Den grenseløse likegyldigheten gjentar seg…historien gjentar seg!

–

2. juni 2019 | 12:34

Våren 1940 sto krigen for døren og 9. april var den et faktum. Regjeringen Nygaardsvolds grenseløse likegyldighet hadde båret frukter.

Tyske tropper okkuperte Norge uten motstand takket være et gedigent landssvik fra særlig statsminister Nygaardsvold og utenriksminister Koht. Vidkun Quisling var ikke den store forræderen, disse to kom før ham og sørget for fritt leide for fienden.

Rettsoppgjøret etter krigen var et paradoks. Oppgjøret ble stort sett rettet mot NS-medlemmer og de som arbeidet for eller gjorde forretninger med fienden. De virkelige forræderne slapp unna. Angrepet kom fordi regjeringen la landet åpent for invasjon. Dette ble uttrykkelig bekreftet under Nürnbergprossessene. Jeg siterer her et utdrag av boken Dømmer ikke av major O.H. Langeland.

«I denne forbindelse er det grunn til et øyeblikk å se på vårt forsvars øverste sjefer. General Laake ble utnevnt til kommanderende general av Mowinckels regjering bl. a. med den begrunnelse at han var villig til å gå aktivt inn for den siste ødeleggelse av hæren – den såkalte hærordning av 1933. Admiral Diesen ble utnevnt av Nygaardsvolds regjering. Den tidligere kommanderende admiral hadde uttrykkelig sagt at det ville være en utilfredsstillende ordning å få herr Diesen til kommanderende admiral, men regjeringen Nygaardsvold tok ingen hensyn til fedrelandets livsinteresser, når en utnevnelse passet med partiinteressene.

Herr Diesen ble utnevnt og viste seg ubrukelig. Det var han som i mars og april så krigen nærme seg, men fant seg i at minene, som skulle stenge våre fiender ute fra våre havner, ble liggende på land.

Enda verre var forholdet med generalinspekteren for hærens flyvåpen, Regjeringen Nygaardsvold utnevnte major Gulliksen, antakelig fordi han i sin søknad opplyste at han var medlem av Arbeiderpartiet. Han ble utnevnt til tross for at kommanderende general uttrykkelig hadde anført at han ikke fant å kunne innstille ham.

De svake, udyktige menn i forsvarets høyeste sjefstillinger var en vesentlig årsak til vår ulykke. Hadde vi hatt dyktige, ansvarsbevisste sjefer, kunne det ha avbøtet en del av skaden ved den udyktige regjering. Regjeringen utnevnte imidlertid de udyktige sjefer som passet partipolitikken. Norge betalte også denne Nygaardsvold-regjeringens kardinalsynd med sine sønners blod.»

Ubrukelige

En fin attest å ha med seg for Arbeiderpartiet, men det blir verre. To personer skiller seg ut som særdeles ubrukelige, nemlig Halvdan Koht og Johan Nygaardsvold selv. Tross gjentatte advarsler og sågar trusler fra fienden gjorde disse to ingenting. De slapp derimot fienden inn i Norge uten et eneste sverdslag. Disse to var de store landsforræderne, ikke Vidkun Quisling. Det han gjorde var selvfølgelig også landsforræderi, men han kom i ettertid.

Så kan man spørre: Hva skjer nå? Ser vi en gjentagelse av historien? Regjeringen Solberg oppfører seg akkurat likedan som regjeringen Nygaardsvold. Er Erna Solberg og Ine Eriksen Søreide dagens utgaver av Johan Nygaardsvold og Halvdan Koht?

De oppfører seg iallfall ganske likt, og slipper fienden inn i landet uten forbehold. De støtter terroristregimer. Og Eriksen Søreide som utenriksminister er totalt ubrukelig.

Det er å håpe at det norske folk snart oppdager hvor landet ligger og våkner opp fra sofaen som de fleste ikke gidder å forlate. Jeg hadde faktisk ventet noe bedre fra Fremskrittspartiet, men dessverre ser det ut til at alt det Carl I. Hagen bygde opp har blitt kastet på skraphaugen. Når Carl Ivar var sjef blunket 30-tallet mot FrP, men nå skriker 10-tallet mot oss. Fy skam, sier jeg.