Rapport hevder at koronavaksinene kan ha gjort folk langvarig syke. – Ikke mulig å slå fast, sier forsker

Vi kan ikke si sikkert at koronavaksiner kan gi langtidsplager som utmattelse, ifølge vaksineforsker Gunnveig Grødeland.

https://janerik.substack.com/

Publisert onsdag 25. september 2024 – 00:00

Kan vi få langtidsplager av typen utmattelse, hjernetåke og hodepine, kognitive plager og muskelplager av koronavaksinene?

Etter å ha gått gjennom forskning på feltet, har professor i immunologi Elling Ulvestad svart ja på dette spørsmålet, i en utredning bestilt av Norsk sykepleierforbund.

Flere sykepleiere har opplevd disse bivirkningene etter å ha blitt vaksinert, men har fått avslag på sine søknader om erstatning hos Norsk pasientskadeerstatning.

– De tre koronavaksinene som har vært brukt i Norge, kan gi sykdom i form av utmattelse, muskelsmerter, kognitive problemer, slo Ulvestad fast på NRK Nyhetsmorgen i forrige uke.

Det ser ut som at de som får disse langtidsplagene, får en betennelsesreaksjon som ikke slås av, sier professoren. Og vi vet ikke hvorfor den ikke slås av.

Ikke så enkelt

Men er det virkelig mulig å sette to streker under dette svaret?

Nei, det er ikke så enkelt, ifølge vaksineforsker Gunnveig Grødeland.

– Det er svært viktig å forske på og forsøke å forstå disse prosessene bedre.

– Men jeg tenker at vi dessverre ikke er der ennå at forskningen muliggjør noen konklusjon.

Også Grødeland har skrevet et notat nylig om koronavaksiner og bivirkninger, etter at Norsk pasientskadeerstatning ba henne svare på spørsmål.

– Jeg har sett i litteraturen og har lett etter alle slags argumenter. Det eneste jeg klarer å trekke som en sikker konklusjon så langt, er at grunnvaksineringen med to eller tre doser sterkt reduserer muligheten for at du får long covid. Det er klart fra litteraturen, sier Grødeland.

– Når det gjelder bivirkninger som ligner en slags long covid etter vaksinering, så finner jeg kun enkeltstående tilfeller av at det er noen som mener at det er det, men altså ikke kunnskap som muliggjør en konklusjon i dag.

KOMMENTAR: TENKE SEG. EN FORSKER SOM FORTSATT SNAKKER OM ET VIRUS SOM IKKE ER ISOLERT???

DISSE MÅ STRAKS MISTE MULIGHETEN TIL Å NÅ ET MIKROFONSTATIV!

Long vax

På engelsk har det et navn allerede. Post-Vaccination Syndrome, også kjent som Long Vax.

I en nyhetsartikkel i tidsskriftet Science fra sommeren 2023 heter det at en sammenheng mellom long covid-lignende sykdom og koronavaksinene begynner å få anerkjennelse blant forskere og leger. Det fremstår som svært sjeldent, og symptomene er blant annet vedvarende hodepine, utmattelse, unormal hjerterytme og unormalt blodtrykk.

– Når du har en eller to sånne pasienter, så tenker du at det er en tilfeldighet, sier Anne Louise Oaklander, nevrolog og forsker ved Harvard Medical School til Science.

– Men når du har sett 10, 20 … Der det er røyk, er det ild.

Artikkelen går gjennom mulige tilstander som kan følge av vaksinering, deriblant noe som heter postural takykardisyndrom, POTS. Det er en tilstand der hjertet slår fortere enn det burde når man endrer posisjon, uten at blodtrykket faller. Et overivrig immunforsvar er også omtalt – og en tilstand som heter tynnfibernevropati der nervene ikke fungerer helt som de skal og dermed sender smertesignaler.

– Jeg vil ikke utelukke at det kan finnes en sammenheng her, sier Grødeland.

Hun henviser selv til long vax-fenomenet og artikkelen i Science i notatet sitt.

– De har laget et navn på dette, så det burde jo være noe publisert her. Jeg har søkt intenst etter det. Men det er foreløpig mer hypoteser enn konklusjoner, sier vaksineforskeren.

Viruset, vaksinen eller noe annet?

Både vaksiner og virus fører til inflammatoriske responser i kroppene våre.

Immunolog Ulvestad bruker en del plass i sitt notat på å greie ut om hvordan immunsystemet og vaksiner fungerer.

Hans konklusjon er at enkelte av oss har en immunrespons på vaksinene som fører til de sjeldne bivirkningene.

«Det gjenstår for vitenskapen å forklare hvorfor enkelte vaksinerte ikke nedregulerer immunresponsen og at de dermed utvikler langtidssykdom», skriver han.

Mest lest

Men at både vaksiner og virus forårsaker inflammasjon, er ikke noe bevis, mener Grødeland.

– Absolutt alle vaksiner må nødvendigvis forårsake en form for inflammatorisk respons for at de skal kunne fungere, så dette er ikke akkurat unikt for vaksinene mot SARS-CoV-2, sier vaksineforskeren.

– Det er også mange andre ting som kan forårsake inflammasjon, så her mangler vi rett og slett en forklaring på hvorfor dette skulle oppstå etter bruk av en eller flere typer av koronavaksinene. Det er spesielt vanskelig å skille effekten av vaksiner fra effekten av virus, særlig etter at omikron kom, sier hun.

Har vaksinetypen noe å si?

Ifølge Ulvestads notat er det dessuten ikke nevneverdige forskjeller mellom de ulike typene koronavaksiner.

«Jeg har ikke funnet data som tilsier at det er forskjeller mellom de tre vaksinenes evne til å utløse bivirkninger», skriver han.

Derfor konkluderer han med at problemet er immunresponsen hos dem som får vaksinen.

Dette er Grødeland uenig i.

– Her er det viktige forskjeller, noe forskjellene i bivirkningsprofil etter vaksinering viser med all tydelighet, sier vaksineforskeren.

– Her har vi nok data til å lage statistikk.

Vaksinene fra Pfizer og Moderna som ble brukt i Norge, var såkalte mRNA-vaksiner. Vaksinen fra AstraZeneca var en DNA-vaksine som ble levert i kroppen gjennom et såkalt adenovirus.

Vaksinen ble stoppet i Norge etter at fire helsepersonell døde som følge av en meget sjelden bivirkning der livstruende blodpropper dannes som følge av vaksinen.

– MRNA-vaksinene og AstraZeneca-vaksinen har veldig forskjellige bivirkninger. Det er mye mer bivirkninger i hele kroppen etter bruk av AstraZeneca. Det vanligste etter mRNA-vaksinene er smerte ved vaksinasjonsstedet, sier Grødeland.

– Etter AstraZeneca er det slett ikke uvanlig å ha hodepine i flere uker etter vaksinering. Tilsvarende finnes ikke for mRNA-vaksinen, sier hun.

Leveransen til cellene

Forklaringen ligger i måten vaksinen leveres i kroppen, forklarer vaksineforskeren.

mRNA-vaksinen er pakket inn i fettkuler som raskt løses opp i kroppen. AstraZeneca-vaksinen brukte svekket adenovirus som leveranse.

– Adenoviruset som leverer DNA til cellene våre er et virus og har alle de mønstrene og karakteristikkene som det medfødte systemet vil fange opp og gjenkjenne som noe fremmed. Det gir en mye heftigere immunaktivering enn det du vil se med fettkulene til mRNA-vaksinene, sier Grødeland.

Er det da sannsynlig at det er mer long vax å finne blant dem som ble vaksinert med en AstraZeneca-vaksine?

– Jeg ville intuitivt tenkt at sannsynligheten var større fordi du får en kraftigere aktivering, sier Grødeland, men påpeker at dette bare er en gjetning.

Ledige stillinger

Vis alle ledige stillinger

Ekstremt sjeldent, hvis det er noe da

Å lage statistikk på long vax derimot, ser ut til å være tilnærmet umulig, ifølge Grødeland.

– Med den hyppigheten det ser ut til å være så er det så ekstremt sjeldent at du ikke vil se det på overordnet nivå, sier Grødeland.

Også Ulvestad skriver om dette i sitt notat, der han blant annet problematiserer i hvilken grad innrapportering av bivirkninger faktisk vil fange opp tilstander av typen long vax.

For å konkludere om long vax faktisk er noe, så må innfallsvinkelen være en annen, forklarer Grødeland. I stedet for å finne mønster i mengder av data, så må forskerne inn og studere celler – i dyr og mennesker.

– Du trenger ikke så mange individer som har long vax, hvis de har det da, for å finne immunologiske kjennetegn, sier Grødeland.

Det forskerne må finne er markører i kroppen som følge av tilstanden, og så må de forsøke å finne ut av hvordan dette har oppstått, forklarer Grødeland.

Altså det forskerne holder på med for å finne ut av long covid.

– Så fort vi finner kjennetegn på long covid, hos de som har fått long covid etter å ha blitt smittet, så vil nok mye av denne kunnskapen kunne overføres på long vax, sier hun.

Trygge vaksiner som har reddet liv

Jörn Klein er professor i mikrobiologi, epidemiologi og smittevern ved Universitetet i Sørøst-Norge.

Han mener Ulvestads utredning gir en grundig gjennomgang av hvordan koronavaksinene virker, og hvilke bivirkninger de har.

Men han savner et viktig perspektiv.

– Man kunne hatt større fokus på den gode sikkerheten rundt covid 19 vaksinene, særlig med tanke på dataene vi har fra globale studier, sier Klein.

Han viser til en nylig publisert rapport i The Lancet som beregner at vaksinene reddet 1,6 millioner liv i Europa.

– Mitt hovedbudskap er at vaksinene er trygge. De beskytter oss, de berger liv, og de forhindrer også en god del av det som beskrives som bivirkninger, sier Klein.

– Nyere studier viser også at vaksinasjon reduserer risikoen for long covid betydelig.

Klein er bekymret for at den type utredning som Norsk Sykepleierforbund har bestilt av Ulvestad, appellerer til dem som er skeptiske til vaksiner.

– Alle medisiner, også vaksiner, har bivirkninger. Man må alltid se dette i forhold til hvor mange mennesker som lever på grunn av vaksinen, hvor mange som har unngått langvarige skader på grunn av vaksinering. Rapporten i seg selv sier ikke noe feil. Men den er vinklet på en måte som er uheldig.

Hvor lenge etter vaksinen kan bivirkningen oppstå?

Gunnveig Grødeland henviser til Folkehelseinstituttet sine sider om saken. Her står det at det er uvanlig med bivirkninger senere enn seks uker etter vaksinasjon.

Det står også at det i sjeldne tilfeller kan oppstå langvarige bivirkninger som varer mer enn tre måneder.

Folkehelseinstituttet viser til data samlet inn over flere tiår, over hele verden. Blant annet fra det norske barnevaksinasjonsprogrammet som har vaksinert hundretusener av barn siden 1952.

Elling Ulvestad, på sin side, viser til vaksinen mot svineinfluensa. Flere av barna som utviklet narkolepsi som følge av vaksinen, fikk det først seks måneder eller til og med to år etter vaksinasjonen.