RED. JEG HAR ALLTID HATT STOR RESPEKT FOR BONDEN….MEN!
16.02.24 08:31
En liten dose hvitt pulver tilsettes kraftfôret hver gang melkekyrne på Torvholen gård forsyner seg fra automaten. Arthur Salte er spent på resultatet.
For abonnenter
– Det er bare to dager siden vi gikk i gang. Det blir spennende å se om det påvirker dyra på noen måte, og ikke minst om de faktisk spiser pulveret. Så langt har det gått greit, sier Salte.
Han sitter i styret i Norges Bondelag og er tett på den politiske prosessen i landbruket. I tillegg driver han gård sammen med kona Marit i Klepp kommune på Jæren. Der har de blant annet melkeproduksjon med 30 årskyr, kombinert svineproduksjon med 75 purker og Inn på tunet for brukere med tidlig demens.
– Det var gjennom fôringsrådgiveren vår i Tine at vi fikk spørsmål om vi kunne tenke oss å teste metanhemmer. Jeg sa ja ganske fort, smiler han.
Trenger flere besetninger
Dermed ble gården en del av det fireårige prosjektet MetanHUB, som skal tråkke vei for at metanhemmer kan brukes på alle drøvtyggere i Norge innen 2030.
– Jo mer det brukes, jo mer slår det ut i klimaregnskapet. Og det haster med at vi klarer å levere på landbrukets klimaplan. Sammenlignet med for eksempel elektrifisering av landbruket, er potensialet for utslippskutt langt høyere med metanhemmer, sier Salte.
Det er allerede gjort en del forsøk på bruk av metanhemmer i Norge, nå rulles det ut i større skala. For øyeblikket er ni besetninger i ferd med å ta det i bruk.
Harald Volden, som jobber ved NMBU og i Tine Rådgiving, og er en av de sentrale personene i MetanHUB, forteller at målet er å øke til 100 besetninger i løpet av året.
– Å få kontakt med de første ni har ikke vært noe problem, de har vist stor interesse for det vi skal i gang med. Hvordan interessen for å delta er blant resten av melkeprodusentene vet vi ikke, det er vi i ferd med å kartlegge. Interesserte kan kontakte Eirik Selmer-Olsen i Tine, sier Volden.
MetanHUB
- Forskningsprosjekt for hele storfebransjen, ledet av TINE, som skal bygge kunnskap og dokumentasjon om metanreduksjon i norsk matproduksjon.
- TINE, NMBU, Nibio, Nortura, Geno, NSG og Tyr er blant aktørene som er deltar i prosjektet.
- Prosjektet er fireårig, og ulike typer metanhemmere testes i fôret til norske drøvtyggere.
- Innen 2030 skal fôret brukes på alle drøvtyggere i Norge.
- Forskningsprosjektet mottar statlig støtte gjennom jordbruksoppgjøret.
Kilde: Tine
Ønsker støtte fra Bionova
De ønsker kontakt med alle driftsformer for melkeproduksjon, både løsdrift og båsfjøs, robot og melkestall, over hele landet. På denne måten vil de bedre se hvordan metanhemmer fungerer i norske fjøs, og hva som eventuelt er de største utfordringene.
Det blir helt feil om bonden skal ta kostnaden med å bruke metanhemmer aleneARTHUR SALTE
Hos Arthur Salte kommer ikke forskerne til å måle utslipp av metan, men de henter inn annen viktig data. Når man hemmer produksjonen av metan, kan kua i teorien benytte energien som ellers hadde gått til dette til andre ting. Som å produsere melk.
– Vi overvåker om det er endringer i produksjonen og vi følger opp med målinger av fôreffektivitet. Det vil si fôrforbruket, sier Volden.
DSM, som produserer Bovaer, har estimert at bruk av metanhemmer har en årlig kostnad på 70–80 euro per ku. Salte betaler ikke noe så lenge han deltar i forsøket, men er klar på at støtteordninger må være på plass den dagen det forventes at alle besetninger i Norge skal bruke metanhemmer.
– Vi jobber opp mot Bionova med dette, nå må de levere. Det må friske midler inn og vi må få en ordning som fungerer. Det blir helt feil om bonden skal ta kostnaden med å bruke metanhemmer alene, sier Salte.
Møter en del skepsis
Han er også opptatt av at samfunnet skal se nytten av å bruke metanhemmer.
– Tiltaket har møtt en del skepsis, spesielt blant forbrukerne. Derfor er det viktig at vi får ut informasjon om hva dette egentlig er. Jeg pleier å sammenligne det med fytase, et enzym som tilsettes kraftfôret for å bedre produksjonsdyras opptak av fosfor. Det fører til at husdyrgjødsla inneholder mindre fosfor, noe som igjen minsker faren for overgjødsling med fosfor der man bruker mye husdyrgjødsel. Mekanismen til enzymet vi bruker som metanhemmer er ganske lik, bare at her reduserer vi produksjonen av metan i vomma, sier melkebonden.
Som bonde er Salte opptatt av mattrygghet.
– Jeg tenker at det bare er sunt at folk er skeptiske, så sant skepsisen er bygd på realisme. Derfor er det viktig at vi får ut forskningsbasert info om metanhemmere, og ikke minst nå får dokumentert enda bedre hvordan det fungerer i norske fjøs, sier han.
Søt smak
Salte henter en sekk metanhemmer, åpner den og tar opp en neve. Pulveret er tilsatt smak.
– Det lukter nesten som smågodt. Vi har nå startet med å gi melkekyrne 100 gram til dagen, planen er å øke til 150 gram om alt går greit. I kraftfôrautomaten er det satt inn en egen dunk med pulver, som ved hjelp av en elektrisk motor doserer riktig mengde og blander det med kraftfôret som sendes ned i troa. Om en ku ikke spiser opp, får vi varsel om det, sier han.
En ku stiller seg opp i automaten, og spiser både kraftfôret og pulveret som sildrer ned røret.
– Det er gjort forsøk med Bovaer en rekke steder i verden, som viser at de kan senke metanutslippet med alt fra 10 til 80 prosent. Hvor mye man klarer å kutte avhenger blant annet hvordan metanhemmeren tildeles og hva kua ellers fôres med. Om vi klarer å kutte 30–35 prosent har vi gjort en kjempejobb. Jeg synes det er spennende at forskning og bønder kan jobbe i lag på denne måten vi gjør nå, sier Arthur Salte.
Får kua vondt i magen av metanhemmere?
LES OGSÅMetanhemmere kan være nøkkelen til å nå klimamålet
LES OGSÅ– Vi ser at det er noen misoppfatninger
Les mer om: artikkelemnene
https://www.facebook.com/plugins/page.php?href=https://www.facebook.com/bondebladet&tabs=timeline&width=500&height=70&small_header=true&adapt_container_width=false&hide_cover=true&show_facepile=false&locale=nb_NOTyvstart på bondeaksjon: – Les den lille skrifta bakpå varen
+ There are no comments
Add yours