PÅ HAVET UTENFOR KARMØY (VG) Ekspertene rister på hodet, men ved verdens første flytende havvindturbin – den er norsk – kommer statsminister Jonas Gahr Støre med et løfte: – Vi skal nå klimamålene i 2030.
Publisert:
Oppdatert for mindre enn 2 timer siden
Kortversjonen
- Statsminister Jonas Gahr Støre hevder at Norge skal nå sine klimamål innen 2030, til tross for ekspertenes tvil.
- Oppskriften blir i korte trekk: energiomlegging og satsing på havvind, landvind, solenergi og elektrifisering.
- Støre kritiserer samtidig Solberg-regjeringen for manglende fokus på havvind.
Vis mindre
– Jeg står på at det er mulig å nå de ambisiøse klimamålene vi har satt oss innen 2030. Det er krevende, men vi skal klare det, sier Støre.
Han gjør det ved havvindturbinene på METCentre utenfor Karmøy. Her ble turbinen Zefyros verdens første flytende havvindturbin, altså en turbin som ikke står på sjøbunnen.
Siden har det kommet flere som ikke er bunnfaste, blant annet på Equinors Hywind Tampen, som foreløpig er den største flytende havvindparken i verden, med 11 turbiner.
Info
Fakta om turbinene
De to turbinene utenfor Karmøy er testturbiner. Zefyros var den første i verden første som flyter. Den var i drift så tidlig som i 2009.
ZEFYROS:
- Høyde fra vannflaten til rotoren: 65 meter
- Vingediameter: 82 meter
- Stikker 100 meter under havet
- Kan gi strøm til: Ca 500 husstander
TETRASPAR:
- 66 m under overflaten
- Høyde fra vannflaten til rotoren: 89 meter
- Vingediameter: 130 meter
- Stikker 66 meter under havet
- Kan gi strøm til: 800 husstander
Begge er testturbiner. De nye som kommer vil være betydelig større. En ny stor turbin kan forsyne 3500 husstander. Norges mål om 30 gigawatt innen 2040 tilsvarer hele den norske kraftproduksjonen fra vannkraft.Vis mer
– Fremtiden er aldri en vei rett frem, det er mange svinger og motbakker, men den veien vi skal gå nå er helt nødvendig. Klimamålene skal nås. Det kommer til å kreve mye av oss, alle sammen.
Erna Solberg-regjeringen hadde som mål å redusere utslippene med 50 prosent innen 2030, sammenlignet med 1990.
Det mente mange var ambisiøst nok, men ikke Støre-regjeringen.
I fjor økte de ambisjonen til 55 prosent kutt innen 2030.
Noen av de fremste ekspertene sier det er sjanseløst.
Men ikke Støre.
– Vi må stille opp
Som statsministeren mot strømmen, forsvarer han målet og tegner og forteller overfor VG hvordan det skal skje.
– Vi skal bygge om energisystemene på drøye 15 år, hvor vi skal produsere like mye ny kraft som vannkraften i dag, fra energikilder vi ennå ikke har. Deriblant havvind.
– Det holder ikke til 2030. Hvordan nå målet om 55 prosent kutt om seks og et halvt år?
– Havvind vil stå helt sentralt, og vind på land og sol på land. Vi skal satse på energieffektivisering og videre elektrifisering av sokkelen. Vi må ha med oss privat sektor for å få satsingene lønnsomme, og så må vi stille opp med finansiering til prosjektene er oppe og står.
Støre sier det også vil skje mye innen transport, avfall, energiøkonomisering og landbruk.
– Og mange tenker at sol ikke er noe å satse på i Norge. Med et er feil. Det er gode muligheter for det store deler av året.
– Alle må være med
– Dette betyr ytterligere økt offentlig pengebruk. Blir innbyggernes bidrag at de må akseptere noe høyere rente for å redde klimaet?
– Alle må være med på dette løftet, men det må skje på en rettferdig måte som gjør at byrdene fordeles og slik at ingen enkeltgrupper opplever at belastningen blir for stor. Hittil har vi fått til en omfordelende linje, hvor vi kutter utslipp og skaper nye jobber.
Han erkjenner at det blir krevende.
– Vi kommer til å prioritere klima fremover. Da er det andre ting vi må prioritere ned. Det er det ingen tvil om. Derfor må vi jobbe for å skape forståelse for at vi må kutte utslippene.
Tirsdag annonserte Equinor at havvindprosjektet Trollvind, som skulle gi kraft til feltene Troll og Oseberg og til land i 2027, utsettes til etter 2030.
– Det styrker ikke akkurat mulighetene for å nå klimamålene?
– Jeg satt nylig med hele den europeiske havvindnæringen på et møte og hørte hvordan de snakket om utfordringene, som for eksempel økte kostnader. Trollvind-nyheten var synd å få, men det betyr ikke skrinlegging. Jeg håper det kan bli realisert.
– Beklagelig
– CO₂-fangst, rensing og lagring (CCS) ser heller ikke ut til å kunne redde dere. Prestisjeprosjektet på Klemetsrud blir foreløpig for dyrt?
– Det er beklagelig, men det er håp om at det kan gå seg til. Karbonfangst og lagring har en stor fremtid: Det skjer en oppvåkning i USA og Europa. Tyskland var mot det, nå er de aktivt for. Norge skal ta en ledende posisjon i det arbeidet i Europa.
Fra 1990 til 2021 gikk klimautslippene i Norge ned med 4,7 prosent.
– Hva tilsier at dere skal få til 50,3 prosent de neste knappe syv årene?
– Det er omfattende, men la oss stoppe opp litt. En viktig årsak er at vi kom for sent i gang med omstillingene. Industrien har levert og kuttet utslippene med 40 prosent. De har bevist at det er mulig. Yara tar nå store kutt ved å gå fra gass til hydrogen. Og på Melkøya går de fra gasskraftverk til fornybar.
– Innbyggerne i nord risikerer økt strømregning hvis Melkøya skal elektrifiseres?
– Derfor er kraftutfordringene i Finnmark avgjørende for at det skal gjennomføres. Det prosjektet må finne løsninger på andre måter.
– Gass viktig
– Venstresiden mener vi har tjent nok på olje, slik at vi kan gå foran og kutte i produksjon?
– Den tyske næringsministeren fortalte i forrige uke hvordan de ser for seg å bruke hydrogen produsert av gass i den grønne omstillingen. Det er en erkjennelse av hvor viktig gass er.
– Jeg spurte om olje?
– Med fangst og lagring av CO₂ vil deler av de utfordringene løses. Verden kommer fortsatt til å bruke olje i industrien, men utfasing kommer til å skje. Jeg synes det er galt å konkludere med at Norge – som er det landet som har de laveste utslippene i produksjonen av olje – skal stanse produksjon.
Statsministeren gir Solberg-regjeringen en stor del av skylden for at havvind ikke er oppe og står i Norge.
– Vi har ti år bak oss med altfor lav aktivitet når det gjelder havvind.
– Du gir Solberg-regjeringen ansvaret?
– Vel, i de åtte årene hun styrte ble det ikke tatt noe løft. Da vi overtok Olje- og energidepartementet var kapasiteten til å jobbe med havvind minimal. Jeg spurte første uken etter vi kom i regjering, om vi har det kapasiteten som skal til for å ta oss gjennom den satsingen vi står foran. Svaret var åpenbart nei.
– Vi har dårlig tid
Han fortsetter kritikken:
– I årets budsjett bruker vi titalls millioner for å ruste opp forvaltningen som gjør at vi kan behandle søknader raskere. Det har vært en bremsekloss som den forrige regjeringen får ta ansvar for.
– En del eksperter peker mer i retning av 2050 enn 2030 for å nå klimamålene, fordi ny teknologi må utvikles?
– Vi har dårlig tid, men det er mulig. Vi må gire om og gjøre ting på nye måter.
Bellona-skepsis
Bellona-leder Frederic Hauge sier han er glad for at Støre forsvarer klimamålene, men at forutsetningene er vanskelige.
– Norge klarer ikke dette uten omfattende satsing på Co₂-fangst og lagring, sier han.
Høyre har fått oversendt kritikken som omhandler Solberg-regjeringen.
Nicolai Astrup beskriver kritikken som «spinn og kommunikasjonstriks fra Støre»:
– Lovet mye og levert lite
– Solberg-regjeringen bidro til utbyggingen av verdens største flytende havvindpark, Hywind Tampen, som nå er i drift, skriver Astrup.
Han er i dag Høyres energi- og miljøpolitiske talsperson.
– Vi åpnet to store områder for havvind, Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord. Solberg-regjeringens tidsplan var å tildele begge områdene i første kvartal 2022. Støre-regjeringen skal kun tildele halvparten av det ene området innen utgangen av 2023, og legger opp til en konsesjonsbehandling som gjør at vi først vil ha ny kraft fra havvind på midten av 2030-tallet.
Han beskriver statsministeren som «bakpå».
– Støre kan ikke skylde på den forrige regjeringen for at havvindsatsingen trekker ut i tid og blir veldig mye dyrere for skattebetalerne enn det den hadde trengt å være, skriver Astrup. Han sier Solberg-regjeringen ga konsesjon til 16 TWh ny kraftproduksjon, og satte nye rekord i nettutbygging.
– Så langt har Støre-regjeringen lovet mye og levert svært lite, skriver Astrup, og legger til:
– Regjeringens rot med grunnrente på vindkraft gjør at kraftinvestorene ser mot andre land og markeder. Alt dette er selvpåført, og det må Støre ta ansvar for.
Publisert:
Publisert: 24.05.23 kl. 15:18
Oppdatert: 24.05.23 kl. 15:36
+ There are no comments
Add yours