Støre og Solberg: EUs stattholdere

–

17. mai 2023

Norwegian,National,Day — 17. mai på Karl Johan.

17. mai-feiringa tilslører Norge som EUs og USAs lydrike.

Norge feirer sin nasjons sjølstendighet 17. mai — skal det gis inntrykk av. Det synges som ingen andre dager i året for å minne oss om at kong «Sverre talte Roma midt imot», men våre ledere opptrer som utenlandske stattholdere der de ynkelig «Kryper for dei heilage og mektige menn» i EU og USA. Forsøka for et par tiår sia på å gjøre 17. mai om til en FN-dag som motvekt mot feiring av nasjonalt sjølstyre, mislyktes. Feiringa av 17. mai tildekker at Norge styres som USAs og EU-kommisjonens mest underdanige stat med ambulerende stattholdere i Norge, kalt norske statsministre.

Norge — fra «kjempers fødeland» til dagens lydrike

Norge er en av Europas lengsteksisterende stater. Fra de sjølbevisste vikingkongene med kong Sverre på slutten av 1100-tallet gikk det tilbake med det nasjonale sjølstyret. Da erkebiskop Olav Engelbriktsson flykta fra landet i 1536, markerte det slutten på en nasjonal styringsdyktig overklasse. Som danskkongen sa, Norge er nå så forringet av både makt og formue at det ikke er i stand til å underholde «en herre og konge» og må forbli under Danmarks krone «til evig tid». Etter et nasjonalt oppsving på 1800-tallet er nå Norge, særlig fra rundt 1980-tallet, igjen uten antydning til et nasjonalt lederssjikt, villig til å styre på Norges vegne. Det er bare underdanighet av utenlandske interesser, som en husmann i egen stat.

EU-kommisjonens mest underdanige stat

Norge har i to folkeavstemninger sagt nei til EU-medlemskap. Likevel har flertallet av norske politikere på autoritært vis satt folkets vilje i folkeavstemningene til side og meldt Norge inn i EU via EØS-avtalen.

I Grunnlovens § 1 heter det at «Kongeriket Noreg er eit fritt, sjølvstendig, udeleleg og uavhendeleg rike. …» Som et lite land blant mektige europeiske land må vi ta hensyn til mektigere stater. Men en sjølstendig stat burde kunne vedtatt lovene sine sjøl, ikke bare videresendt EU-direktivene inn i lovsamlinga. Andre EU-stater bøyer seg ikke så ynkelig som Norge.

Stortinget – EU-kommisjonens postkasse

Før underskriftene i EU-kommisjonen er fullførte, har Norge, som ikke-medlem, alt gjennomført vedtaket. Som innføring av EUs helsetrygdkort. For å smiske seg inn som den flinkeste, en som ikke en gang er i med i klassen. Formelt.

EU-kommisjonen har gjennom EØS-avtalen tvunget Stortinget til å si ja til 13 000 direktiver, forordninger og andre EU-regler. EØS-avtalen gjelder all form for politikk som vi gjennom EØS-avtalen har gitt til EU-kommisjonen. Ikke bare er det imot grunnloven første paragraf om Norge som et fritt og sjølstendig rike, det er også imot Grunnlovens § 115 som bare tillater tilslutning til at en internasjonal organisasjon «på eit sakleg avgrensa område får råderett som elles ligg hjå dei statlege styresmaktene etter denne grunnlova». EØS-avtalen gjelder absolutt alle samfunnsspørsmål.

EØS-avtalen — et nasjonalt tapsprosjekt

Ikke tjener Norge penger på EØS-avtalen heller. Handelen med fastlandsvarer har mellom 2011 og 2021 gått med et årlig underskudd på mellom 100 og 160 milliarder kroner. EUs stattholdere og deres tjenere hevder at Norge nærmest går konkurs uten EØS-avtalen. Det Jonas Gahr Støre og Erna Solberg & co med hjelp av mediene prøver å holde skjult, er at 95 prosent av EUs import ikke kommer fra de tre EØS-landa, men at 150 land handler med EU — uten EØS-avtale.

Hele oljeformuen satsa i naivt veddemål

« …vi har veddet hele vår gass- og oljeformue på at politikere i andre land respekterer våre rettigheter som investor. Oljefondet er i bunn og grunn en enorm tillitserklæring fra Norge til de landene vi investerer i.»

Dette skriver Terje Erikstad i Dagens Næringsliv 16. mai 2023. I forbindelse med USAs store gjeld, og mulighetene for at USA ikke vil eller kan betale statsgjelda si. Eller om det blir internasjonalt krakk. Da forsvinner oljefondet. Mens andre land bruker oljeinntektene på å sikre nasjonens verdier på kort og lang sikt som varig infrastruktur, kaster Norge bort hele oljeformuen for å innynde seg hos andre mektige stater og store verdenskonserner. Vil de ikke betale tilbake eller går konkurs, forsvinner det som kunne vært varig infrastruktur som dogg for sola.

Produserer strøm til 12 øre, kjøper med glede EU-strøm til 10 kroner

En av Norges stattholdere, Jonas Gahr Støre, for skreiv på sin Facebook-side 22.03.2018:

«Det har vært påstått at Norge med dette setter eierskapet til energiressursene våre i spill, overdrar suverenitet til å styre dem til EU og at energiprisene vil stige. Jeg vil på det sterkeste si; Arbeiderpartiet ville aldri på vilkår gått med på en avtale som hadde slike konsekvenser.»

Strømprisene har gått fra rundt 35 øre kWtimen de siste ti åra, til opp mot 10 kroner kWt. Og det vil Støre med toppkarakterer fra eliteuniversitet i Paris få oss til å tro at han ikke visste!
Prisene fastsettes ikke på en børs mellom kjøper og selger, men bare mellom selgere. Og det er selgeren med den høyeste prisen som får «budet».

Sjøl norske strømdirektører kryper stattholderne for

Stattholderne kryper ikke bare for de utenlandske mektige. Få nasjoner har så stor offentlig sektor som i Norge. Likevel tør ikke EUs stattholdere i Norge ta over styringa av energibransjen. Den overlates til direktører som sjøl bestemmer lønna si, og lar eierne — staten, fylkene og kommunene — gi fra seg styringsretten og penga de tjener på den offentlig eide strømproduksjonen.

Har makt, tør ikke bruke

Norge er en stor leverandør av energi, grunnleggende for all samfunnsvirksomhet. Det grønne skiftet i EU er muliggjort med norsk fossil energi, gass. Eksportverdien tilsvarer utslippskutt i EU, særlig i Tyskland, til ikke mindre enn 300 milliarder kroner hvert år. Denne makta tør ikke de norske stattholderne bruke. De bare fortsetter å krype, i Jakob Sandes ord: «bukkar og skrapar — krøkjer … rygg for den mektige mann, so djupt som ein skattetyngd bonde.»