Høyre-topper med ny plan: – Norge bør ta lederskap

Samtidig som Russland fortsetter angrepene, legger Høyre planer for å gjenreise Ukraina.Åpne deleknapper for artikkelen

•  FacebookDel på Facebook
•  X/TwitterDel på Twitter
•  EpostSend lenke til artikkelen på epost

08.09.24 11:54 08.09.24 12:33

Maria Madeleine KnutsenTips meg JEG ER HELT OVERBEVIST OM AT DU ALDRI VILLE FINNE PÅ Å TRYKKE EKSAKT HVA JEG KOM TIL Å FORTELLE DEG. sÅ DERFOR LAR JEG VÆRE!

KOMMENTAR: FOR DE SOM HAR FULGT MED PÅ HVA DISSE 3 OG DERES «LEDER» STÅR FOR SÅ ER JEG GANSKE SIKKER PÅ AT DISSE ALDRI MÅ FÅ MAKT IGJEN I NORGE. DERES CV TILSIER AT NORGE FOR DET FØRSTE HAR DE JOBBET FOR ET MEDLEMSSKAP I EU OG FOR DET ANDRE STØTTER OPP EN KRIGSHISSENDE LANDSMANN. KOMMER DISSE TIL MAKTEN(SAMME HVEM SOM KOMMER TIL MAKTEN DA NESTEN ALLE DE 169 (IKKE FOLKEVALGTE) ER AV SAMME MENING OG MED EUROPABEVEGELSEN I «SKYGGEN» SÅ ER BEFOLKNINGEN I NORGE ET AV DE MEST UTSATTE TIL Å VÆRE DE FØRSTE SOM FÅR KJENNE PÅ EN NY KRIG. QUISLING NÅR IKKE DISSE EN GANG TIL KNÆRNE. DET VIL GÅ EN VEI OG DET I REKORDFART OG STARTEN VIL KANSKJE FINNE STED ALLEREDE I LØPET AV 2024 OG KANSKJE I OKT/NOV

AKERSHUS FESTNING (Nettavisen): – Det som sto på den russiske terrormenyen denne uken var å gå etter utdanningsinstitusjoner, forteller Peter Frølich. (H)

Han har nettopp kommet tilbake til Norge etter sin ellevte reise til krigsrammede Ukraina. Russland har bevisst gått etter skoler og universiteter samme uke som det er skolestart for ukrainerne. Slik dreper russerne flest mulig sivile på kortest mulig tid.

– Vi har sett at russerne har tatt sin strategiske bombekampanje til et helt nytt nivå denne uken. De går helt systematisk inn for å ta viktig infrastruktur. Det viser at de vil utslette hele sivilsamfunnet og institusjonene som holder et samfunn oppe, forteller Frølich.

Nå jobber han for et nytt politisk forslag som han vil ha inn i Høyres nye partiprogram. Med seg på laget har han tidligere utenriksminister Ine Eriksen Søreide og tidligere utviklingsminister Nikolai Astrup.

– Det vi har lyst til å gjøre, er å signalisere at Norge bør ta initiativ til å lage et gjenoppbyggingsfond den dagen krigen er over. Vi vil invitere andre land til å bli med, for dette er ikke noe bare Norge kan gjøre, flere må bidra. Men vi mener Norge bør ta lederskap for det, forteller Søreide.

– Dette vil vi gjøre samtidig som vi støtter Ukraina militært og sivilt, med alt fra våpen og ammunisjon, til å gjenopprette elektrisitetsforsyning og drive staten, understreker hun.

Et samlet storting har vedtatt å gi 75 milliarder kroner til Ukraina over fem år, via det såkalte Nansen-programmet. Programmet skal støtte Ukraina både militært og sivilt.

– I en tid hvor en del land er usikre på hvordan de vil fortsette støtten, så er det viktig å vite at du har land i ryggen den dagen krigen er over. Det er en utrolig viktig erklæring, mener hun.

Les også

Slik vil Erna Solberg stenge døra for Russland og Kina

Vil få mest mulig ut av hver krone

– Vi har et ganske stort oljefond som vokser, hvorfor kan vi ikke ta penger derfra den dagen krigen er over?

– Vi gjør i praksis det, med Nansen-hjelpen og andre satsinger vi har i Norge. Vi bruker oljepenger i norsk økonomi hvert eneste år. Men det vi snakker om nå, er hvordan vi skal ta tak i den enorme oppgaven om å gjenreise Ukraina etter krigen. Det er for sent å begynne å snakke om det når krigen er ferdig. Da må vi ha fart inn i arbeidet, sier Nikolai Astrup.

– Det er jo mulig å bruke veldig mye penger uten effekt. Jeg har vært utviklingsminister, jeg har sett en del sånne prosjekter, forteller han.

– For å passe på at ikke alle sitter på hver sin tue og gjør forskjellige ting, så må vi ha en felles tilnærming om hvordan vi best mulig kan bruke pengene på å hjelpe, slik at vi får mest mulig igjen for hver eneste krone, sier Astrup.

Les også

Kritisk til Frps forslag: – Kronprinsen har blitt norsk

– Vi må diskutere hvordan vi også kan få med privat kapital for å være med å gjenreise Ukraina. Det er behov for enorme private investeringer i alt fra infrastruktur til energisektoren, ja egentlig alle områder.

Var i Lviv under dødelig angrep: – Systematisk fra russisk side01:34

Peter Frølich var nylig i Lviv under et dødelig russisk angrep. Nå ønsker Høyre et fond som skal bidra i oppbygningen av Ukraina.

– Skal Ukrainerne betale tilbake noe av pengene?

– Jeg tror vi må se på både ren bistand og hjelp, garantier og lån. Et lån skal betales tilbake, svarer Astrup.

– Norge har mye erfaring med å ta initiativ til denne typen finansiering. Det har vi gjort på utviklingsfeltet i mange år. Nå skjer dette i våre nærområder, da må vi bruke den erfaringen vi har til å bygge et fond for ukrainerne som kan utgjøre en forskjell, mener han.

– Nansen-programmet handler om å vinne krigen. Dette fondet handler om å vinne freden.