Flere millioner fugler strøk med, og bestanden har ikke kommet seg igjen.

Publisert 29.12.2024 – 00:01

Det skjedde over kort tid og med dramatisk effekt. I løpet av et års tid døde så mange som fire millioner lomvier i Alaska.

Det er rundt halvparten av alle sjøfuglene av denne arten som fantes i Alaska på dette tidspunktet. Det skjedde mellom 2015 og 2016, og en forskergruppe har prøvd å kartlegge både årsakene til og ringvirkningene av massedøden.

Opptil 78 prosent reduksjon

– Dette er en stor og alvorlig sak, sier Hallvard Strøm til forskning.no. Han seksjonsleder og forsker ved Norsk Polarinstitutt, spesialisert på sjøfugl.

Han har sett på den nye forskningen, publisert i tidsskriftet Science.

I studien ser forskerne hvordan det har gått med koloniene i Alaska siden denne hendelsen vinteren 2015/2016.

De har ikke kommet seg. Det har vært en kjempekollaps, og antallet dyr er redusert med mellom 52 og 78 prosent ved de største koloniene med lomvi i Alaska.

Hva var det som skjedde?

KOMMENTAR: DET ER MED SKREKK OG GRU Å LESE HVA FORSKERE SKRIVER HER. I MANGE TI ÅR HAR DET BLITT SPRAYET KJEMIKALIER FRA FRA FLY FOR 1. Å VARME OPP HAVVANNET. 2. Å VARME OPP ISEN SAMT TUNDRAEN I ARKTIS. DETTE FINNES DET UTALLIGE DOKUMENTASJONER PÅ.

En lomvi (Uria aalge) tar av fra fuglefjellet der den har rede på Svalbard.

En hetebølge i havet

Mest lest

I perioden mellom 2014 og 2016 var det en svært uvanlig hetebølge i havet utenfor den amerikanske østkysten som beskrives i denne forskningsartikkelen fra 2017.

Det betyr at et avgrenset område i havet var mye varmere enn vanlig i en periode. Dette kalles en marin hetebølge, og du kan lese mer om fenomenet på forskning.no.

Under denne plutselige oppvarmingen av havet begynte altså lomvier å dø i stort antall. Dette ble også rapportert i 2020, men omfanget ble oppfattet som langt mindre enn det som er beskrevet i den nye forskningen.

Det begynte å drive i land mange titalls tusen døde lomvier i 2015 og 2016. Disse fuglene viste tegn til å være utsultet.

Var avmagret

– Fuglene som drev i land, var avmagret. De fuglene som driver i land, er bare en liten andel av alle fuglene som dør, sier Strøm og sikter til alle fuglene som ikke blir funnet.

Akkurat hva som har skjedd her, vet ikke forskerne sikkert, men det virker som om den marine hetebølgen forstyrret mattilgangen til lomvien på et sårbart tidspunkt.

Dette synes Hallvard Strøm virker som en sannsynlig forklaring. Han understreker at han ikke er ekspert på hva som skjer i havet under slike marine hetebølger.

– Lomvi lever av stimfisk av ulik alder. Fisken er sensitiv for temperatur. Jeg vil tro den raskt har respondert på endringer.

Mange døde lomvier i Pigot-bukta i Alaska i januar 2016.

Skjedde da lomviene hekket

Varmebølgen kom under lomviens hekkeperiode. Da er fuglene spesielt sårbare, siden de ikke kan flytte seg altfor langt fra kolonien og reirene.

Fuglene må reise ut på havet og tilbake igjen for å skaffe mat.

Hvis byttedyrene ikke er der fuglene forventer at de skal være, så kan det være katastrofalt. Og det kan altså ha skjedd i svært stor skala i 2015/2016 i Alaska.

– Lomvien er sårbar fordi den er spesialisert og lever av pelagisk stimfisk.

Hallvard Strøm forteller at den marine hetebølgen i 2015 kan ha tatt livet av både ungfugler og voksne fugler.

– De blir ikke kjønnsmodne før de er tre til fem år gamle, så unge fugler utgjør en betydelig del av bestanden.

Han forteller at de voksne fuglene hekker hvert år, men at de klarer å stå over noen år hvis det er veldig dårlige tider.

– De skal leve lenge og skal reprodusere i mange år. Men når en stor del av den voksne bestanden blir slått ut, slik som i Alaska, så er det veldig alvorlig.

Konsekvensen er altså at det er langt færre lomvier ved disse koloniene enn før hetebølgen. Bestandene slet før denne hetebølgen også, men de viser altså ikke tegn til bedring etter syv år.

Lignende kollapser i Norge?

Strøm er ikke kjent med at marine hetebølger kan ha hatt lignende effekt på sjøfugl i Norge.

– Det skjer en betydelig oppvarming i Barentshavet, men den er mer gradvis.

Det finnes lomvi på Bjørnøya på Svalbard og langs fastlandskysten, der de fleste er i Nord-Norge.

Ledige stillinger

Vis alle ledige stillinger

Strøm forteller at lomvi-bestanden i Norge har vært gjennom kollapser, og det var spesielt ille vinteren 1986 til 1987. Da var det svært lite lodde, og det gikk dramatisk ut over bestanden.

– I motsetning til i Alaska, kom en del av fuglene tilbake, så bestanden klarte seg bedre.

Kan være noe vi får mer av

Flere studier peker på at marine hetebølger er noe som kommer oftere, blir mer intense i årene som kommer og er drevet av klimaendringer. I 2023 var det en langvarig og kraftig hetebølge i Nord- Atlanteren som kunne merkes godt i Norge, ifølge Bjerknessenteret.

Marine hetebølger

En marin hetebølge er en ekstrem tilstand i havet der overflatetemperaturen er unormalt høy, noe som kan ha en stor påvirkning på det marine økosystemet og akvakultur.

Published 03.06.2024

Body

Definisjon: En periode der vanntemperaturen er unormalt høy for årstiden i forhold til historiske temperaturer. Den ekstreme varmen varer fra noen dager til flere måneder. Fenomenet kan oppstå hvor som helst i havet, og på en skala opp til flere tusen kilometer.

– Miljødirektoratet.

For at det skal gjelde som marin hetebølge må temperaturen ligge over 90 persentilen i minst fem dager, altså må temperaturen i havoverflaten falle innenfor 10 prosent av de høyeste temperaturene målt opp mot det historiske langtidsgjennomsnittet.

En marin hetebølge er heller ikke det samme over alt, det varierer både utifra årstiden og området. For eksempel vil en uke med 14 grader overflatetemperatur i juli regnes som en marin hetebølge i Barentshavet, men ikke i Mexicogulfen.

Et bilde som inneholder Plottdiagram, line, diagram, bakke

Automatisk generert beskrivelse — Figur 1 viser en hetebølge om sommeren 2016 i Barentshavet som varer i cirka 2 måneder. Den blå linjen viser den historiske gjennomsnittstemperaturen, den grønne linjen viser 90 persentilen, den svarte linjen viser den faktiske temperaturen og det røde området viser når temperaturen gikk inn i en marin hetebølge. Kilde: Mohamed et al., 2022.

Størrelsen og varigheten til marine hetebølger kan variere veldig, fra små regionale hetebølger, til store marine hetebølger som dekker flere tusen kilometer og kan vare i flere måneder. Normalt vil 10 prosent av havoverflaten bli påvirket av marine hetebølger i løpet av sommeren, men sommeren 2023 var hele 40 prosent av havoverflaten påvirket av marine hetebølger.

Et bilde som inneholder tekst, skjermbilde, kart

Automatisk generert beskrivelse — Figur 2: Anomalier i havvarmeinnhold (0-300 meter dyp) for juni 2023. Temperaturene i juni er høyere enn langtidsgjennomsnittet (1993-2016 klimatologi) for denne perioden over det globale havet (røde soner). Høye temperaturer blir også observert i det sentrale og vestlige Stillehavet, noe som viser signaturen til El Niño; og i Nord-Atlanteren, stedet for marine hetebølger i juni 2023. Kilde: Copernicus Marine Service / Mercator Ocean International

Hvordan oppstår marine hetebølger?

Marine hetebølger er vanligvis definert ut fra overflatetemperaturen. Nyere forskning viser at marine hetebølger også kan oppstå ved dypere vannlag. For marine hetebølger i havoverflaten kan mye solinnstråling være en kilde til varmen, for eksempel under et vedvarende høytrykk. Karakteren til en marin hetebølge avhenger også av stratifiseringen, det vil si hvor lagdelt vannsøylen er.

En sterk stratifisering kan føre til en raskere oppvarming av havoverflaten. For at en sterk stratifisering skal skje må havet være såpass rolig at det forhindrer sammenblanding av de ulike vannlagene. Sterk vind, storm, bølger, tidevann, havstrømmer og havvirvler kan alle påvirke og bryte opp stratifiseringen av havet.

I nordlige havområder er det stor forskjell på lagdelingen om sommeren og vinteren. Om vinteren avkjøler den kalde atmosfæren havet, som gir mye blanding av vannmassene og fører til en svak stratifisering. Om sommeren varmer solen opp det øvre vannlaget, og gir en sterk stratifisering.

Havet kan generelt deles inn i tre soner, den øverste heter den epipelagiske sonen. Jo mer havet varmes på toppen, desto større vil forskjellen være mellom de forskjellige lagene.

Et bilde som inneholder tekst, skjermbilde, Font, Plottdiagram

Automatisk generert beskrivelse — Figur 3: Den røde linjen viser en typisk sjøvannstemperaturprofil. I termoklinen (mellomsonen i havet) synker temperaturen raskt fra det blandede øvre laget av havet (kalt epipelagisk sone) til mye kaldere dypvann i termoklinen (mesopelagisk sone). Kilde: NOAA

En marin hetebølge betyr altså ikke at hele vannsøylen, fra overflate til havbunn, opplever samme nivå av oppvarming. Ved bruk av satellittbilder kan vi se når det utvikler seg en marin hetebølge på havoverflaten. Det er derimot forsket mindre på hvordan havet varmes opp lengre nede i havsøylen, men noen vitenskapelige undersøkelser viser likevel at marine hetebølger også forekommer på havbunnen.

Årsak, hyppighet, omfang og intensitet

Havet er et svært komplekst system, og det mange faktorer som er med på å påvirke hvordan marine hetebølger oppstår og utvikler seg. Det er ikke nødvendigvis en spesifikk hendelse som forårsaker en marin hetebølge, ofte er det snakk om flere hendelser samtidig som gjør at en marin hetebølge oppstår, og som påvirker hetebølgens intensitet og omfang.

Et bilde som inneholder tekst, kart, diagram, skjermbilde

Automatisk generert beskrivelse — Figur 4: En illustrasjonen som viser småskala blandingsprosesser i havet. Kilde: NOAA

Issmelting

Hvor mye av solvarmen som blir tatt opp av havet varierer av flere forskjellige faktorer. For eksempel kan issmelting gjøre at havet tar opp mer varme fra solen som ellers ville blitt blokkert av sjøisen fra å nå fram til havoverflaten. Det er en av grunnene til at Arktis nå opplever hyppigere og mer intense marine hetebølger enn tidligere.

Et bilde som inneholder tekst, skjermbilde, diagram, sirkel

Automatisk generert beskrivelse — Figur 5 viser hyppigheten av marine hetebølger fra 60 breddegrader og nordover. Gjennomsnittet for 2020 i dette området er 1.6 marine hetebølger i året. Rundt Svalbard er gjennomsnittet nærmere 3 marine hetebølger i året. Kilde: Huang et al. (2021)

Havstrømmer

Store havstrømmer, også kalt gyrer, sirkulerer havets vanmasser og danner en stor sirkulasjonscelle som dekker hele havets bredde fra vest til øst. Det er fem store havomfattende gyrer: Nord-Atlanteren, Sør-Atlanteren, Nord-Stillehavet, Sør-Stillehavet og Det indiske hav.

Havstrømmene er ikke i seg selv en årsak til marine hetebølger, men variasjonene i havstrømmene kan være med å legge til rette for større eller mindre sannsynlighet for at marine hetebølger oppstår.

Her i Nord-Europa kan vi takke Golfstrømmen for vårt milde tempererte klima. Den sender varmt vann opp fra Mexicogulfen, via Atlanterhavsstrømmen og videre til Norskehavsstrømmen utenfor Norge. Hvis vannet som kommer til Norskehavsstrømmen er uvanlig varmt, så kan det legge til rette for økt sannsynligheten for at vi også får en marin hetebølge utenfor norskekysten.

El Niño

El Niño–Southern Oscillasjon (ENSO) er et naturlig fenomen som oppstår i det tropiske Stillehavet cirka hvert andre til syvende år. Det er en periode med uvanlig høye temperaturer i vannoverflaten som har en global påvirkning på klimaet. Når havtemperaturen øker, øker også sannsynligheten for en marin hetebølge. Til motsetning har motparten La Nina en kjølende effekt og kan redusere sannsynligheten for marine hetebølger.

Havvirvler

Havet er fult av virvler også kalt eddies som enten trekker kaldt vann opp eller presser kaldt vann ned avhengig av hvilken retning virvlene snurrer i. Disse virvlene kalles også for havets «vær». Havvirvler vil ikke ha en stor påvirkning på marine hetebølger globalt sett, men de kan være med på å skape mindre regionale marine hetebølger.

Atmosfære

Når det er varmt i luften vil det også etter hvert bli varmt i havet. Havet bruker lengre tid på å varme seg opp enn atmosfæren, men hvis atmosfæren holder seg stabilt varmt lenge nok vil det også øke temperaturen i havoverflaten.

Sand og skydekke

Et tett skydekke blokkerer mye av solens varmeenergi fra å nå havoverflaten, mens et lite skydekke gjør at mer solenergi kan bli absorbert av havet. Det samme gjelder også for eksempel sand som blåser over Atlanterhavet fra Sahara. En av grunnene til at den marine hetebølgen i Atlanterhavet 2023 ble såpass stor og intens er at det blåste mindre sand fra Sahara enn normalt, noe som gjorde at mer solenergi ble tatt opp av havet.

Global oppvarming

Siden den industrielle revolusjonen har det blitt gradvis varmere på jorden, noe som også påvirker hyppigheten og intensiteten til marine hetebølger. Når atmosfæren og havet generelt blir varmere øker det sannsynligheten for at marine hetebølger oppstår, samtidig som det endrer langtidsgjennomsnittet.

Vi måler langtidsgjennomsnittet mot de siste 30 årene, hvis det gjennomsnittet øker vil også 90 persentilen bli høyere. Det som er en marin hetebølge i dag, vil ikke nødvendigvis også være en marin hetebølge om 30 år.

Et bilde som inneholder tekst, håndskrift, Font, origami

Automatisk generert beskrivelse — Figur 6: Gjennomsnittlig karakteristikker for marine hetebølger nord for 60°N. marine hetebølger ved bruk av kriteriene 97.5 persentilen (heltrukken svart), 95 persentilen (heltrukkede røde linjer), og 90 persentilen (heltrukkede grønne linjer): (a) Maksimal SST-anomali (SSTA), (b) Gjennomsnittlig SSTA, (c) Maksimal varighet, (d) Total varighet, (e) Frekvens (antall), (f) Areal forhold, (g) Middeltid, og (h) Tidligste (stiplede linjer) og siste (heltrukne linjer) tider. Enhetene er °C i (a) og (b), dag i (c) og (d), ingen i (e), prosent (%) i (f), og måned i (g) og (h). Stiplede linjer representerer de lineære trendene. Kilde: Huang et al. (2021)

Figur 6.b viser gjennomsnittsanomalien for marine hetebølger nord for 60°N (den grønne linjen for 90 persentilen) fra år 1980 til 2020. Selv om det er naturlige svingninger, har det likevel vært en jevn økning fra midten av 2000-tallet og frem til 2020.

Det er spesielt på intensiteten og varigheten av marine hetebølger at vi ser de største endringene, figur 6.d viser gjennomsnittsvarigheten av marine hetebølger i antall dager målt etter 90-persentilen (den grønne linjen). Figuren viser en økning fra et gjennomsnitt på 10 dager med marine hetebølger i 1980 til over 40 dager i gjennomsnitt i 2020.

Økologiske konsekvenser

I de siste 10 000 årene har vi hatt et svært stabilt klima på kloden. Det har gjort at dyre- og planteliv er tilpasset et stabilt klima med forutsigbare sykluser. Marine hetebølger er ekstrem tilstander som dyre- og plantelivet må tilpasse seg i perioder. Når hyppigheten, omfanget og intensiteten til marine hetebølgen øker, vil det også legge et større press på livet i havet som må tilpasse seg enda høyere temperaturer i lengre perioder enn før.

Marine økosystemer er svært komplekse og sammensatte, og marine hetebølger kan ha både direkte og indirekte konsekvenser. Mobile arter som torsk og tunfisk kan flytte på seg hvis de opplever ubehagelige temperaturer, men de økologiske systemene som de er avhengige av som tareskog og korallrev har ikke den samme muligheten og må holde ut til den marine hetebølgen er over.

Hvis dette økosystemet blir skadet eller ødelagt vil det ha langsiktige konsekvenser på resten av det marine livet i havet. Dersom store mengder fisk beveger seg lenger ned i havsøylen eller flytter til et kjøligere område, kan det også ha en større samfunnsøkonomisk innvirkning på akvakultur og andre marine næringsvirksomheter.

Noen arter trives godt når temperaturen i havet øker, for eksempel kan varmere temperaturer føre til algeoppblomstring. Enkelte bakterier og parasitter kan også øke som følge av marine hetebølger. Mange vibrio-bakterier trenger temperaturer på over 20 grader for å florere. Selv om de fleste er ufarlige for mennesker har det fortsatt vært hendelser med skadelige vibrio-bakterier i Norge. Under den marine hetebølgen i 2018 var det flere som ble syke av oppblomstring av vibrio-bakterier rundt Oslofjorden.

Prediksjon – kan vi forutse marine hetebølger?

Marine hetebølger kan ha store konsekvenser på marine økosystemer – men er det mulig å forutse når marine hetebølger inntreffer?

Svaret er både ja og nei – avhengig av hvilket år man ser på. I Bjerknes Climate Prediction Unit og Climate Futures i Bergen har vi forsket på hvor godt vi kan forutse marine hetebølger i Barentshavet. Mens modellen var god på å forutse en marine hetebølge i 2016 klarte den ikke like godt å forutse en annen marine hetebølge i 2013.

Forskningen viser at det er muligheter for å varsle marine hetebølger, men det er enda ikke sikkert når varselet slår til eller ikke. Når vi jobber med klimavarsling, ser vi ofte på sannsynligheter for at noe skal inntreffe, for eksempel høy eller lav sannsynlighet for marine hetebølger.

Referanser

Thea SvenssonLes flere av mine artikler.Kommunikasjon, Bjerknessenteret

– Dette kan være utslag vi kommer til å få mer og mer av, sier Strøm.

– Sjøfugl er truede arter globalt sett, og det er viktig å gjøre noe med de negative faktorene vi kan påvirke.

Dette kan for eksempel være konkurranse om den samme fisken med fiskeri i noen områder og at fuglene havner i fiskeredskaper som bifangst, sier Hallvard Strøm.

Referanse:

Renner mfl: Catastrophic and persistent loss of common murres after a marine heatwave. Science, 2024. DOI: 10.1126/science.adq433