Fredsprisvinner Al Gore ankom i dag klimatoppmøtet i København med nye, dystre klimafunn i kofferten.

Kristin Granbo

Amund Aune Nilsen

Publisert 14. des. 2009 kl. 16:26 Oppdatert 14. jan. 2010 kl. 16:14

Artikkelen er flere år gammel.

Del på Facebook Del på Twitter Del på epost

– Jeg er skuffet. Vi har alle nedjustert kravene og forventningene til denne konferansen. Men det betyr ikke at vi ikke skal bevege oss framover, sier Al Gore til NRK.

I dag trådte to stolte samarbeidspartnere inn i Bella Center i København. Fredsprisvinneren og Norges utenriksminister Jonas Gahr Støre har siden i vår arbeidet mot en felles rapport, som i dag ble presentert under klimatoppmøtet. 2 av de flinkeste løgnere noen sinne!

Med seg hadde de dystre funn, men begge håper de rapporten og interessen den vekker kan ha en innvirkning på siste forhandlingsuke i den danske hovedstaden.

Rapporten omtaler noen av de observerte endringene de siste tiårene:

• Mindre snødekke: Gjennomsnittlige antall måneder med snødekke på den nordlige halvkule synker med omtrent 1,5 prosent.
• Vesentlig mindre is i Nordishavet: Minimumsmengden på sommeren krymper med 11,2 prosent per tiår, mye raskere enn beregnet med nåværende modeller.
• Tynnere is i Arktis: Tynn, ferskere is erstatter tykkere og eldre is. Nå utgjør et tynn, fersk is mer enn 70 prosent av det totale dekket, mot vel 5o prosent på 1980-tallet.
• Isbreene krymper: Raskest i de europeiske Alpene, i Patagonia og i de nordvestlige delene av Amerika.
• Grønlandsisen krymper: Har krympet med så mye som 30 prosent mellom 1979 og 2008.
• Mindre is i Antarktis.
• Havnivået stiger: Med mellom 3 og 4 mm mellom 1993 og 2007, raskere enn gjennomsnittet på 1,7 mm fra forrige århundre.
• Permafrosten varmes opp: Med mellom 0,5 og 2 grader celsius.
• Isen på sjøer og innsjøer forsvinner
• Snø- og issmelting har sterk innvirkning på det globale klimaet, ifølge rapporten. Ettersom snøen og isen forsvinner reduseres refleksjonen på jordoverflaten, mer stråling fra solen tas opp, og dette øker den globale oppvarmingen.

Det er ventet at vi snømengdene vil bli stadig mindre, noe som igjen øker den globale oppvarmingen.

• Permafrosten i arktiske strøk vil forsvinne mer og mer: I løpet av det neste århundret. Dette vil øke tilsiget av karbondioksid og metan til atmosfæren, og igjen øke den globale oppvarmingen.
• Svart karbon gjør overflaten på snø og is mørkere. Siden mørke flater tar til seg mer solvarme, øker snøsmeltingen og oppløsning av isen, som igjen øker oppvarmingen. OG HVOR kommer denne svarte svarte karbonen fra?

– Jeg er tilfreds

Til tross for at rapporten forverrer tidligere antydninger om verdens klima er utenriksminister Jonas Gahr Støre allikevel tilfreds.

– Dette er da ikke noe å juble over?

– Jeg er tilfreds fordi dette arbeidet kommer ut av en jobb vi har gjort sammen med de dyktigste innenfor forskningen. Og tilfreds fordi dette gjør inntrykk på folk, sier Støre til NRK.no.

Med skue utover de tusener som befinner seg inne i konferansesenteret innrømmer Støre at det har skjedd et skifte.

– Det er en enorm endring i folks interesse for temaet. Menneskeheten får nye påminnelser hver måned, og så lenge du og jeg lever vil vi være nødt til å ta stilling til endringer i klimaet, sier Støre.

Se: Dette er klimaforhandlingene 2009

– Disse funnene setter menneskene overfor en helt ny utfordring, vi har ingen erfaring med å samarbeide om noe i denne størrelsesordenen, sier Støre.

Han legger til at menneskene allikevel har et sterkt instinkt til overlevelse, og at det derfor vil jobbes iherdig for å finne nye løsninger.

– Trodde det var isolert

Samarbeidet Gore og Støre

• Ble kjent i 2007 da Gore reiste verden rundt med foredraget og filmen, An Inconvenient Truth.
• Ble introdusert for hverandre og har opprettholdt kontakten.
• Fikk nærmere kontakt under fredsprisutdelingen som i 2007 hyllet FNs klimapanel og USAs tidligere visepresident Al Gore.
• I april møttes de på ny i Tromsø. Temaet for møtet var igjen verdens klima.
• Herfra begynte arbeidet mot en felles rapport , som i dag ble presentert under klimatoppmøtet i København.
• – Is og snø smelter i rekordfart
• Snø og is smelter langt over normale sesongendringer, og det skjer stadig raskere. Det slår Jonas Gahr Støre og Al Gore fast i en ny rapport.
• Oddvin Aune
• Bent Tandstad
• Siri Gjørtz
• Publisert 14. des. 2009 kl. 05:57 Oppdatert 24. sep. 2018 kl. 16:22
• Artikkelen er flere år gammel.
• Del på Facebook Del på Twitter Del på epost
• CO₂ I ATMOSFÆREN
• 423,7 ppm
• 1,5-GRADERSMÅLET
• +1,07 °C
• Les mer om klima
• Les hele rapporten her
• Snø og is smelter langt over normale sesongendringer, og det skjer stadig raskere.
• Det viser en rapport som utenriksminister Jonas Gahr Støre legger fram i dag, sammen med tidligere fredsprisvinner Al Gore.
• LES OGSÅ: Smelter isen i Antarktis?
• LES OGSÅ: Søvnløse netter for Solheim og co
• Vekker bekymring
• Is- og snødekket på jordkloden har blitt gransket av et internasjonalt forskerpanel. Resultatet er klart, og rapporten vekker bekymring.
• Jonas Gahr Støre kommenterer rapporten slik overfor NRK:
• – Det blir økning i effekten av klimaendringer og i anslaget på havstigning i det århundret vi er inne i. Så det er et dramatisk budskap til siste uka av klimaforhandlingene om at vi kun kan få gjort noe med dette ved å lykkes i å bli enige om en ambisiøs klimaavtale.
• Når isen smelter raskere, stiger også havet raskere. WHAT?
• I tillegg slår den nye rapporten fast at sot også skaper problemer i isområdene. HVOR kommer denne soten fra i Arktis?
• Industri og bråtebrenning
• – Effekten av sot fra vanlig industrivirksomhet ( Industrivirksomhet i ARKTIS?)er stor nettopp i disse områdene hvor sot faller på hvitt underlag og begrenser muligheten for refleks. Det er alvorlig, men det postitive er at denne kunnskapen gjør at vi kan handle.
• Det å redusere sot fra industrivirksomhet og bråtebrann er mulig å gjøre noe med. Det er ikke høyteknologi, men lavteknologi. Og det bør vi gjøre noe med, for effekten kan måles ganske raskt, sier Støre.
• – Vi vil på det sterkeste be om at det blir tatt politiske avgjørelser som kan føre til en betydelig reduksjon i utslippene av klimagasser. Det er ingen umulig oppgave. Tvert i mot er det mye vi kan gjøre, enten vi bor i en et område med is og snø, eller i områder som blir rammet andre steder på jorden, sier Al Gore og Jonas Gahr Støre i forordet til rapporten.
• Isbreer vil smelte
• De sier klart at det ikke er mulig å stanse alle effekter av den globale oppvarmingen. Det vil bli reduksjon av isen i Arktis og i områder med isbreer, og det er nødvendig å tilpasse seg dette.
• Rapporten slår fast at mange som vil bli rammet av disse endringene, ikke har ressurser til å møte de utfordringene dette vil medføre. De trenger hjelp fra rike land, ikke minst fordi de rike landene har hovedansvaret for de menneskeskapte klimaendringene vi har sett hittil.
• – La det være helt klart. Vi vet nok i dag til å handle for å redusere skadeomfanget. Vi trenger rask handling når det gjelder utslipp av sot. Men viktigst av alt er at vi trenger en sterk, internasjonal forpliktelse til å redusere utslippet av klimagasser, sier Gore og Støre.
• LES OGSÅ: Varmt, sa du?
• Publisert 14. des. 2009 kl. 05:57 Oppdatert 24. sep. 2018 kl. 16:22

– Hva er de mest oppsiktsvekkende funnene ved denne rapporten?

– Det har ikke tidligere vært klart at Antarktis mister så mye is. Vi har på mange måter trodd at dette var en isolert del av verden, sier Gore til NRK.

– Der tok vi feil.

Les også: Al Gores resirkulerte plan

Al Gores resirkulerte plan

Fredsprisvinner og tidligere visepresident Al Gore har en plan, og den involverer en ny bok. Skrevet på resirkulert papir.

Kristin Granbo

Publisert 2. nov. 2009 kl. 17:53 Oppdatert 3. nov. 2009 kl. 12:19

Artikkelen er flere år gammel.

Del på Facebook Del på Twitter Del på epost

CO₂ I ATMOSFÆREN

423,7 ppm

1,5-GRADERSMÅLET

+1,07 °C

Les mer om klima

Al Gores klimaoppfølger til den mye omtalte, og Oscar-belønnede «An Inconvenient Truth» (En ubehagelig sannhet) er i hyllene i morgen.

Miljøforkjemperen Gore har nok valgt datoen med omhu. Boken publiseres nemlig kun én måned før verdens ledere møtes til avgjørende klimamøter i København.

Les mer: – Verden har 50 dager på seg

– Verden har 50 dager på seg

– Storbritannia kan stå foran en katastrofe av flom, tørke og hetebølger, dersom verdens ledere ikke kommer fram til en klimaavtale, sier statsminister Gordon Brown.

Kristin Granbo

Publisert 19. okt. 2009 kl. 12:38

Artikkelen er flere år gammel.

Del på Facebook Del på Twitter Del på epost

Storbritannias statsminister Gordon Brown advarte i dag om at forhandlerne kun har 50 dager på seg til å redde verden fra global oppvarming, skriver BBC .

Les: Hvem mener hva i klimadebatten?

– Ingen plan B

Medlemslandene i Major Economics Forum (MEF), som er en samling av verdens 17 største utslippskjemper, møttes i dag i London for samtaler før klimatoppmøtet i København i desember.

Les også: Utslippskjempene møtes i Washington

Brown var klar i sin tale til landene: – Det finnes ingen plan B.

Les også: – Tiden renner ut

– Tiden renner ut

Tusenvis av klimaentusiaster samlet seg i går for å demonstrere sin bekymring forut for klimauken i New York.

Kristin Granbo

Kilde: CBS/EVN

Publisert 21. sep. 2009 kl. 12:16

Artikkelen er flere år gammel.

Del på Facebook Del på Twitter Del på epost

Et menneskelig timeglass i Central Park skulle demonstrere hvordan tiden renner ut for politikerne til å komme fram til en levedyktig klimaavtale.

Les også: Stoltenberg frykter svak klimaavtale

Stoltenberg frykter svak klimaavtale

Dersom FNs klimatoppmøte i New York får til en ambisiøs klimaavtale, vurderer statsminister Jens Stoltenberg (Ap) å øke klimakuttene i Norge fra 30 til 40 prosent.

Helge Carlsen

Ida Dahl Nilssen

Kilde: NRK/NTB/AFP

Publisert 21. sep. 2009 kl. 09:27 Oppdatert 21. sep. 2009 kl. 12:10

Artikkelen er flere år gammel.

Del på Facebook Del på Twitter Del på epost

CO₂ I ATMOSFÆREN

423,7 ppm

1,5-GRADERSMÅLET

+1,07 °C

Les mer om klima

I dag reiser statsministeren til New York for å delta i klimatoppmøtet som starter i morgen.

Møtet, hvor over hundre statsledere vil delta, er ment som en forberedelse før klimamøtet i København i desember.

Usikker på sterk avtale

Stoltenberg er forberedt på å forplikte Norge til enda større klimakutt, dersom man får til en ambisiøs klimaavtale.

• LES OGSÅ: Dette er de fem mest dødelige klimaendringene
• Dette er de fem mest dødelige klimaendringene
• Verdens ledere mottar økende press fra FN-sjef Ban Ki-moon. – Klimaendingene kan få katastrofale følger, sier han. Norske klimaforskere presenterer her sine verste scenarier.
• Kristin Granbo
• Kilde: NRK
• Publisert 19. sep. 2009 kl. 14:00 Oppdatert 24. sep. 2018 kl. 16:36
• Artikkelen er flere år gammel.
• Del på Facebook Del på Twitter Del på epost
• CO₂ I ATMOSFÆREN
• 423,7 ppm
• 1,5-GRADERSMÅLET
• +1,07 °C
• Les mer om klima
• Møter og forhandlinger mellom utslippskjemper og mindre initiativtakere er allerede godt i gang forut for klimatoppmøtet i København i desember.
• FN-konferansen i København tar sikte på å produsere en ny, ambisiøs avtale for å bremse den globale oppvarmingen.
• Les mer: Utslippskjempene møtes i Washington
• Les også: – Vi har begrenset uenighetene
• De verste fremtidsutsiktene
• Erik Kolstad og Øyvind Paasche er forskere ved Bjerknessenteret for klimaforskning, og har nylig sammen gitt ut boka «Hva er klima?».
• De har oppsummert sine verste fremtidsutsikter dersom politikere og verdens befolkning ikke når fram med konkrete mål for å begrense oppvarmingen av kloden.
• 1. Akselerering av oppvarmingen
• Etter hvert som jorda blir varmere, er det en reell mulighet for at karbonsyklusen endrer karakter. Denne forrykningen kan komme til å akselerere den allerede pågående oppvarmingen.
• Kolstad og Paasche vil nevne spesielt tre aspekter ved akkurat dette:
• – Dersom permafrosten – spesielt tundraen i Sibir – fortsetter å smelte med dagens tempo, vil dette kunne føre til at store mengder magasinert karbon i form av metan (CH4) og karbondioksid (CO2) frigjøres i løpet av kort tid;
• Dersom oppvarmingen av havet vedlikeholdes og varmen trenger et godt stykke ned under overflaten, er det fare for at de såkalte metanklatratene (gassbobler, journ.anm.) «smelter» og dermed frigjør CH4 som kan stige til overflaten og videre opp i atmosfæren hvor den fungerer som en svært effektiv drivhusgass, og er mye mer virkningsfull enn CO2.
• – Det tredje aspektet ved dette er at det finnes studier som antyder at havet allerede har redusert opptaket av CO2, det er med andre ord i ferd med å bli mettet.
• Den umiddelbare konsekvensen av dette, ifølge forskerne, er at konsentrasjonen av CO2 i atmosfæren øker mye raskere enn tidligere antatt, nettopp fordi havet tar opp mindre CO2 enn før.
• Kolstad og Paasche legger imidlertid til at disse scenarioene er «indirekte», i og med at de vil føre til en raskere og mer omfattende oppvarming enn hva for eksempel FNs klimapanel antyder.
• – Per dags dato er det uansett stor usikkerhet forbundet med hvor varmt det faktisk kan komme til å bli i løpet av de drøyt neste 100 årene.
• 2. Mangel på global utslippsplan – Det blir enda varmere
• Dersom ikke en ny og ambisiøs global utslippsplan blir forhandlet frem, og etterfulgt, i de nærmeste tiårene vil dette nødvendigvis forsterke scenario nummer én.
• – Det vil bli enda varmere!
• – Vi må ta umiddelbar affære for å ta vare på det vi kan for å hjelpe generasjoner etter oss, var Ban Ki-moons beskjed til alle verdens ledere da han steg ut på polisen for bare få uker siden.
• På turen til Svalbard og Nordpolen fikk FNs generalsekretær se med sine egne øyne hva de menneskeskapte klimaendringene har gjort, og er i ferd med å gjøre med kloden.
• 3. Tørke, hetebølger og tilgang på ferskvann
• Høyere temperatur gjør at jordsmonnet tørker raskere opp. Naturlige sykluser som fører til tørke vil dermed bli enda mer ødeleggende.
• Global oppvarming kan også føre til en endring i de store værmønstrene, noe som kan føre til at enkeltområder blir mer utsatt for tørke slik som for eksempel California i USA.
• Les mer: Dette er menneskeskapt
• – Megatørker er ekstremt ødeleggende og effektene er umiddelbar slik det var med «The Dust Bowl». Dette er kanskje den mest underkommuniserte type klimaendring som følger av den globale oppvarmingen, sier forskerne.
• «Dust Bowl» er fellesbetegnelsen på tre tørkeperioder fra 1930-37 som førte til akutte økologiske ødeleggelser for landbruket i USA.
• Les mer på NASAs hjemmesider .
• https://www.nasa.gov/centers/goddard/news/topstory/2004/0319dustbowl.html
• 4. Stigning av havnivået
• – I et verst tenkelig tilfelle kan det skje en destabilisering av innlandsisen i Vest-Antarktis. Dette kan i ytterste konsekvens bety en global havnivåøkning på mellom 3-5 meter.
• Effekten av en slik plutselig endring, med forbehold om ulike regionale havnivåstigninger, vil være omfattende av åpenbare grunner, forteller forskerne.
• Les: Norskekysten druknes av havet
• Verden fikk for alvor øynene opp for havstigningen da øygruppen Maldivene i Indiahavet kunne dokumentere menneskeskapte ødeleggelser på øyene.
• – Folket er redde, sa inderen Rajendra Pachauri som ledet FNs klimapanel i 2006.
• Se: Schrödingers katt: På Maldivene
• – På Maldivene, i Bangladesh, på Tonga-øyene, Kiribati og i andre lavtliggende land og øyer. De lever i stadig angst og teller sine dager fordi de ikke vet når havet kommer til å bli drukne dem og landet deres. Verden må forstå deres desperasjon.
• Les: Et havland forsvinner
• Les også: WWF: Maldivene drukner
• Les mer: Maldivene får støtte til klimamøte
• 5. Flommer og uvær
• – Varmere luft kan holde på mer fuktighet, forteller ekspertene ved Bjerknessenteret.
• Dette fører til en mer intens hydrologisk syklus.
• – Det vil si mer fordampning og mer nedbør, noe som igjen føre til høyere risiko for flom.
• Forskerne sier at man ikke har noen indikasjoner på at vi får kraftigere vind i for eksempel Norge ifremtiden, men det er trolig at en oppvarming av havoverflaten vil føre til kraftigere tropiske orkaner.
• – Men også på høyere breddegrader har vi uvær som er drevet at de samme mekanismene, varmt hav, så det kan bli en økning i denne sjeldne typen uvær også i Norge.
• Flere aspekter
• De to forskerne representerer to ulike fagdisipliner innenfor klimaforskningen. Mens Erik Kolstad er meteorolog og opptatt av værmønstre og fremtidig klimautvikling, er Øyvind Paasche paleoklimatolog og opptatt av de lange linjene bakover i tid.
• De legger til listen at det er andre aspekter ved utvilkingen som også vil føre til en forverring for leveforholdene på kloden.
• – Det er økning og spredning av sykdommer og tilgang til vann, men dette er utenfor vårt kompetanseområde, sier Paasche.
• Leger advarer
• Tidligere denne uken gikk en rekke legeforeninger fra mange land ut med en felles appell i tidsskriftet The Lancet.
• Blant truslene fra klimaendringene er underernæring som følge av tørke, kolera som følge av mer nedbør og oversvømmelser og spredning av sykdommer som malaria fra tropiske områder til tempererte områder.
• Det er stor fare for at politikerne blir ubesluttsomme, særlig i økonomisk turbulente tider som nå. Om de blir for svake, blir følgene for folkehelsa katastrofale, heter det i erklæringen.
• Les mer: Leger advarer mot følger av klimaendringene
• Leger advarer mot følger av klimaendringene
• En rekke legeforeninger fra mange land advarer mot katastrofale følger for folkehelsa om ikke klimaendringene
• bremses.
• Kilde: AFP/NTB
• Publisert 16. sep. 2009 kl. 09:14
• Artikkelen er flere år gammel.
• Del på Facebook Del på Twitter Del på epost
• I en felles appell offentliggjort i det britiske tidsskriftet The Lancet ber de 18 legeforeningene verdens regjeringer om
• aktiv handling mot klimaendringer.
• Blant truslene fra klimaendringene er underernæring som følge av tørke, kolera som følge av mer nedbør og oversvømmelser og spredning av sykdommer som malaria fra tropiske områder til tempererte områder.
• Leger må gå foran for å si fra. Det er stor fare for at politikerne blir ubesluttsomme, særlig i økonomisk turbulente tider som nå. Om de blir for svake, blir følgene for folkehelsa katastrofale, heter det i erklæringen.
• Appellen er undertegnet av legeforeninger i USA, Australia, Storbritannia, Canada, Sør-Afrika, Skottland, Irland, Thailand, Hongkong og Malaysia.
• Publisert 16. sep. 2009 kl. 09:14
• Les også: 4,5 mill barn kan dø for klimatiltak
• I neste uke møtes mange av verdens overhoder i New York til flere av en rekke møter forut for det viktige toppmøtet i København i desember.
• Publisert 19. sep. 2009 kl. 14:00 Oppdatert 24. sep. 2018 kl. 16:36
• LES OGSÅ: Klima-advarsel fra Grønland
• Klima-advarsel fra Grønland
• Ny dansk forskning antyder at en arktisk temperaturstigning på to-tre grader kan få den grønlandske innlandsisen til å smelte raskere enn hittil antatt.
• Dan Robert Larsen
• Publisert 18. sep. 2009 kl. 09:55
• Artikkelen er flere år gammel.
• Del på Facebook Del på Twitter Del på epost
• Danske isforskere vekker nå internasjonal oppsikt ved å dokumentere at den grønlandske innlandsisen smeltet raskere i forhistoriens varmeperioder enn man hittil har trodd, skriver berlingske.dk.
• Samtidig advarer de om at fremtidens oppvarmning muligens kan få mer dramatisk smelteeffekt på isen enn dagens datamodeller antyder.
• Påvist i iskjerner
• For mellem 9.000 og 6.000 år siden var Jorden i en skikkelig varm periode, viser forskjellige former for målinger fra den nordlige halvkule.
• Men ganske overraskende har vitenskaben ikke vært i stand til også å påvise oppvarmningen i iskjerner, som er boret ut av den grønlandske innlandsisen – før nå.
• – Vi kan nå med sikkerhet si at for 8.000 år siden var det faktisk to-tre grader varmere enn i dag, og det var de to-tre grader, som skapte en riktig omfattende avsmeltning, sier Bo Vinther til det ansette vitenskapelige tidsskriftet Nature, hvor forskningsresultatet netopp er offentliggjort. Vinther har stått i spissen for forskningsprosjektet for Niels Bohr Institutet.
• Ifølge de fleste klimaeksperter bør verden nå bestrebe seg på å holde den globale temperaturstigningen på under to grader i resten av århundret, især for å unngå dramatisk avsmeltning fra Grønland.
• To-graders målet kan meget vel bli en sentral del av den globale klimaavtalen, som ventes underskrevet i København i desember.
• Det danske forskerteamet mener at deres resultater kan anvendes til å skape mer presise datamodeller for fremtidens avsmeltning fra Grønland.
• Publisert 18. sep. 2009 kl. 09:55

– Jeg mener at Norge må være villige til å gå utover de 30 prosentene vi har sagt vi skal kutte innen 2020, dersom det kan bidra til at vi får på plass en avtale om verdens klimagassutslipp, sier Stoltenberg til NRK.

Statsministeren er ikke særlig optimistisk foran klimatoppmøtet i København:

– Jeg tror det blir en avtale, men jeg er usikker på hvor sterk avtalen blir.
Det viktige nå er å sloss for at vi får en avtale, men også at det blir en avtale som inneholder reelle kutt i verdens utslipp av klimagasser og at u-landene blir med, sier Stoltenberg.

Asia tok ledelsen

Mer optimisme er det derimot å spore hos miljøvernminister Erik Solheim som allerede er på plass i New York. I helgen har Solheim møtt 34 andre miljøvernministre og deres sjefforhandlere til uformelle samtaler i forkant av toppmøtet i Danmark.

– Dette er en uformell sjanse til å snakke om alle de vanskelige spørsmålene før København. I de formelle forhandlingene skjer det veldig lite, og derfor er det veldig viktig å møtes uformelt, sier Solheim som forteller at de asiatiske landene tok ledelsen under samtalene:

– Japan har lagt på bordet nye utslippsforpliktelser. Kina gjør mye på hjemmebane, og India var mye mer fleksible enn de har vært tidligere, forteller Solheim til NRK.

Press på andre land

Lars Haltbrekken, leder i Norges Naturvernforbund, synes Stoltenberg gir et positivt signal ved å signalisere ytterligere utslippskutt.

– Det vil være med å legge press på andre rike land til også å heve sine ambisjoner, sier Haltbrekken til NRK.

For å få oppfylt Norges klimaambisjoner, må størsteparten av kuttene tas innenfor transportsektoren og oljesektoren. Hvis man bestemmer seg for å starte oljevirksomhet utenfor Lofoten og Vesterålen vil man få problemer med å oppfylle kuttene, hevder Haltbrekken.

Selv er han heller ikke særlig optimistisk i forkant av klimatoppmøtet i København:

– Vi ser at de utslippsforpliktelsene som rike land så langt har tatt på seg ligger langt under det forskerne sier vi må kutte i utslipp.
I verste fall får vi en avtale som bare kutter de rike landenes utslipp med under en tredel av det som må til. I beste fall får vi et kutt på halvparten av det forskerne anbefaler., sier Haltbrekken til NRK.

Nedgang i CO2-utslipp

Samtidig har utslippene av drivhusgassen CO2 har gått ned, mye takket være finanskrisen, viser en fersk rapport.

Rapporten fra det internasjonale energibyrået IEA viser at hittil i år har utslippene av CO2 falt markant – og mer enn noe annet år de siste fire tiårene.

• LES OGSÅ: Utslippskjempene møtes i Washington
• LES OGSÅ: Slik skal Norge nå klimamålene
• Slik skal Norge nå klimamålene
• Kjøp av klimakvoter vil utgjøre de største kuttene når Norge skal oppfylle forpliktelsene i Kyoto-avtalen.
• Kilde: CICERO
• Publisert 12. feb. 2008 kl. 11:01
• Artikkelen er flere år gammel.
• Del på Facebook Del på Twitter Del på epost
• CO₂ I ATMOSFÆREN
• 423,7 ppm
• 1,5-GRADERSMÅLET
• +1,07 °C
• Les mer om klima
• En gjennomgang av forskere ved Senter for klimaforskning (CICERO) viser hvordan klimakuttene i Norge skal fordeles frem til 2012.
• Dette er Kyoto-avtalen
• FN-landene besluttet under klimatoppmøtet i Japan i 1997 å redusere utslippene av seks drivhusgasser, først og fremst CO2.
• 16. februar 2005 ble Kyoto-protokollen rettslig bindende for de landene som har godkjent den.
• Per januar 2009 hadde 183 land samt EU sluttet seg til avtalen.
• Ifølge avtalen skal industrilandene senest i 2012 ha redusert sine utslipp med i gjennomsnitt 5,2 prosent sammenlignet med 1990-nivå.
• I henhold til Kyoto-protokollen har hvert enkelt industriland tallfestede utslippsforpliktelser å forholde seg til. Disse varierer fra 8 prosents reduksjon til 10 prosent økning av utslippene for perioden 2008-2012 i forhold til 1990.
• Norge ratifiserte avtalen i 2002, og fikk lov til å øke sine utslipp med 1 prosent i perioden, sammenlignet med 1990-nivå.
• USA trakk seg fra avtalen i 2001, til tross for at de på det tidspunktet ble regnet som den største utslippskjempen av klimagasser.
• Under Kyoto-protokollen ble det definert tre ulike mekanismer som de industrialiserte landene kunne bruke for å imøtekomme sine forpliktelser. De var kvotehandelssystem (se under), den grønne utviklingsmekanismen som sikrer kjøp av kvoter i utviklingsland og den felles implementeringsmekanismen, som sikrer prosjekter mellom industrialiserte land.
• Kyotoavtalen åpnet for handel med utslippskvoter. Ett land som reduserer sine utslipp mer enn hva landet trenger, kan selge «overskuddet» til land som ikke klarer kravet.
• Kilde: NTB/Miljostatus.no
• Ifølge CICERO-forsker Steffen Kallbekken ser det ut til at Norge kan tillate en liten økning av utslippene i perioden 2008-2012.
• – Vår gjennomgang tyder på at Kyoto-protokollen som forplikter Norge til å redusere utslippene ned til litt over 1990-nivå i stor grad innfris ved kjøp av kvoter fra utlandet og effektene av tidligere tiltak som CO2-avgift og en frivillig avtale med norsk industri, sier Kallbekken.
• Finansdepartementet har beregnet hvor høye utslippene ville vært uten noen virkemidler. Med utgangspunkt i prognosen for fremtidige utslipp, vil kjøp av klimakvoter og tidligere tiltak utgjøre halvparten hver av reduksjonene, ifølge CICERO.
• Opptak i skog og reduksjoner på grunn av kvotemarkedet vil dermed gi mindre bidrag.
• – Det er viktig å understreke at dette er basert på regjeringens planer for kjøp og salg av kvoter. Mye kan endre seg. Kanskje vokser økonomien raskere eller saktere enn forventet, og kanskje innfører regjeringen nye og effektive virkemidler som reduserer norske utslipp, sier Kallbekken.
• Publisert 12. feb. 2008 kl. 11:01

Mindre industriaktivitet er blant hovedårsakene til nedgangen, men også andre faktorer spiller en viktig rolle, deriblant at planer om nye kullkraftverk er lagt på is som følge av mindre etterspørsel etter kraft.

Nedgangen gir verden en mulighet til å endre kurs, mener sjeføkonom Fatih Birol i IEA.

– Vi har en ny situasjon. Men den gir bare mening dersom vi kan bruke denne nye muligheten og få til en klimaavtale i København, sier han til AFP.

Publisert 21. sep. 2009 kl. 09:27 Oppdatert 21. sep. 2009 kl. 12:10

Tikkende klokke

Flere enn 2000 mennesker tok del i den fredelige demonstrasjonen som formet et timeglass, i kamp mot tiden.

Den tikkende klokkelyden som spilte over høytalerne skulle tale til verdens ledere om at de ikke har lang tid på seg for å sikre en ny klimaavtale.

Denne uken møtes over hundre statsledere i New York til forberedende samtaler forut for klimatoppmøtet i København i desember.

Håper på ny avtale

Håpet for diskusjonene i USA er å komme fram til samlende mål som kan innlede diskusjoner under toppmøtet i Danmark.

FN-konferansen i København tar sikte på å produsere en ny, ambisiøs avtale for å bremse den globale oppvarmingen.

Les: – USA er nøkkelen til klimaavtale

Les også: Utslippskjempene møtes i Washington

– Mange forskjeller

I forrige uke møttes de 17 største utslippskjempene i Washington. Obamas klimaforhandler Todd Stern fortalte da at landene hadde begrenset uenighetene.

– Det er mange forskjeller som gjenstår, men vi har begrenset uenighetene, fortalte Stern.

Les mer: – Vi har begrenset uenighetene

«Human Countdown»

Timeglass-stuntet i New York var starten på en rekke hendelser, også kalt «Human Countdown», som skal finne sted verden rundt.

– Vi har laget dette timeglasset for å vise politikerne at tiden renner ut for avgjørelser som kan stoppe klimaendringene, fortalte en av de oppmøtte.

– Hvis ikke vi gjør noe, hvem vil? sa en annen som hadde funnet veien til Central Park i går.

Publisert 21. sep. 2009 kl. 12:16

Han har tidligere advart klimaforhandlerne om at framgangen i diskusjonene skjer for sakte.

– I Storbritannia står vi foran et scenario med hyppigere tørkeperioder og en økning i antall flommer. Den ekstraordinære hetebølgen som slo inn over Europa i 2003, resulterte i 35 000 flere dødsfall, sa Brown.

– Verre enn begge verdenskrigene tilsammen

Brown uttalte at slike hendelser potensielt sett kan bli vanlige i Storbritannia på bare få tiår.

– I løpet av levetiden til våre barn og barnebarn kan de intense temperaturene vi opplevde i 2003, bli en gjennomsnittstemperatur i store deler av Europa.

Les mer: Dette er de fem mest dødelige klimaendringene

Statsministeren sa at utfallet, dersom ingenting blir gjort, kan bli verre enn begge verdenskrigene og krisen på 30-tallet tilsammen.

Brown trakk også fram klima-flyktningsproblematikken. Han mener nye konflikter vil oppstå når innbyggere migrerer til mer levedyktige bosteder.

– Innen 2080 vil ytterligere 1,8 milliarder mennesker, en fjerdedel av verdens innbyggere, mangle vann, sa Brown under dag to av klimasamtalene.

– Vil ikke kunne gå tilbake

– I dét denne skaden fra ukontrollerte, økte utslipp inntreffer, vil ingen tilbakeskuende verdensavtale i framtida kunne snu valget vi gjør i dag.

Brown konkluderer imidlertid, i motsetning til flere andre kommentatorer den siste tiden, med at en avtale i København er mulig.

Les mer: – USA er nøkkelen til klimaavtale

Les også: – Vi har begrenset uenighetene

MEF er ikke del av FNs formelle forhandlingsprosess, og er dermed ikke ventet å ende i konkrete forpliktelser. Derimot skal samtalene være et møtested hvor landene kan utforske muligheter i en mindre presset forsamling før desember.

Les: Beskylder industriland for klimasabotasje

Publisert 19. okt. 2009 kl. 12:38

Les også: Rike og fattige kriger i Bangkok

«Vårt valg»

I 2006 var Gore mest opptatt av å belyse problemene og den faktiske krisen de politiske forhandlerne er møtt med. I oppfølgeren kommer planen for hva som må gjøres.

Les: Filmpolitiet: En ubehagelig sannhet

Se også: Al Gore i Schrödingers katt

«Our Choice: A Plan to Solve the Climate Crisis» (Vårt valg: En plan for å løse klimakrisen) er side opp og side ned med solceller, vindkraft, biodrivstoff, karbonfangst, atomkraft og energieffektivisering. Men Gore henvender seg ikke til folk flest, og det er på ingen måte en 10 punkts liste til hvordan man kan gjøre en bedre jobb på hjemmebane.

Boka er isteden ment for politikere og næringslivsledere som kan få gjennomslag for lover og regler «vi virkelig trenger», forteller Al Gore i Newsweek .

– Kunne blitt ti bøker

Gore begynte arbeidet med oppfølgeren allerede året etter at filmen og boka «En ubehagelig sannhet» hadde gått verden rundt.

Gjennom forelesninger og møter ansikt til ansikt med eksperter og forskere kunne Gore snekre sammen en 40-siders skisse, et «leksikon», til det han selv mener kunne blitt til ti bøker.

I siste kapittel greier han likevel å henvende seg til den alminnelige amerikaner. Her lager han et fremtidsscenario som, ulikt de fleste før ham, maler et positivt bilde av hva som venter fremtidige generasjoner.

Han ser for seg en generasjon amerikanere som spør hvordan vi greide å unngå katastrofale endringer. Han viser scenarioet der «USA fikk trumfet gjennom den nye klimaloven i år, der en internasjonal klimaavtale ble underskrevet og der verden er positivt overrasket over alle de endringene (i energiforsyning og -bruk) som ikke bare er lite kostbare, men lønnsomme.»

Les også: – USA er nøkkelen til klimaavtale

Og: – Flaut for Obama om de ikke når avtale i København

– Har spart 1500 trær

Få vil tvile på Gores personlige entusiasme overfor klimaendringene når de sitter med en kopi på fanget.

Mer enn 1500 trær og 57 000 kilo CO2 er spart i prosessen med å gi ut hans andre bok. Hans ønsker, råd og forslag er nemlig skrevet på 100 prosent resirkulert papir.

Publisert 2. nov. 2009 kl. 17:53 Oppdatert 3. nov. 2009 kl. 12:19

Endringene i jordas klima vil fortsatt skje over tid, forteller Gore.

– Men disse endringene vil skje raskere enn vi trodde.

Én grad kan bety endring fra is til vann

Al Gore

– Verden må våkne opp! Jeg håper fortsatt på en god, sterk avtale i København, avslutter Gore.

Les mer: Søvnløse netter for Solheim og co

Publisert 14. des. 2009 kl. 16:26 Oppdatert 14. jan. 2010 kl. 16:14