Sjokkfunn om havbunnsmineraler: –⁠ På høy tid å trekke i nødbremsen

Ny forskning på oksygenproduksjon på havets dyp vekker bekymring rundt utvinning av havbunnsmineraler.

I dag kl. 11:35

Kortversjonen

  • Ny forskning viser at oksygen produseres i metallklumper på havbunnen.
  • Funnet skaper bekymring for utvinning av havbunnsmineraler, som kan fjerne denne oksygenkilden.
  • har åpnet for gruvedrift i norske havområder, noe som har fått kritikk.
  • SV og Venstre er sterkt imot regjeringens plan om leting etter havbunnsmineraler.
  • Forskerne etterlyser mer kunnskap før slik gruvedrift gjennomføres.

Vis mindre

En gruppe forskere har dokumentert et oppsiktsvekkende funn på havbunnen: Det produseres oksygen i små mineralklumper som finnes der nede. Disse blir kalt noduler.

Funnet er viktig for å bedre forstå livet i havet, men vekker også bekymring for konsekvensene av utvinning av havbunnsmineraler.

Klumpene – nodulene – er nemlig de samme som man er interessert i å utnytte for utvinning av de verdifulle mineralene.

Foto: NTB / AFP PHOTO / National Oceanography Centre / Smartex project (NERC)

At man nå vet de produserer oksygen, har fått flere forskere til å ytre seg om gruvedrift på havbunnen.

Bekymringen er at dersom nodulene fjernes, kan man også ende med å fjerne viktig oksygenproduksjon fra havdypet.

I verste fall kan det skade alt marint liv som er avhengig av oksygen som nodulene produserer.

Norge først ut

Forskerne studerte slike klumper som ble hentet opp fra havbunnsområder i Det indiske hav og Stillehavet, på 4000 meters dyp.

Norske selskaper som Loke Marine Minerals og Green Minerals har vist interesse for å drive leting etter havbunnsmineraler i Stillehavet.

Foto: NTB / AFP PHOTO / National Oceanography Centre / Smartex project (NERC)

Norge ble tidligere i år også det første landet i verden til å åpne for leting etter havbunnsmineraler i norske havområder.

Om det finnes slik eller lignende oksygenproduksjon i norske havområder, vet man ikke sikkert ennå.

– Vi skal være forsiktig med å generalisere til andre områder, sier Andrew K. Sweetman, hovedforsker bak studien, til VG.

Bilde av Andrew K. Sweetman
<-Andrew K. SweetmanProfessor, Scottish Association for Marine Science

På de norske havbunnsområdene utlyst for leting, finnes det ikke samme type noduler som i Det indiske hav og Stillehavet. Men det finnes manganskorper. Disse kan inneholde oksygen, påpeker Sweetman.

– Vi må undersøke dette mer detaljert for å se om det skjer andre steder og hvor viktig det er, sier han.

– På tide å trekke i nødbremsen

Norges planer om å lete etter havbunnsmineraler har fått massiv kritikk både internasjonalt og her hjemme.

Blant annet har WWF saksøkt staten for å åpne for leting etter havbunnsmineraler.

– Vi kan ikke slippe industrien løs i disse unike områdene før kunnskapen er på plass, og det håper jeg også regjeringen er ansvarlig nok til å innrømme, sier generalsekretær Karoline Andaur til VG.

En sulfidprøve, hentet opp fra Mohnsryggen i Norskehavet i 2020. Foto: Øystein Leiknes Nag / Sokkeldirektoratet

Stortingspolitiker Lars Haltbrekken (SV) mener den nye forskningen må føre til at regjeringen våkner.

– Det er på høy tid å trekke i nødbremsen, sier han.

Haltbrekken sier SV vil kreve at regjeringen svarer på hvordan de skal forholde seg til den nye forskningen.

– Regjeringspartiene, men også Høyre, har hele tiden sagt at de ønsker en miljøvennlig tilnærming. I så fall må de være med på å trekke i nødbremsen nå, sier Haltbrekken.

Prøver viser at sulfider fra Norskehavet har høyt innhold av kobber, sink, kobolt og for manganskorpene også sjeldne jordarter. Foto: Sokkeldirektoratet

Også Ola Elvestuen (V) krever svar fra regjeringen.

– For Norge må det innebære at regjeringen slutter å være en pådriver for utvinning av mineraler på dyphavet i internasjonale farvannet og at åpningsprosessen i norske farvann stoppes, sier Elvestuen.

Arild Hermstad, talsperson i Miljøpartiet De Grønne, sier dette dokumenterer at vi vet altfor lite om konsekvensene av utvinning av havbunnsmineraler.

– Den norske regjeringen trosser internasjonale eksperter og faglige råd, mens EU og andre land sier nei til å gamble med livet i havet, sier han til VG.

Statssekretær Elisabeth Sæther i Energidepartementet sier åpningen for leting etter havbunnsmineraler også vil åpne for mer kunnskap.

Bilde av Elisabeth Sæther
<-Elisabeth SætherStatssekretær, Energidepartementet

– Åpningen er en forutsetning for at private industriaktører kan kartlegge og samle inn ny kunnskap. Ikke bare om ressursgrunnlaget, men også om miljøforholdene i dyphavet. Data som samles inn, skal deles med myndighetene, sier hun til VG.

Sæther understreker likevel at det er staten – ikke industrien – som skal ha siste ord når det kommer til utvinning.

– Før en eventuell utvinning kan starte opp må departementet godkjenne en utvinningsplan for et konkret prosjekt.

En utvinningsplan vil kun gjennomføres dersom utvinning kan skje på en forsvarlig og bærekraftig måte, påpeker Sæther.

– De første planene skal også forelegges og godkjennes av Stortinget.

Havet som dumpingplass

Lise Øvreås, havforsker og leder av Det Norske Videnskaps-Akademi, mener funnet er oppsiktsvekkende.

– Oksygen er jo livsviktig for veldig mange organismer i havet. Noen kan leve uten, men det vil jo være et mye større mangfold med oksygen, sier hun.

– Dette er en av mange biter i det store puslespillet. Havbunnen er et av de minst studerte områdene på jorden og det kommer stadig nye funn om at det man tidligere trodde var et dødsstille hav, faktisk er oaser med myldrende liv, og nå altså i tillegg avdekket å være et viktig område for å produsere oksygen og bidra til livet på planeten, fortsetter Øvreås.

Bilde av Lise Øvreås
<-Lise Øvreåsleder av Det Norske Videnskaps-Akademi

I de norske havområdene vet vi for lite om hemmelighetene på havets dyp, påpeker forskeren.

– Vi har ikke kartlagt havbunnen i detalj. Vi oppdager stadig nye organismer og livsprosesser. Hvilke det har for organismene om vi begynner å utvinne mineraler fra disse områdene, vet vi ikke, sier hun og legger til:

– Men det må jo påvirke store deler av havområdene. Dette har man jo sett når man har drevet gruvedrift på land. Det er store inngrep i naturen og ødelegger veldig mye i området rundt.

Hun understreker at hun er positiv til grønn omstilling, men at mer kunnskap må til før man setter i gang med utvinning av havbunnsmineraler.

Det har vært store protester mot gruvedrift på havbunnen i Norge. Den franske skuespilleren Lucas Bravo var med på en markering foran Stortinget tidligere i år. Foto: Javad Parsa / NTB

– Vi har benyttet havet som dumpingplass i altfor lang tid allerede. Nå må vi begynne å tenke på konsekvensene av inngrepene vi påfører naturen på forhånd.

Flere forskere påpeker at den manglende kunnskapen er nok til å sette planer om å utvinne havbunnsmineraler på vent.

– Ingen gruvedrift på havbunnen bør utføres før vi forstår hvordan økologien fungerer i områdene der man har funnet noduler, sier Paul Dando, havforsker ved forskningssenteret Marine Biological Association i Storbritannia, til tidsskriftet New Scientist.

Kilden til liv

Havforsker Michelle Tylor skriver på X at den nye forskningen er tiårets viktigste vitenskapelige oppdagelse, også fordi den kan gi svar til hvordan livet på jorden oppsto.

– Det er så mange vitenskapelige paradigmer som blir gjenstand for ny vurdering med denne oppdagelsen, sier Taylor til VG.

Noen organismer på dyphavsbunnen får nemlig energi fra kjemikalier som strømmer ut fra sprekker i havbunnen. Her er forskningen delt, men noen forskere mener at det var i nettopp disse sprekkene livet på jorden først oppsto.

De aller tidligste organismene i historien trengte en kilde til oksygen for å produsere næring. De nye funnene øker muligheten for at det er nettopp disse nodulene som kan ha vært kilden til det aller første oksygenet.

Foto: NTB / AFP PHOTO / National Oceanography Centre / Smartex project (NERC)

– Om dette er tilfellet, er dette helt banebrytende, ny kunnskap som vi trenger å vite mer om, sier Lise Øvreås.

Andre er mer skeptiske til denne teorien. Donald Canfield ved Syddansk Universitet mener at nodulene selv har trengt tilgang på oksygen for å produsere manganoksid.

– Det er veldig usannsynlig at nodulene har spilt en rolle i å forme oksygenet på planeten, sier han til New Scientist.

Tips meg

Ine Schwebs

Journalist

Publisert: 24.07.24 kl. 10:41Oppdatert: 24.07.24 kl. 11:35

Mer fra forfatter

+ There are no comments

Add yours

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.