Om få år legges Forsvarets kystradarer i Nord-Norge ned. Det rammer også anlegget på Hillesøy i Tromsø. Nato har gjennom årene brukt milliardbeløp på disse stasjonene. Nå går radarskjermene snart i svart.
Publisert 13. mars 2017 kl. 18:41
Artikkelen er flere år gammel.
Del på Facebook Del på Twitter Del på epost
KOMMENTAR: Kystradarene på Holmfjell i Vadsø, Berlevåg, Magerøya, Sørvær, Hillesøy, Langenes i Vesterålen, Værøy og Træna er det eneste overvåkingssystemet som kontinuerlig oppdaterer det som skjer langs kysten i Nord-Norge 24 timer i døgnet.
Arbeidsplasser forsvinner
Informasjonen fra radarstasjonene sendes til Overvåkningssenteret til Forsvarets operative hovedkvarter utafor Bodø. Det koster rundt 35 millioner i året å drifte de åtte stasjonene. Lokal arbeidsplasser vil forsvinne med nedleggelsene.
For da Stortinget vedtok langtidsplanen for Forsvaret før jul, gikk flertallet inn for nedleggelse av disse stasjonene. Det var også etter anbefaling fra Forsvarssjefen.
Viktig for sivilsamfunnet
Tillitsvalgt Bjørn Arne Pedersen i Norges Offisersforbund sier til Dagsavisen at radarsystemet ikke bare er viktig militært, men også for sivilsamfunnet i Norge. Han viser til at Kystverket er avhengig av Forsvarets radarsystem. Politiet, tollvesenet, redningssentralene, havarikommisjonene og fiskeriene bruker også informasjonen som radarstasjonene produserer.
Men nå er det trolig for seint å protestere. Forsvaret sier at de skal erstatte radarene med bilder fra satellitter og andre tekniske innretninger for å få en oversikt over aktiviteten utenfor kysten av Nord-Norge. Det satses også på en videre utbygging av Etterretningstjenesten. Sjøforsvaret skal også seile mer i nordområdene.
Nå er den tillitsvalgte tvilende til at dette er tilfredsstillende for en god overvåkning av kystområdene.
Radarer i søkelyset
Men Forsvarets radarer er vært i søkelyset tidligere. Hva ble sett – og hva skjedde?
17. februar 1978 ble fiskebåten «Utvik Senior» rent i senk utafor Senja. Det kom fram at underordnet personell på radarstasjonene hadde sett det var stor aktivitet i området. Dette ble rapportert oppover i kommandosystemet. Men disse beskjeden «forsvant». Ikke noe ble gjort.
I jula 1990 gikk lastebåten «John R» på grunn i Karlsøy. Den brakk i to.
Forsvarets kystradar fulgte båten mot undergangen. Bevisene ble lagt fram under sjøforklaringen, og viste et skip med stø kurs rett mot land. Likevel ble ingen varslet. Forsvaret hadde ikke folk på vakt.
Da krysseren «Murmansk» strandet utenfor Sørøya i Finnmark dreide «oppvasken» seg om hvorfor ingen grep inn og berget båten før den havnet i fjæresteinene.
Sånn se er det ikke bare en ærerik historie for radarkjeden.
Nye løsninger
Men nå er det nye tider som krever nye løsninger. Det tekniske utstyret i stasjonene begynner å bli gammelt. Det er vanskelig å få fatt i reservedeler.
Men Forsvarsdepartementet opplyser til Dagsavisen at det ikke kan utelukkes at enkelte av radarene vil fungere i flere år framover. Men planen er at radarene skal utrangeres fram mot forventet levealder, cirka 2020, og basert på deres tekniske tilstand. Det vil si at de skal utrangeres når de trenger nytt vedlikehold.
PS: Jeg kommer fra Træna. En av mine første reportasjer i lokalaviser på slutten av 1960-tallet var å skrive om den nye NATO-radaren på Træna. Naturvernene demonstrerte mot at radaren skulle bygges på det spesielle fjellet Gompen. Men Forsvaret vant den kampen. Så får vi bare håpe at radaren blir fjernet når anlegget legges ned i landets eldste fiskevær.
Publisert 13. mars 2017 kl. 18:41
+ There are no comments
Add yours