Regjeringen kunne i dag meddele at Norge allerede i år vil nå Natos toprosentmål for bevilgninger til forsvarsformål. Dette kom frem på etter det siste møtet med partiene på Stortinget før fremleggelsen av langtidsplanen for Forsvaret, som legges frem etter påske.
– Dagens møte var konstruktivt, men det gjenstår å se det konkrete innholdet i den nye Langtidsplanen for forsvaret, og hvor mye penger det vil koste, sier forsvarspolitisk talsmann i Høyre, Hårek Elvenes til Norges Forsvarsforening.
VILJE TIL FORLIK
I klartekst betyr det at det blant partiene er vilje til et bredt forlik om planen, men så lenge innholdet så langt ikke er kjent, kan man heller ikke forskuttere et forlik.
Fremskrittspartiets Christian Tybring Gjedde ser positivt på at alle partiene nå ønsker å komme frem til et bredt forlik.
– Vi må tenke i et 12-årsperspektiv og komme igang umiddelbart. De er lang ledetid og prisene vil stige da alle land ønsker å anskaffe ulike kapasiteter samtidig, sier Tybring gjedde som er opptatt av å styrke det maritime domenet med ubåter, fregatter og andre fartøy.
Vi må styrke luftdomenet med luftvern og vi må oppgradere kampflyene, ifølge Tybring Gjedde. FrP er også opptatt av å engasjere norsk industri i oppbyggingen av Forsvaret, såvel verftsindustrien som Kongsberg og Nammo. Forsvaret må også inngå avtaler som går over år..
Det er knyttet store forventninger til den fremtidige satsing på Forsvaret og regjeringen har ved en rekke anledninger gått svært høyt ut på banen. I Dagsrevyen lørdag 17. februar uttalte statsminister Jonas Gahr Støre at han vil foreslå den største økningen i forsvarsbudsjettet siden andre verdenskrig, både strukturelt og finansielt.
LØFTERIKT
Dersom dette er mer enn en akrobatisk talløvelse fra statsministerens side er det svært løfterikt. Ifølge Forsvarets høgskole (Forsvarets høgskole IFS Insight 8/2021) var den største forsvarssatsingen etter andre verdenskrig i 1954. Da utgjorde forsvarsbudsjettet rundt 4,5 prosent av bruttonasjonalprodukt, en økning på over to prosent få år tidligere.
Generalsekretær Knut Helge Hamre i Norges Forsvarsforening konstaterer i en leder i siste nummer av magasinet Norges Forsvar at dette representerer en dobling av dagens budsjett, til et nivå som Forsvarskommisjonen har anbefalt, og som forsvarssjefen har fulgt opp i sitt råd til regjeringen.
STRUKTURELL DOBLING
– Når Støre også trekker frem strukturell økning, så snakker han i praksis om strukturell dobling, altså ikke bare om penger, men hvordan han mener at Forsvaret skal se ut, hvor mange soldater, avdelinger, fartøy, fly med videre som vi trenger og skal ha, sier generalsekretær Hamre.
Men kan vi denne gangen ta vår statsminister på ordet, spør Hamre.
I dagens pressemelding fra regjeringen heter det at en økt satsing på Forsvaret også innebærer at en større andel av fellesskapets midler vil brukes på forsvar. Regjeringen vil derfor forslå ekstrabevilgninger i revidert nasjonalbudsjett som gjør at Norge vil nå Natos toprosentmål allerede i inneværende år, heter det videre.
– MÅ ANSVAR FOR EGEN SIKKERHET
– Den sikkerhetspolitiske situasjonen er alvorlig. Vi må leve med et farligere og mer uforutsigbart Russland, trolig i lang tid. Mange land rundt oss investerer i et større og sterkere forsvar. Det gjør vi også. Vi skal være med å ta ansvar for egen og europeisk sikkerhet, sier statsminister Jonas Gahr Støre.
– Jeg har i dag takket partiene for møtene, og for at vi har hatt en åpen og god prosess med en konstruktiv tone, sier statsministeren.
+ There are no comments
Add yours