Stortinget vedtok 1. juni 2022 endringer i Grunnloven § 14, § 17, § 49, § 50, § 53, § 54, § 55, § 56, § 57, § 58, § 59, § 60, § 61, § 62, § 63, § 64, § 71 og § 72 (oppretting av språklige feil og endringer i valgordningen).
BETVILER AT MANGE VIL LESE OM DISSE ENDRINGENE…MEN MAN KAN JO HÅPE!
Artikkel ⏲ 2. juni 2022 11:18 👤 Dag T. Hoelseth, Lovdata Del artikkel
Grunnloven på bokmål og nynorsk er nå konsolidert (ajourført) etter endringsvedtaket 1. juni 2022, mens kunngjøringen i Norsk Lovtidend skjer etter et av statsrådene i juni.
Endringer i § 17 og § 49
Endringene gjelder retting av språklige feil etter de nokså omfattende grunnlovsendringene i 2014. Resultatet av stortingsbehandlingen den gangen medførte enkelte språkfeil eller utilsiktede endringer i Grunnlovens meningsinnhold før 2014.
Grunnloven § 17 første punktum om provisoriske anordninger endres ved at ordene «forvaltning og» tas ut, slik at bare «offentlig/offentleg regulering» står tilbake. I Grunnloven § 49 endres første ledd annet punktum slik at bestemmelsens ordlyd blir i samsvar med gjeldende nynorsktekst. I gjeldende bokmålstekst vises det til «stortingets representanter». Endingen medfører at ordene «stortingets representanter» erstattes med «stortingsrepresentantene», slik at bestemmelsen heretter lyder: «Stortingsrepresentantene velges gjennom frie og hemmelige valg.»
Endringene, som ble enstemmig vedtatt, bygger på følgende dokumenter:
Innst. 281 S (2021-2022), jf. Dokument 12:20 (2019-2020).
Endringer i § 14, § 50, § 53, § 54, § 55, § 56, § 57, § 58, § 59, § 60, § 61, § 62, § 63, § 64, § 71 og § 72
Endringene i valgordningen bygger forslag gitt i NOU 2020: 6 Frie og hemmelige valg – Ny valglov.
I § 54 er det ved nye andre til femte ledd gitt en beredskapshjemmel til å forlenge eller utsette valgtinget eller gjennomføre omvalg som følge av ekstraordinære hendelser. Videre er § 55 endret fra «Valgtingene bestyres på den måte som fastsettes ved lov. Stridigheter om stemmerett avgjøres av valgstyret, hvis kjennelse kan innankes for Stortinget.» til kun «Valget skal gjennomføres på den måten som fastsettes ved lov.» Bestemmelsen er språklig omarbeidet og begrepet «valgtingene» er erstattet med «valget» da det ikke er tilstrekkelig å ha regler for valgtinget ettersom en stor del velgere stemmer under forhåndsstemmeperioden. Andre punktum i bestemmelsen ble opphevet. Behandlingen av klager knyttet til stemmerett vil bli regulert i valgloven.
§ 56, som har stått tom siden 1972, lyder heretter:
«Riket inndeles i 19 valgdistrikter.
Grensene mellom valgdistriktene fastsettes ved lov.»
Første ledd er flyttet fra § 57 annet ledd, mens annet ledd var tidligere delvis i § 57 siste ledd («Nærmere bestemmelser om rikets inndeling i valgdistrikter og stortingsmandatenes fordeling på valgdistrikter fastsettes ved lov.») Hjemmelen til å fastsette bestemmelser om grensene mellom valgdistriktene skilles dermed ut fra fordelingen av mandatene. Valglovkomiteen foreslo en endring i beregningsmåten for fordeling av representanter mellom valgdistriktene i § 57 annet ledd, men stortingsflertallet ønsket en videreføring av dagens ordning. I § 57 tredje til femte ledd slås det fast at hvert valgdistrikt skal ha minst 4 mandater, at fordelingen mellom valgdistriktene skal skje hvert fjerde år og at nærmere bestemmelser om dette fastsettes ved lov (med andre ord i valgloven).
§ 58 om valg i hver kommune har fått både en språklig endring og justering tilpasset dagens valgordning. Paragrafen lød tidligere «Valgtingene avholdes særskilt for hver kommune. På valgtingene stemmes det direkte på stortingsrepresentanter med vararepresentanter for hele valgdistriktet.», men er nå endret til «Valget holdes særskilt for hver kommune.»
Kort oppsummert er det ryddet opp i paragrafene slik at § 56 nå regulerer antall og inndeling av valgdistriktene, § 57 regulerer fordelingen av de 169 representantene mellom valgdistriktene, mens § 59 regulerer selve valgoppgjøret – hvordan direktemandatene velges og fordelingen av utjevningsmandater. Valgnerdene kan glede seg over at uttrykket «Saint-Laguë-metoden» (delingstall) er på plass igjen.
§ 60, som tidligere lød «Hvorvidt og under hvilke former de stemmeberettigede kan avgi sine stemmersedler uten personlig fremmøte på valgtingene, bestemmes ved lov.», er opphevet. Innholdet er ivaretatt i andre paragrafer slik at paragrafen ikke lenger har en selvstendig betydning. I § 62 var det foreslått å utvide kretsen av valgbare ved at tjenestemenn ansatt ved statsrådets kontorer og tjenestemenn ansatt i diplomatiet eller konsulatvesenet skulle bli valgbare, men dette fikk ikke flertatt. Endringene er derfor kun av språklig art.
§ 63, som omhandler plikten til å stille på valgliste og motta valget, samt hjemmel til å i lov fastsette regler for melding om fritak, gis også hjemmel til i lov å fastsette regler for når og hvordan representanter som blir innvalgt fra flere valgdistrikt, skal melde hvilket valg de vil motta.
I § 64 er det gitt et nytt annet ledd om klagerett på Stortingets avgjørelse om hvorvidt valget er gyldig. Klageretten gjelder kun de som har stilt liste ved valget. Det gis hjemmel til at nærmere bestemmelser om klagerett og klagegrunner fastsettes ved lov, mens endelig avgjørelse av klager på Stortingets avgjørelse er lagt til Høyesterett. Nytt tredje ledd omhandler konsekvensen ved beslutning om ugyldig valg.
§ 72, som har stått tom siden 1990, regulerer heretter oppnevning av riksvalgstyret. Stortinget skal oppnevne et riksvalgstyre på 5 personer, der tre av medlemmene, deriblant lederen, skal være dommere. Det er gitt en funksjonstid på 4 år og noen begrensninger på hvem som skal sitte i styret. Videre regulerer paragrafen når og hvordan Stortinget kan løse et medlem eller varamedlem fra vervet.
I tillegg er det gjort noen språklige endringer, som for eksempel at § 50 første ledd på bokmål er endret fra «Stemmeberettigede ved stortingsvalg er de norske borgere, menn eller kvinner, som senest i det år valgtinget holdes, har fylt 18 år.» til «Stemmerett ved stortingsvalg har norske borgere som har fylt 18 år eller fyller 18 år i det året valgtinget holdes.» § 57 første ledd er i bokmålsversjonen endret fra «Det antall stortingsrepresentanter som blir å velge, fastsettes til 169.» til «Det skal velges 169 stortingsrepresentanter.» I bokmålsversjonen av § 61 er bestemmelsen endret fra «Ingen kan velges til representant uten å være stemmeberettiget.» til «Ingen kan velges til representant uten å ha stemmerett.» Videre endres bokmålsversjonen av § 71 fra «Stortingets medlemmer fungerer i fire sammenhengende år.» til «De valgte representantene er medlemmer av Stortinget i fire sammenhengende år.»
Endringene bygger på følgende dokumenter:
Innst. 411 S (2021-2022), jf. Dokument 12:11 (2019-2020).
Fullmakt
Stortinget ga seg selv følgende fullmakt i forbindelse med behandlingen av grunnlovsforslaget:
«Stortinget får fullmakt til ved alminnelig flertallsvedtak å redigere paragraf- og leddnummer, samt justere henvisninger, i bestemmelser som berøres av at ett eller flere alternativer i dette grunnlovsforslaget blir vedtatt.
Andre grunnlovsforslag fremsatt i sesjonen 2019–2020 som berøres av at ett eller flere alternativer i dette grunnlovsforslaget blir vedtatt, behandles ut fra bestemmelsenes nye ledd- og paragrafnummerering.»
Ikrafttredelse og konsolidering
Forslag til endringer i Grunnloven må ifølge § 121 første ledd fremsettes på første, annet eller tredje storting etter nytt valg, men kan først behandles og eventuelt vedtas på det første, annet eller tredje storting etter neste valg. Forslagene som ble behandlet onsdag 1. juni ble fremsatt i sesjonen 2019–2020. Grunnlovsendringer må vedtas med 2/3 flertall.
Grunnlovsvedtak trer i kraft straks hvis ikke annet er bestemt, til tross for at endringene ennå ikke er kunngjort i Norsk Lovtidend. Derfor blir Grunnloven etter avtale med Stortinget konsolidert (ajourført) så snart som mulig etter vedtaket. Alle andre vedtak – lover og forskrifter m.m. – blir først konsolidert etter kunngjøring i Norsk Lovtidend. Grunnloven § 121 annet ledd sier at «En således vedtatt grunnlovsbestemmelse underskrives av Stortingets president og sekretær og sendes kongen til kunngjøring ved trykken som gjeldende bestemmelse i kongeriket Norges Grunnlov». Grunnlovsvedtaket av 1. juni 2022 må derfor kunngjøres ved kongelig resolusjon før endelig kunngjøring i Norsk Lovtidend. Dette kan tidligst skje fredag 3. juni eller en av de påfølgende statsrådene i juni.
+ There are no comments
Add yours