Åpne deleknapper for artikkelen
14.01.25 05:02
Selskaper står nærmest i kø for å etablere solkraftverk på Ringerike. Ett av dem vil kombinere solceller med jordbruk.
For abonnenter
KOMMENTAR: MAN KAN JO BEGYNNE Å LURE PÅ OM UTTRYKKET «SUNDT BONDEVETT» KAN BENYTTES LENGERE. Å PLASSERE SOLCELLEPANELER PÅ STORE OMRÅDER SOM KUNNE VÆRT NYTTIGGJORT FOR JORDBRUK MÅ DA VÆRE «LUFTSLOTT» OG DÅRLIG GJENNOMTENKT??
Kort oppsummert
- Energeia AS har inngått en leieavtale med grunneier Johan Nordahl Brun om to skogteiger ved Eggemoen for å kombinere solkraft- og landbruksproduksjon.
- Prosjektet vil bruke erfaringer fra Europa og Nederland for å drive landbruk mellom solcellepanelene og tilrettelegge for grønnsaksproduksjon.
- Solkraftverket, Marigaard agrivoltaiske solkraftverk, kan produsere 60 GWh årlig, nok til 3000 boliger, men krever flere tillatelser og trinnvis utbygging.
- Prosjektet undersøker påvirkning på lokalsamfunnet og friluftsområder, og vurderer alternative bruksmåter hvis full landbruksproduksjon ikke er mulig.
- Energeia håper at meldingen sendes på høring for å få innspill til en konsekvensutredning og antyder byggestart i 2029.
Se mindre
Energeia AS har inngått en leieavtale med grunneier Johan Nordahl Brun om to skogteiger, som ligger nord for industriområdet på Eggemoen.
Der vil tiltakshaverne søke om nydyrking av det samme arealet som solcellene skal settes opp på.
– Vi ønsker å drive full landbruksproduksjon og kraftproduksjon på det samme arealet, sier viseadministrerende direktør Jarl Egil Markussen.
Solprosjektet
Tiltakshaver for Marigaard agrivoltaiske solkraftverk er Energeia Marigaard AS, som ble etablert i 2024.
Eiere av selskapet er Energeia AS (51 prosent) og Eidsiva Vekst AS (49 prosent).
Nettanlegget vil bli en del av en planlagt ny 22 kV ledning, som skal imøtekomme både ny produksjon og nytt forbruk i Eggemoen-området.
I utredningen av prosjektets økonomi legges det til grunn at tiltaket skal bære et anleggsbidrag for prosjektets del av en cirka fem kilometer lang kabel fra anleggets transformatorstasjon til Jevnaker transformatorstasjon.
Prosjektet inkluderer et batterianlegg for mellomlagring av elektrisitet. Batterier gjør det mulig å flytte strømleveranser fra midt på dagen med høy solinnstråling til leveranser om kvelden, natten og morgenen, noe som bedrer effektsituasjonen på nettet der strømmen leveres.
Solcellepanelene skal vippe (rotere) fra øst til vest etter solas gang. De skal kunne skråstilles når det snør slik at snøen kan skli av på begge sider.
Landbruk og sol
Jordbruk skal praktisk talt drives mellom solcellene. Det skal være god plass mellom radene.
– Dette er basert på erfaring som vi tar med oss fra Europa i forhold til å kombinere landbruk og sol, sier Markussen.
Energeia har i dag kombinert drift av landbruk og solkraftverk i Nederland.
Grønnsaker
I meldingen som er sendt ut står det at ønsket ER å tilrettelegge for grønnsaksproduksjon. Johan Nordahl Brun har nokså nylig overtatt gården etter faren, og han har også jobbet som agronom ved Elstøen gartneri.
– Vi har hatt en god faglig diskusjon med ham. Går det faktisk an? Og prosjektets vurdering er at det går an, sier direktøren.
Hvis fulldyrking viser seg ikke å være mulig, vil fôrproduksjon og/eller innmarksbeite bli planlagt, ifølge informasjonen som er sendt til kommunen.
Les ogsåKaia er kritisk til solkraftverk: – Er det keiserens nye klær?
– Har litt flaks
Tanken er at hvis lokalsamfunnet ikke lenger skal kunne bruke et område, som vil bli inngjerdet, skal det brukes til mer enn kraftproduksjon.
– Eggemoen er et veldig populært friluftsområde. Hvordan vil det bli berørt?
– Vi har sett mye på det og har litt flaks, sier Markussen.
Les ogsåGlissent på folkemøte: – Dette kommer for fullt!
Treningsapper
Mange av stiene ligger nemlig på arealer som det tidligere Opplysningsvesenets fond (OVF) eier, og han har sjekket ulike trenings-apper.
– Der går vi klar, sier han og vet at mange ikke bruker apper når de går på tur.
– Vi har ikke det fulle bildet, men i vårt område ser det ut som om det er skogsbilveiene som er i bruk. Det ser ikke ut til å være noen orienteringsposter der, og alle tilrettelagte sykkelstier er utenfor området. Av alle arealene der tror vi at vårt er det minst populære.
3000 boliger
Marigaard agrivoltaiske solkraftverk kan produsere 60 gigawattimer (GWh) årlig, noe som tilsvarer forbruket til 3000 boliger.
Selskapet ser at nettsituasjonen i området er utfordrende, noe som sannsynligvis vil medføre en trinnvis utbygging av anlegget.
Markussen understreker at dette er en frivillig melding, som er sendt inn tidlig i prosessen. Tiltakshaverne er avhengige av å få tillatelser fra kommunen og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) samt Føie, Glitre og Statnett for å få strømmen ut på nett.
– Vi må til en trafo på Jevnaker. Prosjektet ligger tidsmessig ganske langt fram i tid, og om det blir realisert eller ikke, er det åpent spørsmål, sier han.
Les ogsåBle pålagt å kartlegge sjelden plante, men skogen var hogd ned: – Veldig beklagelig
Sandfuruskog
Selskapets mann sitter med en følelse av at arealet ved Forsvarets eiendom på Eggemoen er mindre aktuelt enn det østre området ved flyplassen.
Markussen har også sett at Hafslund Magnora Sol valgte å redusere sitt kraftverk på den andre siden av flystripa kraftig fra 255 til 75 dekar etter funn av blant annet sandfuruskog. Han innser at sjansen er stor for at Energeia også vil få påvist naturtypen, som Ringerike kommune har et ansvar for å ta vare på.
– Det kan stoppe hele prosjektet. Dette er i hvert fall det største det kan bli, sier han om planområdet på over 700 dekar.
Det endelige arealet kan bli mindre, men fordelen er ifølge ham at kostnadene da også vil bli mindre.
– Det vil fortsatt være et lønnsomt og interessant prosjekt, sier han og antyder byggestart i 2029.
Les ogsåNytt næringsområde kan bli stoppet etter 10 år: – Jeg er målløs, sier Oddvar Røysi
Håper på høring
Jarl Egil Markussen håper at meldingen kan bli sendt på høring slik at Energeia kan få noen innspill til prosjektet.
Det viktigste formålet med meldingen er å få innspill til hva som bør konsekvensutredes før man søker konsesjon for prosjektet, opplyses det.
De største eierne i Energeia AS er ifølge ham Eidsiva-konsernet og Obligo, et såkalt infrastrukturfond som investerer i denne typen selskaper.
På NVEs hjemmeside står det at solkraftsaken ligger i kø og ikke er tildelt saksbehandler.https://smartembedregnskapstallnobedriftsinformasjon.getbagera.no/api/mnemonic/v2/render-iframe/?url=https%3A%2F%2Fwww.regnskapstall.no%2Fwidget%2Faccounting%2F%3Fid%3D103333580S0%26graph%3Dtrue%26finance%3Dtrue%26roles%3Dtrue%26shareholders%3Dtrue&publication=www.bondebladet.no&id=smartembed-_regnskapstall_no_bedriftsinformasjon
Les ogsåPlanlegger enda et solkraftverk i Ringerike: Håper på byggestart i 2026
Les ogsåHer kan det bli enda et solkraftverk: – Vi har inngått avtale med grunneier
+ There are no comments
Add yours