2030-klimamål kan nås i 2033

Klimamålet for 2030 kan nås tre år senere hvis alle foreslåtte tiltak gjennomføres, mener direktorat. – Mye å strekke oss etter, sier statsråd.

• Kjetil Malkenes Hovland

KOMMENTAR: Det skulle være interessant å vite på hvilke grunnlag? Er redd de fortsatt baserer seg på modeller og Stas oppnevnte organisasjoner som Bjerknes og CICERO. Det grønne skifte og EU tilslutningen fra landsforræderne fortsetter.

Det hele fremstår som LATTERLIG!

ADMIN.

Publisert: Publisert:

I går 22:33

• Kopier lenke
• Del på Facebook
• Del med e-post

Tallene kommer frem i en fersk oppdatering fra Miljødirektoratet om hvilke tiltak som må til for å nå Norges ambisiøse klimamål.

Utslippene ligger an til å falle med rundt 25 prosent i 2030, ifølge Miljødirektoratet. Det er langt mindre enn regjeringens «omstillingsmål» som legger opp til 55 prosent kutt innen 2030.

– Det haster, sier direktør Ellen Hambro i Miljødirektoratet til E24.

Rapporten kommer med flere titalls forslag. Blant disse er økt bruk av CO₂-fangst i industri, fangst av CO₂ fra luften, mindre kjøttspising i tråd med kostrådene, mer hjemmekontor og bytte fra bil til gange, sykkel og kollektivtransport (se liste nederst i saken).

Hambro påpeker at Norge også har lovfestet langsiktige klimakutt på 95 prosent innen 2050. Da er det ikke noen vei utenom en kraftig omstilling av samfunnet, påpeker direktøren i Miljødirektoratet.

– Det er ingen tvil om at det er behov for å speede opp klimapolitikken betraktelig, sier Hambro.Les ogsåSort belte i klimamål

– 55 prosent kutt i 2033

Miljødirektoratet skal legge frem årlige oppdateringer om hvordan det ligger an med tiltakene for å nå Norges ambisiøse klimamål.

Et av regjeringens mange mål er at Norge skal kutte utslippene med 55 prosent innen 2030.

Selv om alle forslagene fra direktoratet gjennomføres, ligger dette målet an til å brytes, ifølge oppdateringen.

– Hvis man gjør alt vi har utredet i det tempoet vi har lagt til grunn så når man 55 prosent kutt i 2033, sier Hambro.

– Det er ikke så viktig om man når det målet i 2029, 2031, 2032 eller 2033. Det viktige nå er å akselerere omstillingen og iverksette politikk og virkemidler, sier hun.Les ogsåKlimarapport etterlyser mye strøm: – Urealistisk

– Mye å strekke oss etter

Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen peker på at regjeringens egne analyser gir noe mer positivt bilde enn Miljødirektoratets analyser.

Ifølge «grønn bok» ligger Norge an til å kutte rundt 30 prosent innen 2030.

Det er også langt bak målet.

– Vi har mye å strekke oss etter med tanke på omstillingsmålet, sier Eriksen.

Omstillingsmålet på 55 prosent norske kutt innen 2030 er ikke juridisk forpliktende, men skal spore til handling, påpeker klimaministeren. Statsministeren har omtalt målet som et «politisk virkemiddel».Les ogsåStøre vil ikke ha oljeslutt-plan

– Enda mer inngripende virkemidler

– Du kan klare 44 prosent kutt i 2030 hvis du gjennomfører alle tiltakene som foreslås her. Målet er 55 prosent. Hva sier det deg?

– Det sier meg at potensialet er kjempestort, sier Eriksen.

– Men det er for sent å nå målet, selv om du gjennomfører alle tiltakene?

– Det betyr at du må ha enda mer inngripende virkemidler hvis du skal nå helt til 55 prosent. Det er en viktig statusoppdatering. Så tror jeg samtidig at hvis vi kommer til 44 prosent i 2030, gitt at vi har kuttet fire prosent til nå, så er det ganske bra, sier klimaministeren.

Hvis Norge gjennomfører alle Miljødirektoratets forslag, kan utslippene bli 63 prosent lavere i 2035 enn i 1990. Målet om 55 prosent kutt nås da i 2033, anslår direktoratet.

– Det er ikke helt i tråd med målet?

– Det er et ganske godt utgangspunkt likevel, sier klimaministeren.

– Om du sånn sett når 55 prosent i 2033 eller 2031 eller 2030 er ikke det sentrale i seg selv. Det sentrale er å få opp den omstillingstakten, sånn at vi får retningen på plass, sier Eriksen.

Krever store mengder kraft

I fjor snakket Miljødirektoratet om behov for 34 terawattimer (TWh) kraft frem mot 2030 for å gjennomføre de foreslåtte tiltakene.

Nå tror direktoratet at mange av industriens kuttplaner forsinkes, og at det «bare» trengs 27 TWh frem mot 2030.

Frem mot 2035 trengs det ifølge direktoratet 43 TWh mer kraft for å oppfylle klimamålene, sammenlignet med strømforbruket i 2021.

– Vår jobb er først og fremst å belyse hva som kommer til å trengs av kraft. Å kutte utslipp handler i stor grad om å erstatte fossil energi med fornybar energi, sier direktør Ellen Hambro i Miljødirektoratet til E24.

Selv om Norge har gjennomført sin første havvindauksjon, er det vindkraft på land som er den billigste teknologien, påpeker Miljødirektoratet. Hambro mener det er rom for å bygge ut mer, med akseptable naturkonsekvenser.

– Vi mener det er et potensial for å øke vindkraft på land i Norge. Så må det gjøres på en klok måte når det gjelder valget av hvor man bygger, sier hun.

– Det er stor motstand mot vindkraft. Men det har også konsekvenser hvis man ikke bygger, i og med at det kan bli vanskeligere å nå klimamålene og gi dyrere strøm?

– Det har helt klart konsekvenser å ikke bygge ut mer kraft. Hvis vi blir stående på stedet hvil og ikke får mer kraft i Norge, så kommer vi ikke til å klare å kutte utslippene våre, og da kommer vi ikke til å kunne ta mot nye typer industri som batteri- og hydrogenfabrikker og ting vi også trenger til det grønne skiftet, sier hun.

Klimaministeren ønsker mer kraft for å sikre klimakutt og industrielle muligheter.

– Det har store konsekvenser hvis vi ikke klarer å bygge ut kraft i årene fremover, sier klimaminister Andreas Bjelland Eriksen til E24.

– Vi bygger jo ikke ut mer kraft fordi det er gøy, men fordi vi ønsker å bruke den kraften til noe. Og det er noe jeg tror vil være med å videreutvikle Norge på en positiv måte, sier han.Vis merLes ogsåNy rapport: Slik kan Norge nå klimamålet innen 2030

Mener klimakvoter er «risky»

Både Sokkeldirektoratet og partier som Frp og Senterpartiet har tatt til orde for å kjøpe klimakvoter for å nå Norges klimamål. Dette er ikke Miljødirektoratets anbefaling.

– Hittil har Norge oppfylt klimamålene sine gjennom å finansiere klimakutt i andre land, sier Hambro.

– Etter hvert skal alle land skjerpe sine mål og kutte sine utslipp. Det kommer til å bli både dyrere og vanskeligere å få tak i utslippskutt i andre land, sier hun.

«Det er ikke gitt at kjøp av utslippsreduksjoner i EU-land blir billigere enn nasjonale klimatiltak», advarer direktoratet i rapporten som ble lagt frem onsdag.

– Det kommer til å være «risky business» å basere seg på å kjøpe utslippskutt i andre land, sier Hambro.Les ogsåSV kritisk til Sps kvotegrep: – Vil sponse industrien i EU

Foreslår 80 prosent kutt i 2035

Samtidig som Norge henger etter egne mål, så kan målene bli ytterligere skjerpet. Innen februar 2025 skal Norge melde inn nye klimamål til FN.

– Det som ligger på bordet i EU er 90 prosent kutt innen 2040. Vår anbefaling har vært at Norge bør gå for 80 prosent kutt i 2035, og at 60 prosent av det skal tas med nasjonale utslippskutt, sier Hambro.

– Vi skal til 95 prosent kutt i 2050. Da må vi starte den omstillingen, sier hun.

Klimaministeren mener oppdateringen fra Miljødirektoratet er en påminner om at det haster.

– At det krever fortgang i gjennomføringen av politikken er svaret utvilsomt ja på, sier Eriksen.

– Det er også bakgrunnen for at vi ikke har ønsket å legge frem en klimamelding med noen års mellomrom, men å legge frem «Grønn bok» hvert år. Det er for å tvinge oss til å ikke bare sette et mål, men også sette en retning for å nå målet, sier han.

Publisert:

Publisert: 11. april 2024 22:33

• Kopier lenke
• Del på Facebook
• Del med e-post