer. Luftvern, missiler og droner må prioriteres.

4. Tettere nordisk samarbeid. Vi må koordinere strategier og investeringer med Sverige og Finland.

5. Forpliktelse til Nato og eventuelt EU-forsvar. Vi må ta en strategisk beslutning om vår plass i fremtidens sikkerhetspolitikk.

Konklusjon – vi kan ikke vente lenger

Det finnes tidspunkter i historien der nøling er det farligste valget man kan ta. Vi nærmer oss et slikt tidspunkt.

Norge har ressursene til å bli en sterkere militær aktør. Spørsmålet er om vi har den politiske viljen. USA har båret Europas sikkerhet i flere tiår, men det er naivt å tro at denne garantien vil vare evig.

Hvis vi ikke handler nå, kan vi om noen år stå alene – og da kan det allerede være for sent.

Historien straffer de som ikke lærer. Nå er det opp til oss om vi vil være forberedt, eller om vi vil risikere å bli nok et eksempel i historiebøkene på hva som skjer når demokratier nøler.