Viser vei til 110 prosent utslippskutt

Danmarks uavhengige klimaråd viser to veier til hvordan våre naboer kan kutte utslippene til under null. Les også om: Forsinka IRA-prosjekter, 47 000 varmerelaterte dødsfall og klimasamtalen som nådde «helt nye nivåer av dumhet».

Hver fredag presenterer Energi og Klima fem viktige nyhetssaker fra uken som er gått. Her er mine utvalgte.

KOMMENTAR: DETTE ER SÅ HÅRREISENDE AT JEG HAR IKKE ORD…MEN KOMMER SENERE MED KOMMENTAR NÅR DETTE HAR SUNKET INN!

Dansk klimaråd: To veier til 110 prosent utslippskutt i 2050

Den danske regjeringens klimamål er at utslippene skal kuttes med 110 prosent innen 2050. Det betyr at Danmark må fjerne mer CO₂ enn de slipper ut.

Denne uken presenterte Danmarks uavhengige klimaråd en analyse av hvordan 2050-målet kan nås. Analysen tegner to fundamentalt forskjellige veier, kalt Ny hverdag og Ny teknologi.

Fem på fredag – et nyhetsbrev med internasjonale klima- og energinyheter

I Nyhetsbrevet Fem på fredag velger redaksjonen i Energi og Klima ut fem ferske saker fra internasjonale medier som vi synes er verd å få med seg. Nyhetsbrevet får du gratis, rett i innboksen din hver fredag klokka 07:00. Er du ikke abonnent ennå, kan du melde deg på nyhetsbrevet her:

Abonner på #Fempåfredag:

Begge omfatter strukturelle endringer i jordbruket, og begge vil innebære at det danske landskapet må endres. Det blir flere vindturbiner og solceller, mindre areal til jordbruk og betydelig mer natur. Men den ene tilnærmingen legger størst vekt på endringer i danskenes forbruksmønster, mens den andre legger størst vekt på nye teknologier.

Det er usikkerhet og risiko ved begge, både risiko for manglende endringsvilje og risiko for at umoden teknologi – slik som direktefangst av CO₂ fra luft, metanreduserende fôrtilsetninger eller lagring av karbon i biokull, ikke har tilstrekkelig effekt eller blir for dyrt.

Klimarådet understreker at en realistisk vei trolig vil ligge et sted mellom de to scenariene.

Klimarådet anbefaler at regjeringen og Folketinget starter arbeidet med veien til 2050-målet så raskt som mulig og foreslår blant annet at:

• Målet om 110 prosent reduksjon i utslipp fra dansk territorium tas inn i klimaloven for å unngå usikkerhet om målet.
• Danmark bør ta ansvar for sin andel av internasjonal skipsfart og luftfart med et eget mål om nullutslipp fra drivstoffet som skip og fly på utenlandsruter fyller i Danmark.
• Danmark bør ha tilstrekkelig innenlandsk produksjonsoverskudd av mat og fôr for å ta hensyn til at biomasse er knappe ressurser i verden. Dansk landbruksproduksjon bør bli mindre dyrebasert og mer plantebasert, noe som samtidig vil frigjøre areal til andre formål.
• I 2050 bør Danmark ikke basere sitt energisystem på import av biomasse og biodrivstoff.
• Oppfyllelsen av klimamålet bør ikke baseres på karbonlagring av importert biogent karbon (karbon lagret i biologisk materiale).
• Danmark bør snarest mulig reservere tilstrekkelige arealer for natur og biologisk mangfold.

På kollisjonskurs: Samme uke som det danske klimarådet peker på at Ny hverdag – som også innebærer færre flyreiser – kan være veien til 2050-målet, lanserer det ungarske flyselskapet Wizz Air et tilbud der europeiske kunder kan fly ubegrenset i et år for 499 dollar.

40 prosent av Bidens store IRA-prosjekter er forsinket eller satt på pause

I august 2022 ble Joe Bidens prestisjelover Inflation Reduction Act (IRA) og Chips and Science Act (CSA ) vedtatt. Hensikten med lovene var å stimulere nye arbeidsplasser – ikke minst i
«rustbeltet» – og utfordre Kinas markedsdominans innen teknologier som er nødvendige for å avkarbonisere og digitalisere økonomien.  

Artikkelen fortsetter under annonsen

Annonse

Våre støttespillere

Gjennom IRA og CSA ble det gitt mer enn 400 milliarder dollar i skattekreditter, lån og bevilgninger til blant annet batterifabrikker, solcelleprodusenter og til produksjonen av halvledere.

Nå viser en undersøkelse fra Financial Times at 40 prosent av de største produksjonsinvesteringene som ble annonsert i løpet av det første året etter at lovene ble godkjent, er forsinket eller satt på pause.

Årsakene er, ifølge selskapene, dårligere markedsforhold, lavere etterspørsel og politisk usikkerhet i et valgår.

Blant de største prosjektene som er utsatt, er italienske Enels solcellefabrikk til 1 milliard dollar i Oklahoma, LG Energy Solutions batterilagringsfabrikk i Arizona til 2,3 milliarder dollar, og Albemarles litiumraffineri til 1,3 milliarder dollar i Sør-Carolina.

Fra 1961 til 2010 falt utslippene per produserte enhet protein med to tredjedeler. Etter 2010 har det stagnert

Med en økende befolkning må matproduksjonen i verden bli mindre utslippsintensiv. Dessverre stoppet effektivitetsforbedringene opp i 2010, etter at utslippene per produserte enhet protein falt med to tredjedeler mellom 1961 og 2010, viser en fersk studie.  

Lin Ma ved det kinesiske vitenskapsakademiet i Shijiazhuang og hans kolleger kom til denne konklusjonen ved å analysere data som benyttes for å estimere klimagassutslipp per enhet protein produsert.

Det er flere grunner til at klimautslippene per enhet produsert protein ikke lenger faller, sier Dan Rejto ved Breakthrough Institute, som ikke var en del av teamet. Den ene er at mennesker over hele verden spiser mer kjøtt. At store mengder avlinger blir omgjort til drivstoff fremfor mat, kan være en annen av driverne. En tredje potensiell driver er, ifølge Rejto, økningen i ekstremværet, som påvirker avling og matvarepriser.

47 000 varmerelaterte dødsfall i Europa i 2023

Mer enn 47 000 mennesker døde i Europa i fjor som følge av høye temperaturer, estimerer forskere i en fersk studie ledet av Barcelona Institute for Global Health (ISGlobal). 2023 er det varmeste året som er registrert globalt og det nest varmeste i Europa.  

Det høye tallet til tross: Forskerne fant også at dersom temperaturene som ble registrert i 2023, hadde skjedd i perioden 2000-2004, ville den estimerte varmerelaterte dødeligheten vært på over 85 000 dødsfall. Bedre varsling av hete, bedre helsevesen og økt utbredelse av klimaanlegg har redusert sårbarheten for hete, skriver Reuters.

Forfatterne av studien advarer om at tallene kan være for lave, på grunn av grunn av mangelen på daglige dødelighetsregistreringer. I en studie publisert i Lancet Regional Health har forskerne vist at bruk av ukentlige data og ikke daglige data, undervurderer den varmerelaterte dødelighetsbyrden. Forskerne anslår dermed at faktisk antall varmerelaterte dødsfall kan være 58 000.

• Les mer om ekstremvarme og hetebølger på Klimavakten.

Musk og Trump i faktafri klimasamtale

I en to timer lang samtale på X (tidligere Twitter) var Donald Trump og Elon Musk innom diverse temaer – også klimakrisen.

Begge kom med påstander om global oppvarming, havnivåstigning behovet for kutt i klimagassutslippene. Påstandene er faktasjekket av flere medier – deriblant BBC og The Guardian, og det var lite som var korrekt.

Trump sa blant annet at havnivået kommer til å stige en åttendedels tomme i løpet av de neste 400 årene og at fordelen med stigende havnivå er at det vil skape «mer eiendom ved havet»

I tiåret 2014-2023 steg det globale gjennomsnittlige havnivået med nesten 4,8 mm per år (0,19 tommer), ifølge World Meteorological Organization. Denne økningen er allerede større enn en åttendedels tomme (0,13 tommer).

Musk sa at hovedfaren ved å la karbondioksid bygges opp i atmosfæren var at det på et tidspunkt vil bli vanskelig å puste, noe som forårsaker hodepine og kvalme for folk.

Den erfarne klimaaktivisten og medgründer av 350.org., Bill McKibben mener klimasamtalen mellom Trump og Musk nådde «helt nye nivåer av dumhet».

Den anerkjente klimaforskeren Michael Mann var heller ikke imponert og uttalte til The Guardian: «Hvis CO₂-nivåene blir så høye at det blir vanskelig å puste, vil virkningene av klimakrisen være så ødeleggende at de allerede har forårsaket samfunnskollaps. Det er faktisk Elons dårlig informerte og dårlige premisser som forårsaker hodepine og kvalme.»

Trump har lovet å oppheve «galskapen» i Bidens klimapolitikk dersom han skulle komme tilbake. Blir han valgt på nytt, er det ventet en mengde ny olje- og gassboring, økt gasseksport og at han nok en gang vil ta USA ut av Parisavtalen.