Man behøver vel egentlig ikke bruke mange ord på å kommentere den talen. Når det skal sies så har jeg ikke hatt Trump som noe mer tillitsfull om man skal benytte det ordet. Men nå gjaldt det Biden.
Siden 2016 har jeg fulgt begge disse (kan man bruke ordet imbesile som har 39 synonymer på disse 2?) fra forskjellige kanaler i USA. Det jeg har gjort er å gå tilbake til 80 årene for å “lære” de bedre å kjenne.
Biden er ikke til å kjenne igjen fra 10 år tilbake etter min mening. At et menneske kan forandre seg SÅ mye på 10 år i væremåte/ talemåte er meg uforståelig. Allerede i valgkampen før 2021-2022 vistes han som om han var desorientert og ute av stand til å finne frem. Falt i flytrapper og måtte ha hjelp til /fra talestoler ble etter hvert godt synlig. Andre ting som bør nevnes er hans fokus på barn. Rett og slett kvalmt å bivåne. Ikke nok med det miste “tråden” i talene ble etter hvert en gjenganger.
Den nevnte talen var en oppramsing av hvor ille Trump er og sist men ikke minst sin forsvarstale til sin sønn. Det var rett og slett ei mare å høre på. Det er helt utrolig at folk kan ha tillit til en som skal “lede” en verdensmakt som USA er(var?). Man kan OG spørre seg om HAN styrer/ har noe å si/ makt? Vel det er nok en annen historie. Men å se dette fra utsiden virker skremmende. Kanskje vi har noe lignende her i Norge? Vel det får vi komme tilbake til.
RED
+ There are no comments
Add yours