– Russisk fremgang kan føre til at vestlige land kommer med i krigen.

Det er ikke slik at den ukrainske forsvarskampen er tapt, men i dagens situasjon er det tenkbart at Russland kan oppleve betydelig fremgang på bakken i Ukraina. Skulle Russland få et større gjennombrudd i landet, kan diskusjonen om vestlig militær inngripen komme på bordet.

Det er generalløytnant (p) og president i Norges Forsvarsforening, Arne Bård Dalhaug som gir uttrykk for denne mulighet i Dagens Næringsliv i dag.

Det er nølingen fra vestlig side, og ukrainernes manglende evne til å beslutte et lovmessig grunnlag for mobilisering av tilstrekkelig personell, som gjør at det nå er mulig å se for seg mer dystre scenarioer, ifølge generalløytnanten.

Utviklingen har ifølge Dalhaug aktualisert to problemstillinger:

– Hvor strategisk viktig er det for Vesten at Ukraina ikke taper krigen?
– Hva må til for at Ukraina ikke skal tape?

– Et ukrainsk nederlag ville rokke kraftig ved NATOs troverdighet. Kreml ville konkludere med at den strategiske handlefriheten hadde økt, Nato hadde vist seg svak som antatt, risikovilligheten ville styrkes i Moskva og som en konsekvens av det en større fare for virkelig storkrig i Europa. Den strategisk viktige Krimhalvøya ville dessuten forbli under russisk kontroll, skriver Dalhaug.

Dalhaug skriver videre at et tap for Ukraina ville ytterligere svekke den verdensorden vi har kjent siden 1945. Land som Kina, Iran og Nord-Korea ville også tenke at friheten til å forfølge sine interesser ved hjelp av militærmakt hadde øket.

Dalhaug mener alvoret i en russisk seier ikke er tilstrekkelig forstått i Vesten. Han frykter at hvis krigen vedvarer, kan flere land komme med i krigen, noe mange i Vesten feilaktig mener nærmest er utenkelig, selv om krigshistorien viser at det motsatte ofte er tilfellet.

– Den tilbakeholdenheten som skulle bidra til å unngå en direkte konfrontasjon mellom Nato og Russland, har i seg selv paradoksalt nok skapt en situasjon der Vesten nå må ta en større risiko hvis Ukraina skal kunne forsvare seg mer effektivt, skriver Dalhaug.

Dalhaug ser for seg flere muligheter for et økt vestlig engasjement. De siste dagene er det kommet til overflaten at Nato kan tenkes å trene ukrainske soldater i Ukraina.

Videre spør Dalhaug om vestlige styrker vil ta oppgaver i bakre områder et stykke fra frontlinjen for slik å frigjøre flere ukrainske soldater til kampavdelingene.

Eller at vestlige styrker vil kunne avløse ukrainske gjennom å overta grenseansvaret i områder det ikke foregår kamper.

Generalløytnanten konkluderer med at det finnes scenarioer som vil kreve mye mer av vestlige politiske ledere enn de fleste frem til nå har forestilt seg.

– De gode nyhetene er at det store alvoret i situasjonen synes nå bedre forstått, og at viljen til å legge press på Russland er økende, skriver Arne Bård Dalhaug.