Innsigelse mot vindturbin bygging i Vestfjella, Aremark kommune…..26.04 2012.

Av Jan Erik Winås den Torsdag 26. april 2012 kl. 12:06

Denne innsigelsen skal være  å forstå som en klage på manglende momenter som ikke er tatt med i KU.

–         Transport fra kai i Halden til prosjektet.

–         Veibygging / forsterkning av eksisterende vei.

–    Vindmåling                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                       

5.1      Arealbruk

Tabell 5        Kommentar: Her er planlagt 5m veibredde+ 5 m grøft. Med de maskinene(dumpere) som må benyttes for å transportere masser for veibyggingen er 5m veibredde altfor lite dimensjonert. Jeg går utifra at det benyttes dumpere (eks A35) 33.5t  og ca 20m3 last. Det kreves etter min erfaring en veibredde på minst 7m og da er IKKE møteplasser/steinbrudd iberegnet;  dvs  et areal på (7+5)m = 504 dekar + 2.5 dekar. Dvs en økning på ca 87 dekar.

KU beregnet avsatt areal til vegbygging= 420 dekar er feil!

6.3      Fundamenter

Her beregnes det å medgå  fra 300- 600m3 betong for hvert fundament. Dvs  fra 16.200m3 – 32.400 m3 betong som skal transporteres på planlagte veier.

Kommentar: Hvis man beregner ca 10m3 pr. lass inkl tank på henger,tilsier det fra 1620 til 3240 lass. Her kan størrelsen/ vekten variere noe. Vekt av betong pr. lass 23t. + vekt av bil+ henger. Det igjen tilsier at vegoppbyggingen må være av en slik dimensjon at den tåler belastningen. NB! Det finnes tabeller for å dimensjonere vegen og det kommer jeg ikke innpå her.

6.4      Kai adkomst og internveier.

Kommentar: Det vurderes flere adkomstveier inn i området. Ser man på adkomst fra rv 21 fra Halden vil man støte på problemer.

 Problemområder fra kai til anleggsområde:

–         Rundkjøring og over bro Tistaelva. 2 svinger før Tistedal sentrum, sving ved Vanninga, krysset ved Fjell bro, avkjørsel fra Rv 21 når man kommer inn på FV 861. Dersom navet kommer i hel lengde( 120m og propell 59m) vil første problem oppstå i svingene ved Skodsberg. Her må 2 svinger kuttes for å komme frem. Likeens ved Tromopp  der man i tillegg får et høybrekk med sving som gjør at det må betydelig sprenging til for å komme frem. Man støter allerede her på problemer. Finnes det noen plan for denne veiforbedringen/omleggingen?. Her blir det snakk om  for grunneiere langs Fv 861 å avgi grunn til veg. Er grunneiere blitt gjort oppmerksom på dette?

Vegbygging interne veier.

KU: Det er ikke utført masseberegninger i denne fasen, men i dette småkuperte terrenget er tilnærmet massebalanse et mål.

Kommentar: Det er helt tydelig at vedkommende som påstår dette ikke har tatt for seg belastningen på veiene. I et så stort prosjekt må det påregnes at entreprenør kommer til å benytte eks. gravemaskiner opptil 45t. Dumpere opptil 35t. Max lastekapasitet er ca 20m3 for å holde fremdriftsplan. Man må dimensjonere etter antall lass og tyngden på lassene. Og å påstå at man får massebalanse er helt feil!

Uten å gå inn på dimesjoneringstabeller vil jeg anslå følgende(noe grovt ).

Erfaringsmessig oppbygging av anleggsveier med disse maskinstørrelser må man regne med minst 7m kjørebredde + møteplasser. Jeg har valgt å ikke ta med møteplasser i masseberegningen. Velger 22-60 maskinkult i oppbyggingen og 1.0 m høyde (valses) som gir anbrakte masser for 32km  dvs. 9.5m3x 32000m = 304.000 m3 anbrakt.  Det tilsvarer 217.000 m3 fast fjell

Beregnet antall lass ved 20m3/lass, 304.000m3/ 20m3=  15.200 lass

Dette sier noe om belastningen på veien. I tillegg kommer betongbiler, minst 1620 lass samt gravemaskiner.

Steinbrudd:

KU: KU har ikke tatt i betraktning steinbrudd (massebalanse ?).

Kommentar: Det er etter PLB strenge regler for drift og lukking av steinbrudd. Entreprenør er pålagt å levere inn en plan som skal godkjennes i kommunen. Mao byggherren MÅ innhente tillatelse fra grunneier samt avtale om pris fast fjell. Denne planen må være godkjent før oppstart. Derav en mangel i KU. Hvis man ser litt på størrelsen på ett brudd kan man anta for eksempel høyde på max 10m stuff. Hvis man regner med L= 60m B= 40m vil man få et areal på 2.4 dekar som skal renskes. Dette er ikke tatt med i KU. Man må ha minst 2 brudd for å minske transportlengden

Man får da hvert brudd et areal på ca 1,2 dekar. Med full drift i 2 steinbrudd vil det i driftsperioden bli mye støy og støv. Ikke med i KU

NB! Dette er ikke tatt med KU.

6.6      Drift og vedlikehold av vindkraftverket.

Kommentar:  Siden driften blir styrt fra en sentral ( Sarpsborg) vil INGEN personer drifte prosjektet på plassen. Når det gjelder vedlikeholdet vil eier sannsynligvis ha rutiner for ettersyn max 1 gang pr. uke. Mao, ingen fra kommunen vil ha sin arbeidsplass i prosjektet.

6.7      Nedleggelse av vindkraftverket.

KU. Ved nedleggelse av anlegget plikter den tidligere konsesjonæren iflg forskrift osv…

Kommentar. Hvem er eventuelt tidligere konsesjonæren? Hva om denne går konkurs? Hvem har da ansvaret for demontering av møllene samt å føre landskapet tilbake til naturlig tilstand. Her bør jo kommunen komme inn i bildet. Bør det ikke foreligge en plan for hvordan landskapet skal tilbake til naturlig tilstand? Da tenker jeg og på igjenlegging av steinbrudd(ene). I PLB (som man på slike vindmølleprosjekter ikke bygges etter) er det klare forskrifter om nedlegging av steinbrudd. Den sier at en plan for drift/ nedlegging leveres og godkjennes av kommunen.

7.0      Vindressurser og Elproduksjon.

7.1      Metode og datagrunnlag

Kommentar.

Her har man foretatt beregninger utarbeidet av Kjeller Vindteknikk AS, Kjeller. Mulig at disse beregninger er gode nok men i et SÅ stort prosjekt hadde det vel vært på sin plass å ha foretatt målinger med vindmålere over en 2 årsperiode? På spørsmål fra meg på orienteringsmøtet om hvorfor det ikke ble plassert vindmålere i 2010 var svaret at det var for kostbart. Vel, det er mulig at beregningene er gode nok for prosjektet. Det har jeg ingen forutsetning for å uttale meg om.

Det står ellers ikke noe om hvor godt datagrunnlaget er når det gjelder vind.

8.4.3  Mulige konsekvenser i anleggs-driftsfasen

Kommentar. Jeg velger å ikke gå inn på dette men viser til KU

KU. Samlet konsekvensutredning: Middels til stor negativ (-/-)

8.14   Samfunnsmessige virkninger.

8.14.3           Mulige konsekvenser

Næringsliv og sysselsetting.

KU: Det anslås at utbyggingen av Kjølen vindpark har et lokalt/regionalt leveransepotensiale i anleggsfasen på ca 135 mill. Det lokale leveransepotensiale tilsvarer ca 68 årsverk. Videre anslås det at næringslivet i Aremark vil kunne få inntil 1/3 av dette tilsvarende 48 mill eller 24 årsverk.

Kommentar:  At næringslivet skulle tilgodesees med 24 årsverk er bare antagelser. I et SÅ stort prosjekt på anleggsiden, vil kun større  selskap kunne påta seg en så stor jobb som med så kort anleggstid for veibygging. Det vil  kreve et antall store maskiner/ utstyr som jeg er usikker på om entreprenører i distriktet kan levere. I så fall et samarbeide mellom flere. Mest sannsynlige er at ett større firma med kapasitet og erfaring med masseflytting tar jobben. I så fall vil firmaet forestå egen bespisning/ brakker. Muligens noe innleie av lokale maskiner og utstyr i kortere perioder. Det er helt tydelig at KU ikke har tatt i betraktning omfanget av veibyggingen og at KU derved har tatt feil ved å antyde 24 årsverk til næringslivet i Aremark.

KU vurdering: Virkningen av en utbygging for lokalt næringsliv og sysselsetting i Aremark kommune vurderes som middels positiv (0/++) i anleggsfasen og ubetydelig liten positiv (0/+) i driftsfasen.

Litt tilleggsinfo om synbarheten av vindmøllene.

Sammenligner man høyeste høyde på vindmøllen som blir 423 moh med toppen av Holmenkollen 440 moh mao 17m lavere. Tar man toppen av Linnekleppen som er 340moh (inkl. hytta)  vil det si at høyeste propellpkt blir 83 m over hytta. I KU står det at ca halvparten av møllene blir synlig fra østsiden og da regner jeg med Rv 21. Jeg har målt alle lavbrekk og det viser at nesten samtlige vindmøller kan sees fra laveste pkt på Rv 21.(der det er mulig i bredden) Enda en feil opplysning i KU

Oppsummering KU:

Næringsliv og syselsetting: Ubetydelig til liten positiv (0+).

Kommentar:

Etter min mening er KU mangelfull på flere områder. Men likevel kan man utifra tabell 23 lese seg frem til at prosjektet ikke er å betegne som positivt for Aremark kommune.

8.15 Oppsummering av konsekvensene.

Viser til Tabell 23 i KU.

Slutning: Med bakgrunn i  KU tabell 23 og det som ikke er tatt med i KU bør ikke prosjektet gjennomføres.

Strømsfoss  2012-04-23

Jan E  Winås