Vil ha opprettet en lønnet reservestyrke på 30 000 soldater.

Forsker Ståle Ulriksen har levert sin andre NUPI-rapport i prosjektet «Norge i stormaktspolitikken – Geopolitikk, teknologi og klima». I rapporten konstaterer han at den forsvarsstrukturen som er foreslått i regjeringens langtidsplan ikke er dimensjonert eller optimalisert for alliansesamarbeidet med andre land. I rapporten foreslår Ulriksen blant annet å opprette en lønnet reservestyrke på 30 000 soldater, i tillegg til eksisterende ordninger.

Den første rapporten Ulriksen leverte i prosjektet konkluderte med at utsiktene til alliert støtte i tilfelle krig var for svake.

ALLIERT SAMARBEID
Denne gang bygger Ulriksens rapport på den langtidsplanen regjeringen la frem i våres. Han gir i tillegg en rekke anbefalinger om hvordan Forsvaret må innrettes, for å kunne samarbeide med allierte i forsvaret av Norge, og ut over dette bidra til alliansen i stort.

En hovedide hos Ulriksen er at hvis Norge skulle bli angrepet, må en angriper møtes med et bredt spekter av kapabiliteter, og flere lag av styrker. Om en angriper bare møtes av et lag med en type styrker, vil angriperen lett finne og utnytte svakheter.

KREVER TETTE BÅND
Ulriksen er ikke i tvil om at Norge er fullstendig avhengig av bred alliert støtte, og at et norsk forsvarskonsept handler om å knytte tette bånd til mange allierte. Selv om den langtidsplanen Stortinget nå vil gå inn for tilfører Forsvaret store ressurser, er det ikke slik at Norge kan klare seg alene.

Norge må med andre ord skaffe seg så mange venner som mulig og knytte dem nært til seg gjennom samarbeid og øvelser.

– Samarbeid og integrasjon i flernasjonale enheter skaper samhold og styrker fellesskapet, skriver Ulriksen i sin rapport. Direkte og kontinuerlig samarbeid mellom avdelinger på relativt lavt nivå er et veldig sterkt lim i en allianse, skriver Ulriksen videre.

ØKT KRIGSFARE
Forskeren tror at sannsynligheten for en krig mellom vestlige land på den ene siden og Russland på den andre har økt dramatisk. Han tror at sjansen for en krig mellom Kina på den ene siden, og USA og allierte på den andre, også har økt kraftig de siste årene.

Ulriksen har konkrete anbefalinger om hvordan Norge kan innrette seg, om hvilke nasjoner Norge skal samarbeide med, og om hva samarbeidet skal gå ut på.

FELLES NORDISKE BRIGADER
Norge bør opprette felles nordiske avdelinger på korps- og divisjonsnivå, der henholdsvis Brigade Nord og Brigade Sør inngår i avdelingene. Samtidig er det nødvendig å dyrke samarbeidet med viktige allierte som USA, Storbritannia og Tyskland.

Forskeren legger i utgangspunktet til grunn den forsvarsstrukturen det har vært konsensus for i Norge. Dog konstaterer han at den ikke er dimensjonert eller optimalisert for det alliansesamarbeidet han ønsker seg med andre land.

VIL ØKE BUDSJETTENE
Ulriksen vil derfor øke investeringene ytterligere i forhold til regjeringens «forsvarsløfte» og anslår økningen til grovt å beløpe seg til 100 til 150 milliarder kroner gjennom perioden.

Han tar blant annet til orde for å opprette en betalt reserve på 30 000 soldater i tillegg til eksisterende ordninger. Reserven skal bestå av personell som allerede har tjenestegjort i Forsvaret og som vedlikeholder sin kompetanse gjennom å tjenestegjøre et par måneder i året.

LUFTVERN OG LØNNINGER
Den største ekstra utgiftsposten vil være tre ekstra batterier med langtrekkende luftvern, slik at hele landet kan dekkes. Han anslår lønnsutgiftene i Forsvaret til å øke med 1o milliarder kroner i året hvis vi øker med 2000 ansatte, 3000 i førstegangstjeneste og med den lønnede reserven på 30 000 i tillegg til utgifter til drift, vedlikehold, øvelser og bygninger etc.

Med dette og noen andre ting vil budsjettene fremover øke fra regjeringens 1624 milliarder til nærmere 1800 milliarder kroner, en økning Ulriksen mener vi har positive effekter på samfunnet i stort.

SLÅS UT
Om hvordan en fremtidig krig med Russland kan utspille seg, skriver forskeren at Russland kunne slå Norge og Forsvaret delvis ut av balanse. Langtrekkende missiler med høy presisjon gjør at alle bygninger, baser, havner og andre anlegg er svært sårbare for et overraskelsesangrep. De mest utsatte styrkene vil da være avdelinger med relativt lav beredskap som ligger i sine baser, med utstyret liggende til kai eller parkert i usikrede garasjer og hangarer.

Styrker som er i bevegelse utenfor hjemmebasen er mye tryggere, det vil være krevende for en angriper å ha et oppdatert bilde av hvor de er. Reservestyrker, der mannskapene lever vanlige sivile liv, og utstyret er lagret i sikre fjellhaller, vil også være trygge med tanke på slike missilangrep.

Det er dette Ulriksen mener vil berettige etableringen av en lønnet reserve. Ordningen med en lønnet reserve er godt argumentert for såvel strategisk sett som økonomisk.

Her finner du rapporten i sin helhet. Foruten betraktningene rundt langtidsplanen inneholder rapporten interessante sikkerhetspolitiske vurderinger.

INNSPILLENE
I rapporten lister Ståle Ulriksen opp sine konkrete innspill til langtidsplanen, oppsummert som følger:

• Det bør opprettes et flernasjonalt korps nord i Norden, med ansvar for de nordligste fylkene
i Norge, Sverige og Finland. Brigade Nord bør inngå som en mobil enhet i dette korpset.
Finnmark Landforsvar/Finnmarksbrigaden bør inngå i korpset, men med hovedoppgavene i
Finnmark. Korpset bør bli et center of excellence for vinterkrig, og knytte bånd til alpejeger- og
bergjegeravdelinger i Tyskland, Frankrike, Italia og Spania.
• Norge bør opprettholde og styrke forbindelsen med allierte på kontinentet gjennom Det tysknederlandske
korpset. Ansvaret for å ivareta dette samarbeide legges til Brigade Sør, der
Telemark bataljon bør inngå som et kjerneelement. Brigade Sør bør også utforske mulighetene
for tettere samarbeid med svenske avdelinger.
• Det bør opprettes fire kyststridsgrupper basert på to nye amfibiske regimenter fra Hæren, en
utvidet kystjegerkommando og skvadroner av standardfartøy fra Marinen. Alle bør samarbeide
med marineinfanteri fra USA, Storbritannia, Nederland og Tyskland. En kyststridsgruppe i sør bør
innlede samarbeid med det svenske Amfibiekårens avdelinger i Göteborg og kunne bidra til JEF.
• Ubåtvåpenet gis flere ubåter og fortsetter og utvikler samarbeidet med Tyskland, også
operasjonelt. De nye ubåtene er kjøpt inn i partnerskap med Tyskland, og i den sammenheng ble
det inngått et bredere strategisk samarbeid.
• Fregattvåpenet må ha evne til å holde ett fartøy kontinuerlig enten i NATOs SNMG, eller sammen
med amerikanske eller britiske hangarskipsgrupper. Samtidig må fregattvåpenet klare å holde en
fregatt i kontinuerlig høy beredskap i havområder nær Norge.
• Kontroll av luftrom bør integreres så mye som mulig i en nordisk ramme. Det blir viktig både for
luftvernet og for utvikling av operasjonelle konsepter for jagerflyvåpenet.
• Jagerflyvåpenet må prioritere samarbeidet i Norden, men bør også ha kapasitet for å
opprettholde og videreføre samarbeidet med Nederland, Belgia og andre.
• Det bør opprettes en stående styrke med ansvar for sikkerhet for olje- og gassinstallasjoner
i Nordsjøen, både produksjonsplattformer og rørledninger. Denne må også sikre elektriske
kabler og kommunikasjonskabler. En slik styrke bør være basert på at Nordsjølandene deler et
så komplett bilde som mulig av alt som foregår i dette området. Disse landene bør også rotere
egnete krigsskip og overvåkingskapasiteter i beredskap for denne styrken. For Norge bør det
innebære at antallet maritime overvåkingsfly og mineryddingssystemer økes noe.
• Samarbeidet mellom de landene som opererer P-8 Poseidon maritime overvåkingsfly i nord bør
utvikles videre. USA, Storbritannia og Norge har allerede slike fly og et visst samarbeid. Tyskland
er i ferd med å anskaffe slike fly. Her kan det være veldig hensiktsmessig å tenke slikt samarbeid
både i Barentshavet, Norskehavet og i Nordsjøen.