Nå kommer «Kharon»: Farevarsel i 16 italienske byer

Både ferierende nordmenn og fastboende sør-europeere har akkurat kommet seg gjennom en hetebølge. Nå må de stålsette seg for enda en.

MATHIAS ENGSTRØM SANDSTØL

Publisert:

Oppdatert for mindre enn 3 timer siden

Kortversjonen

En ny hetebølge, kalt Kharon, er på vei mot Middelhavet, inkludert populære norske feriedestinasjoner.
Heten har ført til at italienske myndigheter har slått alarm i 16 byer, inkludert Roma, Bologna og Firenze, og anbefaler folk å unngå direkte sollys.
Fra mandag ventes temperaturen å stige ytterligere, muligens opp til 48 grader på Sicilia og Sardinia. Dette kan resultere i en ny europeisk varmerekord.
Temperaturene vil nå en topp mellom 19. og 23. juli, ikke bare i Italia, men også i Hellas, Tyrkia og på Balkan.
Studier viser at over 60.000 mennesker døde som følge av høye temperaturer i Europa sommeren 2022.

Vis mindre

Flere steder rundt Middelhavet har allerede hatt temperaturer over 40 grader denne uken.

Men varmere skal det bli.

En ny hetebølge er på vei mot solslikkende nordmenn som har lagt ferien til de klassiske Syden-landene.

Hetebølgen har fått navnet Kharon – illevarslende nok oppkalt etter fergemannen i gresk mytologi som hadde ansvar for å frakte de døde til underverdenen.

Italienske myndigheter har nå slått alarm i 16 byer, deriblant Roma, Bologna og Firenze. Befolkningen anbefales å unngå direkte sollys, så langt det lar seg gjøre. Også ellers friske mennesker kan være i faresonen på grunn av varmen, sier myndighetene.

– Jeg har aldri opplevd så mye varme før – det er ikke normalt, sier Massimo Borgia, som driver en aviskiosk i Roma til The Guardian.

Han har i årevis solgt aviser fra innsiden av sin lille kiosk. Nå gjør ekstremvarmen at han har sett seg nødt til å trekke ut på gaten.

Kan nærme seg europeisk varmerekord

Fra mandag vil temperaturen stige ytterligere. Ifølge italienske medier kan det bli temperaturer opp mot 48 grader på Sicilia og Sardinia, der sistnevnte blir neste ukes episenter.

Det kan i så fall slås ny europeisk varmerekord. Nåværende rekord ble satt 11. august 2021. Da ble det målt 48,8 grader i den italienske byen Floridia.

– Temperaturene vil nå en topp mellom 19. og 23. juli. Ikke bare i Italia, men også i Hellas, Tyrkia og på Balkan, sier den italienske meteorologen og klimaeksperten Giulio Betti til BBC.

Er du rammet av hetebølgen der du er? Ta kontakt med oss her!

Info

Ekstremheten i Europa

Vis mindre

Ekstremvær som følge av varmere klima er i ferd med å bli den nye normalen, ifølge Verdens meteorologiorganisasjon (WMO). Dette skjer på bakgrunn av menneskeskapte klimaendringer.
Fjorårets hetebølger kan ha krevd over 60.000 menneskeliv i Europa. Det viser en ny studie. De fant en økning i antall dødsfall, sammenlignet med gjennomsnittet for de siste 30 årene. Italia, Spania og Tyskland hadde flest dødsfall knyttet til varmen.
Juni 2023 var den varmeste juni måned noensinne målt, ifølge EUs klimaovervåkningstjeneste. Det skriver BBC.
Kringkasteren skriver også at den høyeste temperaturen målt i Europa noen gang, var 48,8 grader på Sicilia i august 2021.
Utenfor Milano i Italia døde en mann i 40-årene etter å ha kollapset på grunn av varmen denne uken.
I Spania er det nå forbudt å jobbe ute i perioder med ekstrem varme, og de har etablert kjølige tilfluktsrom, skriver AP.

Les siste nytt om heten i Europa her.

Toppen til uken

Håkon Mjelstad, vakthavende meteorolog ved Meteorologisk institutt, sier til VG at varmen trolig ikke vil gi seg med det første.

– Hetebølgene i Middelhavsområdet ser glatt ut til å vare ut i julimåned – særlig i Italia og landene vestover.

– Men det kan hende vi får den høyeste toppen allerede nå til uken.

– Bekymringsverdig

Direktør ved Nansensenteret, Tore Furevik, er ikke overrasket over utviklingen.

– Det er som forventet at en stadig oftere setter varmerekorder.

Ifølge klimaforskeren skyldes den økte oppvarmingen El Niño. Det er enkelt forklart et værfenomen som medfører varmere temperaturer enn normalt.

– Det er absolutt bekymringsverdig. Det at det skulle bli så varmt, så fort, hadde jeg ikke forventet, sier Furevik.

KLIMAEKSPERT: Direktør ved Nansensenteret, Tore Furevik. Foto: Hallgeir Vågenes / VG

– Er klimaendringene en del av årsaken til varmen?

– Sannsynligheten for at vi ville fått disse hetebølgene uten klimaendringene er veldig liten. Det ville ikke vært så varmt som nå uten.

– Allerede nå ser en at 2023 sannsynligvis blir det varmeste året som er målt. 2024 kommer til å bli enda varmere.

Spesialistene på feltet er derimot uenige om en vil få flere langvarige hetebølger fremover.

– Mange forskere mener at høytrykkene kommer til å være langvarige, og at værsystemet blir mer fastlåst, forteller Furevik.

Og blir de langvarige, er det ikke til å spøke med.

En studie gjort av Barcelona Institute for Global Health og det franske forskningsinstituttet INSERM i fjor, viste at det sommeren 2022 døde 61.672 personer som følge av de høye temperaturene i europeiske land.

Spesielt var det en hetebølge fra 18.-24. juli som skilte seg ut, med 11.600 liv på samvittigheten, viste studien. Flest dødsfall var det i Italia, Hellas, Spania og Portugal.

Så sent som i forrige uke døde en veiarbeider i Milano på grunn av heten.