00:19
Dette videoopptaket av kometen McNaught tok Steinar Thorvaldsen i 2007 ved den daværende lærerskolen på Sør-Tromsøya.Åpne deleknapper for artikkelen
09.10.24 06:10
Det spektakulære nordlyset vi har hatt den siste tiden kan få selskap av et nytt, høyst midlertidig himmelfenomen allerede til helgen.
For abonnenter
Den internasjonale romstasjonen har allerede observert den. Fredag eller lørdag denne uken, og de neste ukene, kan man muligens også se den med det blotte øye på kvelds- og nattehimmelen, hvor den vil lyse med omtrent samme styrke som planeten Venus.
Siste gang en stor komet kom på besøk, var i januar 2007. Den fikk navnet McNaught.
Steinar Thorvaldsen, professor i informasjonsvitenskap og tidligere mangeårig leder i astronomiforeningen i Tromsø, husker begivenheten godt.
– Den var synlig en veldig kort periode. Jeg fikk faktisk fanget den på video, fra skolegården på den gamle lærerskolen. Kometen var kraftig, og sto lavt i sørvest, men nesten ingen så den, mimrer Thorvaldsen.
Skitne snøballer
10 år tidligere skapte kometen Hale-Bopp stor medieoppmerksomhet verden rundt.
– Det var det forrige århundrets mest fascinerende komet, fordi den sto så høyt på himmelen og var synlig så lenge. Man kunne se den i månedsvis, fra slutten av 1996 til våren 1997. Den var veldig vakker, fordi den hadde to haler: En støvhale, som var gulaktig på farge, og en plasmahale som var blå, forteller Thorvaldsen, som foreviget også denne kometen, den gang fra Ringvassøy.
Kometer beskrives gjerne som skitne snøballer. Den mest kjente av dem, Halleys komet, var 11 kilometer i diameter, og formet omtrent som Tromsøya, bare litt større, forteller Thorvaldsen.
Kometen som har meldt sin ankomst har fått det litt mer kompliserte og forglemmelige navnet Tsuchinshan-ATLAS.
Den ble oppdaget i februar 2023 ved ATLAS-observatoriet (Asteroid Terrestrial-impact Last Alert System) i Sør-Afrika, som ser etter objekter som kan treffe jorda.
Komet
Komet er et himmellegeme bestående av frossen gass, stein og støv som tilhører solsystemet. Som følge av sin sammensetning har kometer fått kallenavnet «skitne snøballer».
Kometer går i lange omløpsbaner rundt Solen, hvor noen kommer til syne i det indre solsystemet med jevne mellomrom. En komet oppdages som regel som en liten diffus tåkeflekk på himmelen. Kometer har en karakteristisk, lysende «hale» av partikler.
Kometer er rester etter solsystemets dannelse for rundt 4,6 milliarder år siden. Ettersom kometer ikke har endret seg nevneverdig siden den gang, kan de gi oss viktig informasjon om hvordan tilstanden var i begynnelsen av solsystemets historie.
Kometer kan ha bragt organiske molekyler og vann til Jorden og andre himmellegemer i solsystemet.
Kilde: Store norske leksikon
Spent
Kometen har trolig sitt utspring i Oort-skyen, et reservoar langt ute i solsystemet. Nå er den på sitt første besøk til det indre solsystemet.
– Den går i en veldig langstrakt, elliptisk bane rundt sola, men vi er ikke sikre på rundetiden ennå.
Fredag kveld eller natt til lørdag begynner Thorvaldsen å speide etter kometen. Den skal i teorien dukke opp på himmelen etter mørkets frembrudd, lavt på himmelen i vest.
– Det er fortsatt litt usikkert hva som skjer. Man kan aldri stole på kometer. De er litt som veddeløpshester. Det kan gå bra, og det kan gå dårlig, men denne ser ut til å overleve nærkontakten med sola, sier Thorvaldsen.
Og best av alt:
– Folk kan ta fantastiske bilder av den med moderne kameraer! Det vil gå fint også med mobilen. Det vil være omtrent like lett som å fotografere nordlyset. Har du et stativ til ditt kamera er det en fordel.
Ifølge Yr.no kan det bli skyer og nedbør både fredag og lørdag, men søndag kan det bli sprekker i skydekket.
+ There are no comments
Add yours