TO PARTIER SOM ØNSKER MER UNDERDANIGHET OVERFOR EU

26.01 2025 RAINER PRANG

Det er ofte sagt om Arbeiderpartiet og Høyre, at «det å bytte mellom disse to partiene er som å bytte farge på tannbørsten, når du egentlig burde gå til tannlegen». Hva gjelder underdanighet overfor EU er dette helt sant.

Når nå Arbeiderpartiet og Støre har lagt fram tre av de fire direktivene i EUs fjerde energimarkedspakke overfor regjeringskollega Senterpartiet og fått en kald skulder derfra, vet Støre inderlig godt at Høyre, MDG og Venstre vil støtte ham i å legge enda mer av norsk selvråderett inn under EU.

Steg for steg innebærer tilknytningen til EUs energiunion svekket nasjonal kontroll og myndighet på mer enn energiområdet.

De punktene Støres heiagjeng i pressen og Arbeiderpartipolitikere kaller «små og ubetydelige endringer» knyttet til EUs fjerde energimarkedspakke, er i realiteten ikke så små.

Fornybardirektivet, Bygningsdirektivet og Direktivet om energieffektivisering representerer enorme kostnader for nordmenn.

Norge har kaldt klima og lange vintre, noe som gjør det vanskeligere å oppfylle enkelte energieffektiviseringskrav uten store investeringer.

Mange boliger i Norge, spesielt i distriktene, er bygget for å takle kulde, men ikke nødvendigvis designet for å oppfylle spesifikke EU-standarder. Dette kan føre til dyre tilpasninger.

EUs Bygningsenergidirektiv vil være krevende for norske huseiere fordi det medfører store kostnader, er dårlig tilpasset Norges energisystem og klimatiske forhold, og kan føre til verdifall på boliger som ikke oppfyller kravene.

Haakon Solheim og Bjørn Helge Vatne hos Norges Bank har prøvd å beregne hva det vil koste å gjennomføre disse kravene til energiomstilling av norske boliger.

Det kan være snakk om etterisolering, kjøp av varmepumpe, skifte vinduer, osv. De to herrer mener gjennomsnittskostnaden for en enebolig vil være 450.000 kroner, og for leiligheter 160.000.

Multipliser dette opp med hvor mange boliger det finnes i Norge, og kostnaden for landet blir rundt 500 milliarder kroner, et kvart statsbudsjett.

Energipakke nummer fire fra EU er et tusen sider med regelverk fra EUs energiunion. Hvor mange av de 169 på Stortinget tror du har satt seg skikkelig inn i dette denne gangen?

Pakken EU nå vil prakke på oss, kommer via EØS, og Norge har anledning til å takke nei til at ACER får en enda større rolle og vi blir pålagt å gjøre 70 prosent av eksportkapasiteten av vår vannkraftenergi tilgjengelig for markedet (en økning fra 30 prosent per i dag).

Hvis Støre trumfer igjennom pakken er det kun en ting å gjøre, nemlig å kappe Ap og de partiene som støtter Arbeiderpartiet i sakens anledning ned til mini-partier på Stortinget ved valget i høst.

Hvis Støre ikke klarer å manne seg opp til å svare på EU-truslene, fortjener han ikke å være statsleder i Norge. Særlig viktig er dette å få med seg, fordi Norge via EØS-avtalen de facto kan nedlegge veto mot denne fjerde pakken.

Det er vanskelig å se for seg at Støre er engstelig for tollbarrierer overfor Norge fra EU. Den europeiske unionen er tilhenger av fri flyt av handel også med EØS-medlemmene i tillegg til egne medlemsland.

Skulle man reise tollmurer mot Norge må man minne EU om at vi herfra server dem med enorme mengder gass, olje, fisk og mye annet unionens medlemsland er helt avhengige av.

Dette handler derfor trolig ikke om at Støre er «engstelig», men at han på akkurat dette tidspunktet før stortingsvalget 2025 finner det betimelig å snikinnføre enda mer EU-makt i Norge selv om regjeringen kanskje sprekker.

Så hissig er nemlig Jonas Gahr Støre på å få Norge inn i EU, at han kan komme til å ofre regjeringssamarbeidet med Sp, dropper Hurdalsplattformen og trosser flere av de største fagforbundene i LO, og går all in for å gi fra oss her i Norge mer makt til det overnasjonale organet EU med støtte fra blant annet Høyre og Erna Solberg.

Alle reaksjoner:

73Roger Jakobsen og 72 andre