Av Alf Ole Ask, 23.01.2025
Norge og EU er ferdig med forhandlingene om såkalte tilpasninger av de tre omstridte energidirektiver som kan skape regjeringskrise. Norge og de to andre Efta-landene har ikke fått unntak, men må ta direktivene som de er.
Ulike kilder i Brussel bekrefter overfor Energi og Klima at alt er klart til at de tre direktivene fornybardirektivet, bygningsenergidirektivet og energieffektiviseringsdirektivet kan behandles i EØS-komiteen.
Første mulighet er møte i EØS-komiteen 7. februar.
Alt henger på den politiske avklaringen i Norge.
De tre Efta-landene Norge, Liechtenstein og Island har hatt forhandlinger med EU-kommisjonen om hvordan disse tre direktivene skal innlemmes i EØS-avtalen. I de forhandlingene avklares det som kalles eventuelle tekniske tilpasninger.
EUs tidligere energikommissær Kadri Simson har uttalt at det er rom for visse tilpasninger av pakken. Det gjelder særlig hensyn til de enkelte landenes energimiks, slike tilpasninger fikk enkelte EU-land. Dette gjelder da de andre fem direktiver og forordninger i ren energi-pakken og ikke de tre som nå er på bordet hos regjeringen i Norge.
Ingen endringer for Norge
Energi og Klima får bekreftet at de tre direktivene skal innlemmes i EØS-avtalen uten endringer. Det er ganske uvanlig at det blir substansielle endringer. Derimot skjer det tekniske tilpasninger. Ifølge regjeringens EØS-arbeid kan det være at man legger til organer i Efta-landene som for eksempel skal håndheve loven.
Selv om direktivene omtales som en pakke, behandles de i EU-landene og i Europaparlamentet enkeltvis. EU-kommisjonen har da også prioritert de tre direktivene som nå behandles i regjeringen, fremfor de fem andre EU-lovene i den samme pakken.
Kilder Energi og Klima har snakket med i Brussel, sier de ikke har mottatt ytterligere press fra EU om å ta inn direktivene de siste ukene. Men det understrekes fra folk som kjenner prosessen at det ikke er noen tvil om signalene fra Kommisjonen. Den har gjentatte ganger kritisert etterslepet av EØS-direktiver, spesielt på EØS-området.
Dette gjentok også Kommisjonens talsperson torsdag, men vil ikke blande seg inn i diskusjonen som nå skjer i Norge.
– Vi følger utviklingen på dette området tett. Men gitt den nasjonale konteksten og så lenge et endelig vedtak ikke er tatt, så vil vi ikke kommentere eller spekulere rundt mulige scenarioer, sier kommisjonens talsperson Anna-Kaisa Itkonen til NTB.
Frist til mai
I november var EU-kommisjonens ansvarlig for EØS-avtalen, kommissær Maroš Šefčovič krystallklar. Han mente at på neste møte i EØS-rådet i mai må det ha vært gjort fremgang når det gjelder etterslepet av EØS-rettsakter som er direktiver og forordninger. Han nevnte spesielt tre energidirektiver, som er de samme som de regjeringen drøftet torsdag.
Før neste møte i EØS-rådet er det tre møter i EØS-komiteen der direktivene kan innlemmes. Det er der EU-kommisjonen og Efta-landene møtes for å innlemme nye direktiver i EØS-avtalen. Neste møte er 7. februar, men det er lite trolig at det er klart til dette møtet. Da er neste sjanse 14. mars eller 8. mai om man skal nå den fristen som EU har forutsatt at det er på plass innen 21. mai.
Norge, Island og Liechtenstein er enig med EU-kommisjonen om å hurtigbehandle mer enn 20 direktiver. De nevnte energidirektivene står på den listen. Men det er rundt 500 EU-direktiver i etterslepet.
Se hele listen her.
Stortinget har siste ord
Men selv om EØS-komiteen i Brussel innlemmer direktivene, blir de ikke lov i Norge umiddelbart. Norge kommer i EØS-komiteen til å si ja til direktivene med forbehold om Stortingets godkjenning. Det betyr at det skal lages stortingsproposisjoner og disse må ferdigstilles ganske raskt om Stortinget skal rekke å behandle disse før sommerferien.
Les i nettleseren »
Energi og Klimas Brussel-korrespondent er støttet av Fritt Ord, Agenda Vestlandet og Bergesen-stiftelsen.
+ There are no comments
Add yours