Sandra Borch knyttet fugleinfluensaen til klimaendringer og sa at smitten brer seg etter milde vintre. Ekspertene sier det stikk motsatte: Viruset lever lenger i kulde. Men Borch står på sitt. Enda et bevis for GLOBALISME fra en politker.
Fugleinfluensa…my ass!
Knut-Sverre HornJournalist
Publisert i dag kl. 12:44
Del på Facebook Del på Twitter Del på epost
Utbruddet av fugleinfluensa langs store deler av kysten har vært spesielt voldsomt i Vadsø. Onsdag kveld var fasiten at 14.930 døde fugler var plukket opp. I Norges største koloni av den utrydningstruede måkearten krykkje kan halvparten være drept.
Krisen fikk landbruksminister Sandra Borch til å reise til Vadsø i forrige uke. Men intervjuet hun ga til NTB under oppholdet, vekker reaksjoner hos flere.
«Kunnskapsfornekting», kommenterer naturvernrådgiver Martin Eggen på Facebook.
Hevder kulde knekker viruset
Sandra Borch hevdet at utbruddet av fugleinfluensa hadde sammenheng med klimaendringene.
– Dette viruset har normalt ikke overlevd kulda i nord, men slik er det jo ikke i år, sa Borch i intervjuet.
Etablert vitenskap sier noe helt annet: Viruset overlever lengst i lave temperaturer.
– Viruset har bedre overlevelsesvilkår når det er kaldt. I vinterhalvåret har eksperimenter vist at et fugleinfluensavirus kan overleve i månedsvis. Når temperaturen stiger, svekkes overlevelsen, sier Silje Granstad.
Hun er forsker og fagansvarlig ved Veterinærinstituttet. Hun uttaler seg på generelt faglig grunnlag, og er ikke spurt om Borchs uttalelser.
Granstad viser til at mennesker har mest influensa om vinteren. Litt av grunnen er at vi er mye inne og lever tettere, men det skyldes også at viruset lever bedre i den kalde årstiden.
Borch står på sitt
NRK har spurt Landbruks- og matdepartementet om hva slags grunnlag Borch har for å si at milde vintre gir mer virus.
I svaret viser hun til at Norge ligger langt mot nord.
«Klimaet er kjølig slik at mange smittestoff og smittespredere, generelt har vanskeligere for å overleve», gjentar Borch i det skriftlige svaret, formidlet av pressevakten i departementet. Det oppgis ingen kilde eller begrunnelse for påstanden.
«Det er grunn til å tro at klimaendringer med høyere temperaturer og mer fuktighet vil føre til økt smittepress både for ville og tamme dyr.»
Ikke en klimasak for forskerne
Forsker Silje Granstad har ikke hørt at noen vitenskapelige miljøer forklarer de siste influensautbruddene med klimaendringer.
– Det er mer de genetiske endringene av dette viruset: at det hele tiden er i utvikling og får nye egenskaper. Det følger man nøye med på. Det tror jeg ikke har så stor sammenheng med klimaendringer. Det er ingen fagmiljøer jeg har hørt om, som har spekulert i det, sier Granstad.
Burde ikke vært overrasket
Både ledelsen i Vadsø kommune, miljøorganisasjoner og politikere har anklaget myndighetene for å være dårlig forberedt på et stort utbrudd av fugleinfluensa.
I intervjuet med NTB sa Sandra Borch at utbruddet ikke var ventet.
– Vi har sett det i Europa tidligere, men at det skulle komme til Finnmark, hadde man ikke trodd, sa Borch.
Naturvernrådgiver Martin Eggen i Birdlife Norge mener utsagnet er avslørende.
– Fugleinfluensaen har herjet i Europa i flere år nå. Vi hadde jo utbrudd i fjor sommer, også i Finnmark. Vi hadde forventet høy beredskap før årets sesong, sier Eggen.
Eggen viser til at fugler flyr tusenvis av kilometer mellom ulike verdensdeler.
– At influensaen skulle dukke opp i Finnmark, er ingen stor overraskelse.
Har fått forvarsel
Ordfører Wenche Pedersen i Vadsø stusser også over uttalelsen fra Borch. Hun mener den bare understreker hvordan departementet og de statlige etatene har vært altfor dårlig forberedt.
– Det er nettopp her, hvor vi har den største krykkjekolonien i landet, at det er mulig å få et utbrudd med så mange tusen døde fugler, sier Pedersen.
Forsker Silje Granstad sier at fagmiljøene følger med på hva som skjer på kontinentet og regner det som et forvarsel om hva som vil treffe Norge.
– Vi hørte ganske tidlig i vår om utbruddene blant hettemåker. Det var massedødelighet i flere land, med like store tall som det vi ser i Norge. Man kunne ikke forutse at det var akkurat krykkjene som skulle rammes så hardt, men man ser hva som dukker opp i Europa, og kan forvente hva som kommer til Norge etter hvert.
NRK har også spurt Sandra Borch om hvorfor hun ikke trodde influensaen ville ramme Finnmark. Det punktet blir ikke kommentert i det skriftlige svaret (se faktaboks).
Spørsmålene til Sandra Borch – og hele svaret
Dette var spørsmålene NRK sendte statsråd Sandra Borch via departementets informasjonsavdeling:
«For det første:
Ifølge vitenskapen overlever influensavirus lenger i kjølig vær (det er jo derfor menneskelig influensa har sin sesong vinterstid). Hva er Borchs grunnlag for å si at klimaendringer og mildere vintre gir økt overlevelse?
For det andre:
Fugleinfluensa var påvist både i Finnmark og på Svalbard sommeren 2022. Hvorfor sier hun at «man» ikke hadde trodd det skulle komme til Finnmark denne sommeren? Hvis mutasjonen som særlig angriper måker, kjent siden tidlig 2022, skulle gjør særlig stor skade, burde det – som Vadsøs ordfører påpeker – tvert imot være i den største krykkjekolonien at man kunne forvente den største skaden.»
Dette er svaret i sin helhet, formidlet av pressevakten i Landbruks- og matdepartementet:
«I Norge har vi generelt svært god dyrehelse. Dette skyldes blant annet at vi har naturgitte forhold som bidrar i positiv retning for dyrehelsa. Norge ligger langt mot nord. Klimaet er kjølig slik at mange smittestoff og smittespredere, generelt har vanskeligere for å overleve og at sjukdomsutbrudd derfor får mindre omfang enn i land med høyere temperaturer. Det er grunn til å tro at klimaendringer med høyere temperaturer og mer fuktighet vil føre til økt smittepress både for ville og tamme dyr.
Vi ser at forekomsten av fugleinfluensa hos ville fugler i Europa har økt de siste årene både når det gjelder sesong og utbredelse. Dette kan skyldes klimaendringer, men også nye varianter av smittestoffet.»
Ansvar hos feil folk
Martin Eggen mener Mattilsynet har vært på etterskudd hele sommeren. Han mener de burde gitt bedre informasjon til folk og tatt flere prøver for å kartlegge hvordan epidemien har spredd seg.
Han er kritisk til at det er Landbruksdepartement og Mattilsynet som har det øverste ansvaret. De er mest opptatt av tamme fugler, mener han.
Han vil ha miljømyndighetene på banen.
– Vi må behandle dette som en krise for sjøfuglene, sier Eggen.
– Sjøfuglene er hardt presset allerede. Vi er redd dette skal sette mange bestander i en kritisk truet posisjon.
Publisert i dag kl. 12:44
+ There are no comments
Add yours