Jeg trodde aldri jeg skulle si at jeg synes synd på Espen Barth Eide. Og det syns jeg heller ikke. Men la meg forklare:

28.11 2024 Kopiert

Det har omsider blitt noe opposisjon mot den rådende utenrikspolitikken i Norge. Det ønsker jeg velkommen. Problemet er at den tyngste opposisjonen – ikke tung i intellektuell forstand, men den opposisjonen som finnes på Stortinget og har tilgang til NATO-medier som NRK – er enda verre enn Regjeringen (Norge) og Eide. Den ledes av Høyre og Venstre på Stortinget og sånne som Hanne Skartveit og folk fra Norwegian Helsinki Committee i mediene.

AUF pleide å være en antikrigs-opposisjon mot moderpartiet. Nå, under den nye ‘lederen’ Gaute Børstad Skjervø, er de også blant de verste krigshisserne.

Så nå får Eide ikke bare kritikk fra antikrigsaktivistene – som har argumentene på sin side, men lite makt (les penger) bak kravene – men også fra de som vil ha enda mer krig. De som er så glade i krig at de må like å se at blodet flyter, bare ikke i Norge. Sånne som Skartveit og AUF.

Skartveit påsto at Eide fører en «aktivistisk utenrikspolitikk». Det var rette ræva som feis, som vi pleide å si der jeg kommer fra. Men hun er ikke aleine, det har haglet av den type kritikk mot Eide den siste uka, mens statsministeren, Jonas Gahr Støre, som fører samme politikk, slipper unna.

Dette er årsaken til at jeg et lite øyeblikk syntes synd på Eide. Men han greide seg fint i debatt med Skartveit på Dagsnytt 18 i dag. Så jeg syns ikke lenger synd på Eide, som skal ha ros for at han har justert Norges politikk overfor Israel/Palestina en smule. Men dessverre kompenserer han med å være enda mer krigersk mot Russland.

Enda mer krigersk, men ikke nok for Skartveit, Høyre, Venstre, AUF Norwegian Helsinki Committee og den slags.

Fytterakkern. Dette er Norge av i dag, resultatet av mer enn 75 år med propaganda for NATO kombinert med skremselspropaganda/løgner mot Russland og andre land som USA misliker.