Av Duncan Akporiaye og Ågot Aakra
Vi bør så snart som mulig begynne å produsere luftfartsdrivstoff fra norsk biomasse, for eksempel rester fra skogbruksdrift eller avfall. Både EUs klimamål, og faren for handelskriger tar til orde for dette.
I lang tid har det vært tydelig at Norge bør følge med utviklingen av teknologi for bærekraftig produksjon av biodrivstoff på norsk jord. DNs artikkel om regjeringens klimahandling legger to nye elementer til listen over argumenter for innenlandsk biodrivstoffproduksjon.
DN slår fast at regjeringens plan betyr at over 40 prosent av de nye kuttene i klimagassutslipp innen 2030 skal komme som et resultat av økt bruk av biodrivstoff (“ Regjeringen tyr til kontroversielt grep for å nå klimamål ”, 10. oktober). Helt utrolig. Hvordan de kommer frem til dette? KUN synsing?
Samtidig påpeker DN at regjeringens egen karbonregnskap har en advarsel angående biodrivstoff: At det er uklart om global produksjon kan levere i tråd med global etterspørsel på lang sikt.
Dette kommer på toppen av en rekke andre argumenter som bekrefter at statsbudsjettet bør øremerke finansiering til utvikling av teknologi for innenlandsk biodrivstoffproduksjon. Mer spesifikt, for å fullføre denne utviklingen der Norge har kommet langt. Ja, nesten til målstreken.
Dette er bakgrunnen:
Norge har en «blandingsmandat» -ordning for å blande biodrivstoff til solgte drivstoff. Til nå har dette vært mest relevant for eiere av bensinstasjoner. I år må de nå sørge for at 17 prosent av drivstoffene som brukes til veitrafikk i Norge er bærekraftige biodrivstoff. Det vil si flytende drivstoff laget av biologisk avledede råvarer som ikke konkurrerer med mat eller dyrefôrproduksjon. For eksempel rester fra skogbruk, avfall eller andre biologiske rester.
For norsk luftfart er kravet at bare knappe 0,5 prosent av drivstoffet som brukes må være bærekraftig biodrivstoff. Nå har EU kunngjort en kraftig innstramming av de europeiske blandingsmandatene for både luftfart og skipsfart i Europa. Her kommer EU og bestemmer…IGJEN!
I vår stadig mer geopolitisk ustabile verden betyr denne innstrammingen og hensynet til forsyningssikkerheten at norsk luftfart må bli mer selvforsynt med bærekraftig produsert brensel.
Helt i tråd med dette, 2. mai i år, ba det norske parlamentet regjeringen om å legge frem en plan for å øke produksjonen av avanserte biodrivstoff i Norge.
Bare tre dager senere ble det offentlig at hovedinvestoren Shell legger bremsene på produksjonsanlegget som er planlagt hos det norske selskapet Biozin i Agder: Det første fullskala anlegget i verden som lager bærekraftige biodrivstoff for fly og biler fra treavfall.
Avbestillingen kom «etter omfattende teknologitesting og nye kostnadsberegninger», ifølge pressemeldingen fra prosjektet.
Denne plutselige kanselleringen forsterker en vedvarende myte om at det vil være for dyrt å lage biodrivstoff fra bærekraftig biomasse. Forestillingen er nært knyttet til en annen myte: at luftfarten kan klare seg uten bærekraftig biodrivstoff, «fordi før eller siden fly vil bli drevet av batterier eller hydrogen.»
Imidlertid krever batteri- og hydrogendrift utskifting av hele flyflåten. Dette vil ta tid og bli langt dyrere.
Derfor vil batteri- og hydrogendrevne fly komme for sent i den grønne overgangen til å oppfylle EUs skjerpede bærekraftsmål, som vil gjelde fra 2025 og fremover. Disse målene sier at vi må blande enten bærekraftig produsert biodrivstoff eller syntetisk e-drivstoff i dagens «jet fuel», i stadig større mengder.
Syntetiske e-brensel kan produseres i dag, fra hydrogen og CO2, ved bruk av store mengder strøm. Hvis dette skal gjøres bærekraftig, må ikke bare hydrogenet være grønt, men CO2 må ideelt sett fanges opp fra atmosfæren eller fra prosessering av biologiske materialer.
Dette vil sannsynligvis gjøre det enda dyrere å fase inn syntetisk e-drivstoff før 2030 enn å gjøre det samme med bærekraftig produsert biodrivstoff.
Sammenlignet med alternativene er bærekraftig biodrivstoff derfor ikke så dyrt.
I dag importerer vi alle biodrivstoffene vi bruker. Hvorfor ikke bare fortsette slik?
For det første fordi handelskrig kan oppstå i vår geopolitisk ustabile verden. Innenlands produserte biodrivstoff kan bidra til å garantere at flyene våre fremdeles flyr under slike arrangementer.
For det andre må vi kunne bestemme kvaliteten og de etiske standardene for biodrivstoffene vi bruker. I dag importerer vi produkter hvis opprinnelse vi ikke alltid kjenner. Biodrivstoffene er hovedsakelig hentet fra USA, Kina og Tyskland. Hvor bærekraftig er det?
Så hvordan øker vi selvforsyning, når historien om Biozin viser at investorer er motvillige til å ta det siste skrittet?
Svaret er det samme her som i debatten om hvordan man skal lykkes med havvind, batterier og hydrogenproduksjon: At staten må bidra til økonomisk avrisiko.
I tillegg er det også behov for mer forskning innen dette teknologifeltet. Historien bak olje- og gasseventyret antyder at vi også kan oppnå effektiv og bærekraftig innenlandsk biodrivstoffproduksjon.
publisert 26. oktober 2023 klokka 09:51 – oppdatert 26. oktober 2023 klokka 10:12
+ There are no comments
Add yours