Publikasjonsmetadata…som INGEN i Norge vet om!
Denne rapporten presenterer en første screening og analyse av det juridiske og politiske rammeverket knyttet til potensiell utplassering av geotekniske intervensjoner. Geo-engineering (GE) kan defineres som prosessen der mennesker frivillig manipulerer energitilførselen til jordsystemet ved å distribuere naturlige klimapåvirkende prosesser ved hjelp av tilgjengelig teknologi. Det bringes til oppmerksomhet fra FNs mellomstatlige panel for klimaendringer (IPCC) som en alternativ fluktventil for å motvirke virkningene og virkningene av global oppvarming i sammendraget for politiske beslutningstakere (IPCC-XXX/Dok. 10) av IPCC AR5 WGI (2014) ). IPCC 2012 oppfyller etablerte kriterier for vurdering av GE-teknologier: effektivitet, gjennomførbarhet, skalerbarhet, bærekraft, miljørisiko, kostnader og rimelighet, deteksjon og attribusjon.
Imidlertid er ikke de juridiske og politiske aspektene så vel som de etiske og sosiale implikasjonene eksplisitt omtalt i dokumentet. Utfordringene for å regulere geoteknikk er store: det tok et tiår med forhandlinger å konkludere havrettskonvensjonen, og beskyttelsen av atmosfæren er siden 2013 tatt opp i programmet til FNs folkerettskommisjon (ILC). Denne studien tar sikte på å kartlegge de juridiske og politiske begrensningene knyttet til geo-engineering innenfor omfanget av et internasjonalt miljørettslig rammeverk. Derfor ble alle FNs juridiske dokumenter screenet og konfrontert med en rekke parametere satt i definisjonen av geo-engineering. De juridiske dokumentene som er mest relevante for geoteknikk (dvs. FNs rammekonvensjon om klimaendringer og konvensjonen om biologisk mangfold) ble evaluert på deres potensielle evne til å styre geotekniske intervensjoner.
+ There are no comments
Add yours