Fleksibilitet og fleksibilitet, fru Blom – hvorfor Norge må få fart på egne utslippskutt.

https://janerik.substack.com/publish/posts

KOMMENTAR: ENESTE ORD FOR DENNE GALSKAPEN: UTOPI!

Det kan bli knapt med utslippskutt å kjøpe for Norge i EU mot 2030 – og de kan bli dyre. Den sikreste strategien er å sørge for god politikk som gir varige kutt innenfor egne grenser, skriver Hæge Fjellheim.

Selv om Norge gjennomfører klimamålet for 2030 i samarbeid med EU, er det risikabelt å tro at vi kan basere oss på utslippsreduksjoner som finner sted i EU. Mange europeiske land vil ha utfordringer med å nå styrkede nasjonale utslippsmål fastsatt i «Klar for 55»-regelverket, og vil spise opp den innbakte fleksibiliteten som ligger i muligheten til samarbeid på tvers av land.

Det kan bli lite igjen til Norge. Og det kan komme til å koste dyrt.

55 prosent

Man må holde tunga rett i munnen når man snakker om Norges klimamål for 2030.

Regjeringsplattformen formulerer et omstillingsmål om å kutte norske utslipp med 55 prosent sammenlignet med 1990. Dette målet er ikke bindende. Det er derimot Norges klimamål om minst 55 prosent reduksjon som er meldt inn under Parisavtalen. Forskjellen her er at omstillingsmålet skal oppnås utelukkende gjennom utslippsreduksjoner i Norge, mens Paris-målet gjennomføres i samarbeid med EU.

• Les mer: Spørsmål og svar om Norges klimamål

Etter statsminister Jonas Gahr Støres ensomme oppstrakte hånd under fjorårets partilederdebatt på Arendalsuka å dømme, har det politiske Norge liten tro på at norske utslipp kan reduseres raskt nok til at omstillingsmålet nås.

Det spørs om flere hender vil komme i været under årets debatt. Den utvetydige konklusjonen i Miljødirektoratets årlige utredning av kunnskapsgrunnlaget for klimatiltak i Norge er at selv med nye og sterkere virkemidler vil det være nesten umulig å få til utslippsreduksjonene som kreves.

Med andre ord, Norge må etter all sannsynlighet bruke fleksibiliteten som er innbakt i samarbeidet med EU.

Samarbeid med EU

Samarbeidet skjer både gjennom deltakelse i EUs kvotemarked (EU ETS) og gjennom den såkalte – ta sats: innsatsfordelingsmekanismen (ESR, Effort-Sharing Regulation).

I tillegg til kvotesystemet som gjelder kraft, industri, luft- og skipsfart, har EU-landene bindende nasjonale utslippsmål for sektorene som ikke er med i EU ETS: transport, jordbruk, avfall og bygg. Norge har frivillig påtatt seg et nasjonalt mål på linje med EU-landene, og vårt bidrag vil trolig styrkes fra 40 til 50 prosent reduksjon sammenliknet med 2005 i lys av «Klar for 55».