Lytt til saken • 5 minutter

Etter at EU har satt tommeskruen på regjeringen, åpner Senterpartiet nå for å godkjenne et omstridt EU-direktiv.

Saken har ridd regjeringen som en mare i lang tid. Nå kan en løsning være klar.

Saken ble nylig satt på spissen gjennom et oppsiktsvekkende brev til regjeringen fra EUs energikommissær Kadri Simson. Der setter EU en frist frem til midten av august for å innføre det omdiskuterte fornybardirektivet.

EU gir Norge tidsfrist for Fornybardirektivet

(Montel) I et oppsiktsvekkende brev setter EUs energikommisær Kadri Simson en tidsfrist på fem måneder for at Norge skal ta en avgjørelse om innføringen av Fornybardirektivet (RED II).

Kjersti Dalfest05. april 2024 | 10:57

Del:

Artikkeladressen har blitt kopiert!

– EU- og EØS-kjernelovgivning om energi divergerer i en svært bekymringsfull grad, og skaper for tiden genuine utfordringer for juridiske og like konkurransevilkår som påvirker en rekke aktører i både Norge og EU negativt, skriver Simson i et brev til Aasland datert 13. mars, som Montel har sett.

Brevet er sendt én uke etter at Simson besøkte Norge i starten av mars. Den gang ble det mye oppstyr fordi hun sa at Norge måtte innføre direktivet så raskt som mulig, og at det kan følge konsekvenser hvis dette ikke gjøres, uten at Simson spesifiserte konsekvensene noe nærmere. Særlig Senterpartiet reagerte sterkt på uttalelsene fra kommisæren.

Setter tidsfrister
I brevet skjerper Simson retorikken ytterligere.

Der ber hun om at det settes to milepæler med mål om å sikre innføring av direktivet i hele EØS-området innenfor en definert periode for å ta igjen etterslepet.

For det første ber hun Efta-sekretariatet lage et utkast til en beslutning om innføringen av RED II og sende det til EU-kommisjonen innen to måneder fra brevet ble sendt.

For det andre ber hun om at EØS-komiteen innfører beslutningen innen fem måneder fra datoen brevet ble sendt, altså 13. august.

– Jeg er klar over at disse forventningene er ambisiøse, men fortsatt realistiske og nødvendige. I fraværet av framdrift vil kommisjonen vurdere alle mulige tiltak for å bevare integriteten av vårt felles marked, advarer Simson.

Fornybardirektivet, også kalt RED II, ble innført i EU i 2018 som del av fjerde energimarkedspakke. Det gir verktøy for å sikre raskere utbygging av fornybar energi, eksempelvis regler for statsstøtte og raskere konsesjonsprosesser.

EU-kommisjonen kom med en ny revisjon av fornybardirektivet, kalt RED III, i 2021 i forbindelse med «Fit for 55»-pakken. Gjennom RED III, som kreves innført i EU innen mai 2025, medfører det også endringer i RED II, påpekes det i brevet.

Uklar tidslinje fra Aasland
Aasland fikk under spørretimen onsdag spørsmål om når Stortinget kan forvente å få fjerde energimarkedspakke, som inkluderer fornybardirektivet, til behandling.

– Vi går grundig gjennom dette nå og kommer etter hvert til å ta stilling til hvordan vi skal fremlegge dette for Stortinget. Jeg kan ikke si noe om når eller hvordan dette blir lagt fram, sa Aasland.

Fornybardirektivet er nå på høring med frist 19. april. Fornybar Norge skriver i sitt innspill at fristen for gjennomførelse av direktivet for medlemslandene i mai 2025 bør være en rettesnor også for Norge.

Norge innlemmet tredje pakke i EØS-avtalen og norsk rett i 2018, nesten ti år etter at den ble vedtatt i EU.

Montel har bedt Energidepartementet om kommentarer fredag, men har så langt ikke fått svar.

Hvis regjeringen ikke innlemmer direktivet, truer Simson med at EU kan straffe Norge ved å sette inn mottiltak.

EUs omstridte fornybardirektiv er en del av EUs fjerde energimarkedspakke.

Regjeringen har lenge skjøvet på behandlingen av hele pakken, av hensyn til regjeringens overlevelse.

Sp-leder og finansminister Trygve Slagsvold Vedum har over flere år gjort det klart at Sp i regjering ikke under noen omstendighet kan akseptere EUs fjerde energimarkedspakke.

– EUs fjerde energimarkedspakke vil ikke overleve behandling i Ap-Sp-regjeringen, har Vedum sagt.

Simsons brev har imidlertid satt fart på sakene.Fakta

Kan EU straffe Norge?

Dersom Norge avviser å innlemme et EU-direktiv, har EU anledning til å treffe mottiltak. Det kan innebære å sette andre deler (innen samme område) av EØS-avtalen ut av kraft

Etter 30 år med EØS-avtalen har imidlertid EU ennå ikke straffet et EFTA-land (Norge, Island eller Liechtenstein) gjennom å suspendere deler av avtalen.

Norge har heller ikke i løpet av 30 år reservert seg mot et EU-direktiv. Det var nære på under Jens Stoltenbergs andre regjering. Den rødgrønne regjeringen varslet EU at man ikke ville innlemme postdirektivet i EØS-avtalen. Men Solberg-regjeringen trakk reservasjonen i 2013.

Den ferske EØS-utredningen (Eldring-utvalget) trekker frem en annen mulighet til å straffe Norge: Fordi alle oppdateringer krever enstemmighet mellom EØS/EFTA-statene og EU, kan EU svare med å utsette andre oppdateringer av avtalen som kan være særlig viktige for EØS.

Utenriksminister Espen Barth Eide understreket også dette i sin redegjørelse til Stortinget 14. november 2023: At Norge må ta høyde for at EU velger å koble vanskelige saker, og at Norge ikke kan regne med å få gjennomslag i en sektor, uten samtidig å gi på en annen.Vis mer

Etablere hurtigspor

Etter det Aftenposten kjenner til er dette en aktuell løsning:

Energiminister Terje Aasland (Ap) får aksept for å splitte opp behandlingen av den fjerde energimarkedspakken i flere steg, og behandle fornybardirektivet i et slags «hurtigspor».

Pakken består nemlig av åtte rettsakter, inkludert fornybardirektivet.

Så kan de andre elementene – som det ikke haster så mye med – behandles bitvis. Og kanskje også skyves på til over valget neste år.

Ap vil nødig gå med på ytterligere utsettelse av behandlingen av fornybardirektivet, og slik risikere mottiltak fra EU på det – for Norge – helt sentrale energiområdet.

Slik kan regjeringen også unngå at alle de omdiskuterte elementene i fjerde energimarkedspakke preger den offentlige debatten i veldig lang tid, samtidig som man kan «rydde unna» fornybardirektivet i god tid før valgkampen.

– Aldri uttalt meg mot Fornybardirektivet

I dette intervjuet med Aftenposten åpner Sps parlamentariske leder, Marit Arnstad, opp for å gå med på fornybardirektivet, gitt noen justeringer.

Hun sier nå at fornybardirektivet ikke er så ille som andre deler av pakken.

– Det er fire andre direktiv som vi har vært tydelige på at er kritiske for Sp. Jeg har aldri uttalt meg om fornybardirektivet. Vi har heller ikke vurdert innholdet i fornybardirektivet i stortingsgruppen vår. Det er andre direktiv i pakken som vi har vurdert, og har store problemer med. De kan vi slå fast at vi ikke kan gå med på, presiserer Arnstad.

Dette er de fire delene av pakken som Arnstad sier det er uaktuelt for Sp å gå med på:

Et revidert Acer-direktiv.
Et revidert elmarkedsdirektiv.
En revidert elkraft-forordning.
En ny forordning om forsyningssikkerhet.

– Kan fjerde energimarkedspakke i det hele tatt vedtas med Sp i regjering?

– Altså, de fire direktivene jeg nevnte, kan ikke vedtas. De kommer ikke Sp til å være med på.

– Vi har ikke drøftet eller tatt stilling til fornybardirektivet. Og hvis vi skal gå med på det, så krever det noen unntak og noen tilpasninger. Vi skal drøfte nå om det er mulig å gjøre, sier hun.

Også i Ap ønsker man å «forbedre» direktivet, til tross for at det er hele fem år siden det ble vedtatt i EU, og det har vært gjenstand for mange forhandlinger.

I Ap er sentrale kilder trygge på at noen av Sps innsigelser kan innarbeides, og at det kan skje innen midten av august.

Sp er blant annet skeptisk til at det i fornybardirektivet legges opp til å speede opp konsesjonsbehandlingen, samt å redusere lokale myndigheters mulighet til å nekte konsesjon til f.eks. vindkraftutbygging på land.

Dette er tiltak som EU ønsker å gjennomføre for å øke både produksjon og forbruk av fornybare energikilder i hele EU/EØS-området.

– I Norge har vi bestemt at kommunene har vetorett når det gjelder vindkraft på land. Vi kan ikke begrense den retten bare fordi EU ønsker det, sier Arnstad.

Sp er bekymret for at det kan gå på bekostning av natur- og landbruksinteresser.

Det som Arnstad derimot er kategorisk på, er at hun ikke vil forholde seg til fristen – midten av august – som Simson har satt.

– Det er en frist vi ikke forholder oss til. Det er jo veldig rart og merkverdig at én av partene i et samarbeid plutselig setter en slik tidsfrist. Samtidig som vi vet at det er andre direktiv som har ligget på vent i årevis i enkelte EU-land, sier hun.

Ap vil holde fristen

Ap vil aller helst holde fristen. Utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) svarer slik på spørsmål om regjeringen vil holde seg til fristen:

– Det bør vi jo, fordi den fristen jo er satt fordi vi er opptil fem år på etterskudd allerede med det direktivet.

– Garanterer du at fristen overholdes?

– Jeg være forsiktig med å garantere noe, men vi jobber jo med en intensjonen å få dette gjort, ja, sier Eide.Fakta

Dette er EUs fjerde energipakke

Ble vedtatt i EU i 2018 og 2019. Kalles også for Ren energi-pakken.
Består av åtte ulike rettsakter, herunder:
Et fornybardirektiv som lovfester at minst 32 prosent av energimiksen skal være fornybar innen 2030.
Et energieffektiviseringsdirektiv med mål om minst 32,5 prosent energisparing innen 2030.
Et direktiv for energisparing i bygg.
En revidert forordning for energibyrået Acer (Agency for the Cooperation of Energy Regulators – byrået for samarbeid mellom reguleringsmyndigheter), som får en større rolle og mer myndighet.
Alle rettsaktene, bortsett fra én som allerede er vedtatt, vurderes nå for innlemmelse i EØS-avtalen av Efta/EØS-landene Norge, Island og Liechtenstein.