Av Christian Bugge Hjorth|10. januar 2025| NORGES FORSVARSFORENING
I dag la statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp) frem Totalberedskapsmeldingen. Meldingen staker ut kursen for å styrke den sivile motstandskraften og Norges totalberedskap.
– De siste årene har vi opplevd en pandemi, ekstremvær og dataangrep. Totalberedskapsmeldingen skal gjøre Norge bedre i stand til å forebygge og håndtere slike hendelser. Vi skal sørge for at det sivile samfunnet er forberedt på krise og krig. Det skal understøtte militær innsats og stå imot sammensatte trusler, sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) i en pressemelding fra regjeringen.
Justis- og beredskapsminister Emile Enger Mehl (Sp) uttrykte under fremleggelsen at meldingen er historisk og et vendepunkt for totalberedskapen i Norge. Fremover må vi planlegge for å en ny tid, sa hun.
HVIS STRØMMEN FORSVINNER
Justisministeren betonte viktigheten av å ruste opp sivilsamfunnet og som et eksempel på hvilke utfordringer vi kan stå overfor tok hun for seg konsekvensene av at for eksempel strømmen blir borte:
– Se for deg at du våkner tidlig om morgenen, du løfter opp mobilen din den er uten dekning fordi nettet er borte, sa Mehl.
– Det neste du gjorde var å skru på lysbryteren, men det forble mørkt, strømmen er borte. Ikke bare for deg, men hos mange. Elektronisk kommunikasjon er nede. Tog og fly står stille, man får ikke betalt med kort. Samfunnet stopper opp. Det kan gå utover liv og helse, det vil få alvorlige konsekvenser for sykehusenes mulighet til å få gjort det de skal. Befolkningens Usikkerhet vil raskt spre seg, kanskje kan man ikke kontakte nødetatene. Branner og kriminalitet vil få mer alvorlige konsekvenser. Det kan skape uro, frykt og mistillit i befolkningen.
Totalberedskapsmeldingen berører hver enkelt av oss, offentlig sektor, næringslivet og alle sektorer, heter det fra regjeringen.
TRE HOVEDMÅL
I Totalberedskapsmeldingen identifiseres tre hovedmål som ligger til grunn for regjeringens arbeid med å styrke det sivile samfunnets motstandskraft.
- Et sivilt samfunn som er forberedt på krise og krig
- Et sivilt samfunn som motstår sammensatte trusler
- Et sivilt samfunn som understøtter militær innsats
Totalberedskapsmeldingen er skrevet i en alvorlig sikkerhetspolitisk situasjon preget av Russlands angrepskrig mot Ukraina, krigen i Midtøsten, og tilspisset global konkurranse og rivalisering mellom stormakter om militær, politisk, økonomisk og teknologisk makt.
– Med Totalberedskapsmeldingen møter vi en ny tid, hvor vi må være bedre forberedt på krise og krig. I denne meldingen legger vi frem konkrete planer for hvordan vi skal få det til, og på den måten sørge for at Norge er så godt forberedt som vi kan, selv om vi aldri kan vite sikkert hva vi møter i fremtiden, sier Mehl.
OVER 100 TILTAK
Meldingen følger opp Totalberedskapskommisjonen sine hovedanbefalinger og inneholder over 100 ulike tiltak. Noen av hovedtiltakene er at regjeringen vil:
- Legge frem en langtidsplan for sivil beredskap, herunder politiet, og starte arbeidet i 2025
- Lovfeste beredskapsråd i alle kommuner, regioner og kritiske samfunnsområder, hvor beredskapsaktører, frivillighet og næringsliv sammen skal forebygge, øve og håndtere kriser
- Øke antall tjenestepliktige i Sivilforsvaret fra 8.000 til 12.000 over åtte år
- Be Stortinget om å oppheve vedtaket om byggestopp av tilfluktsrom fra 1998, og ilegge en plikt til å bygge tilfluktsrom i nye bygg
- Øke tilskuddet til de frivillige organisasjonene i redningstjenesten med 100 millioner igjennom en opptrappingsplan over 8 år. Det kommer i tillegg til 6 millioner i årets budsjett
- Lovfeste hjemmel til å pålegge sivil arbeidsplikt i sikkerhetspolitisk krise eller krig
- Ha 50 prosent selvforsyningsgrad innen 2030 og trappe opp beredskapslagring av matkorn for 3 måneder innen 2029
- Starte arbeidet med en ny cyberberedskapsordning i offentlig-privat samarbeid for å håndtere alvorlige cyberhendelser
- Styrke nasjonal kontroll gjennom en ordning med forhåndsgodkjenning for kjøp av visse eiendommer som kan være særlig interessante for trusselaktører,
- I samarbeid med Forsvaret, styrke kontrollen på havet og i maritim sektor
- Lage et nytt system for register over eierskap til eiendommer i Norge, som utfyller det nye registeret om hvem som er de faktiske eierne av bedrifter
- Legge frem en strategi for å styrke motstandskraft mot desinformasjon og styrke befolkningens evne til kildekritikk
- Bidra i NATO sitt arbeid med sivil motstandskraft og samarbeide i Norden og internasjonalt om beredskap, for eksempel på helse
- Lage en nasjonal sikkerhetsstrategi
- Regelmessig sette ned en totalberedskapskommisjon
+ There are no comments
Add yours