Klimalederen analyserer og kommenterer viktige nyheter på klima- og energifeltet, både globalt, i Europa og i Norge.

Både klimaendringer og klimapolitikk påvirker landbruket og maten vi spiser. Å ta godt vare på ressurser blir enda viktigere i klimaendringenes tid.

NORGE I OMSTILLING. JEG VIL ANBEFALE FOLK Å LESE HELE INNLEGGET SOM ER BASERTE PÅ RESTRIKSJONER FRA WEF/ FN/NWO/WHO OG EU…… MAO FOR GJENNOMFØRINGEN AV DEPOPULATION AV JORDENS BEFOLKNING. TEKST MED BLÅ SKRIFT LINKER TIL FLERE INNLEGG I SAKEN.

DETTE INNLEGGET VISER AT ENERGI OG KLIMA ER ET STYRT FORETAGENE AV NORSKE POLITIKERE(KONGEN) HER I NORGE DER ØVERSTE MYNDIGHET ER NWO. DEN SOM ENDA IKKE HAR SKJØNT DETTE GÅR EN TRIST TID I MØTE!

Det brygger opp til ny strid om (rødt) kjøtt, landbruk, helse, bærekraft og klima.

Spørsmål knyttet til helse, mat, bærekraft og klima har «alt» som skal til for å ende opp i en hard og lammende politisk strid. Vi er i gang med en ny runde nå, i forbindelse med presentasjonen av nye nordiske kostholdsråd.

Hvordan vi skal produsere og konsumere mat på en måte som ivaretar hensynet til helse, klima, natur og ressurser, er en stor og viktig debatt. Den blir ikke mindre sentral i lys av klimaendringene og behovet for beredskap som korona-pandemien og Ukraina-krigen har vist oss.

Det som (alltid) skaper størst kontroverser i disse debattene, er spørsmålet om det røde kjøttets rolle i kostholdet – og dermed i det norske landbruket. Lettvinte politiske markeringer kan skygge for diskusjoner om langsiktige utviklingstrekk vi som samfunn er nødt til å møte på en konstruktiv måte.

– Kjøttfri middag er ikke middag

Sp-toppene Sandra Borch og Geir Pollestad er lei av jåleri. Nå tar de et oppgjør med Høyres klimaavgift på kjøtt og slår et slag for biff flere ganger i uka.

Jørgen GilbrantSteinar Solås Suvatne

Publisert fredag 17. mars 2023 – 13:14
Sist oppdatert fredag 17. mars 2023 – 15:09

https://www.facebook.com/plugins/page.php?href=https://www.facebook.com/dagbladet/&tabs&small_header=true&width=360&height=70&adapt_container_width=true&hide_cover=false&lazy=true&show_facepile=false&appId=116676921744431

TRONDHEIM (Dagbladet): – Middag uten kjøtt? Da er det ikke middag. Det må alltid være kjøtt eller fisk, sier landbruksminister Sandra Borch.

Borch og Geir Pollestad har invitert med Dagbladet til biffmiddag kvelden før Senterpartiets landsmøte åpner.

To rom og kjøkken i Midtbyen er åstedet og landbruksministeren prøvesmaker en Chateau de Ferrand fra 2009 (polpris kr 586) mens vi venter på den blodige biffen.

Vegetar på julaften

Borch sliter med å komme på når hun hadde sist vegetarmiddag.

– Jeg spiste faktisk pannekaker på Stortinget til lunsj her om dagen – med bacon, sier Borch prøvende, før hun lyser opp:

– Men til middag spiste jeg ørret, norsk agurk og Tine rømme! sier Borch om sin siste «vegetariske» middag.

Pollestad må helt tilbake til julaften for sist kjøttfrie middag.

– Da var det risgrøt til middag – altså midt på dagen. Kveldsmiddag var kalkun, ribbe og pinnekjøtt, sier Pollestad og gliser over rødvinsglasset.

– Hva med kjøttfrie dager i kantiner og på arbeidsplasser?

– Kjøttfri mandag er noe jåleri. Skal du ha flyfri tirsdag også? Det må være opp til hver enkelt. Det er ikke sånn man redder verden, sier Pollestad.Frykter nytt strømsjokk

– Høyre angriper norsk landbruk

Borch og Pollestad ønsker nå en gang for alle å gi det norske folk god samvittighet til å kose seg med biff – gjerne flere ganger i uka. Og de har spisset biffknivene til et angrep på Høyre, som ønsker å innføre CO₂-avgift på kjøtt.

– Erna Solberg har sagt mye rart den siste tida om norsk landbruk. Forslaget om CO₂-avgift er et angrep på norsk matproduksjon, det vil føre til en rekke nedleggelser og økt pris til forbruker, sier landbruksminister Borch.

– Vi skiller mellom det som er fossile utslipp og det som er biologiske prosesser. Norge har stor mulighet til å produsere gras, da trenger vi dyr for å nyttiggjøre graset. Mennesker kan faktisk ikke spise gras, forklarer Pollestad.Svir i lommeboka: – Alle taper

– Enorm kostnad

Høyres forslag om en CO₂-avgift på 100 kroner tonnet vil ta inn en halv milliard i statskassa. I 2030 er det tverrpolitisk enighet om en CO₂-avgift på 2000 kroner tonnet, men den skal altså ikke treffe landbruket eller maten vår, ifølge Senterpartiet.

Beregninger gjort av Klaus Mittenzwei ved Ruralis for NRK i 2021 viser at en økning av CO₂-avgiften til 2000 kroner tonnet vil føre til 3-4 kroner dyrere biff per kilo.

– Krisemaksimerer dere ikke her? Biffen blir vel bare noen øre dyrere med Høyres CO₂-avgift?

– En halv milliard kroner gir lite avgift per enhet, men det er prinsipielt viktig å unngå klimaavgift på kjøtt. Nå foreslås det 100 kroner per tonn, som skal gi en halv milliard. Men avgiften skal etterhvert opp i 2000 kroner per tonn, da blir det 10 mrd. Det er i så fall en enorm kostnad for norske bønder og svekket konkurranse. I Hurdalsplattformen står det at vi ikke skal innføre klimaavgift på biologiske prosesser, sier Pollestad.

Det ble langtidsmørnet entrecôte på både Borch og Pollestad med saus, potetstappe og soppstuing. Restaurantsjef Roar Hildonen kommer bort og spør om maten smaker – til stor skryt av Sp-toppene.

Men skal det være noe mer å drikke? Dagbladet utfordrer Hildonen til å lage en drink til Norges matminister.

Geir Hildonen tenker seg om før han rasker bort i baren og serverer en Trøndersk tyttebærdrøm, en egenutviklet drink.

Oppskrift Trøndersk Tyttebærdrøm

• 4 cl By Brenneri Akevitt 1835 (eller annen trøndersk fatlagret akevitt)
• 10 tyttebær (gjerne frosne)
• 1 limefrukt i biter
• 1-2 ts sukker (prøv – den skal være søt/syrlig)
• Fyll opp med Perlende Tyttebærdrikk fra Røros Bryggeri
  Roar Hildonen (2022)

Sandra Borch smatter på akevittdrinken og får tak i flere sugerør så også Dagbladet får smakt.

– Mat og drikke er også kultur. Norge kan ikke gro igjen. Jeg vil ikke likebehandle ku og kull, sier Sandra Borch.

Initiativet som Skift har tatt for å mobilisere næringslivet til det store matskiftet er et godt bidrag til å få både debatten og forbruket inn på et bedre spor.

DET STORE MATSKIFTET

Et bærekraftig matsystem oppfyller klimamål samtidig som det sikrer næringsrik mat og god folkehelse. Det bevarer et sunt naturmiljø og biomangfold, styrker jord- og dyrehelse samt bidrar til sysselsetting og lokal verdiskaping.

01

FØLG DE NASJONALE KOSTRÅDENE

• Støtt opp under de norske kostrådene om et variert og balansert kosthold med mye grønnsaker, frukter og bær, grove kornprodukter og fisk. Begrens mengden bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, salt og sukker. Følg kostrådene gjennom aktivitetene i egen virksomhet, enten det gjelder innkjøp, produktutvikling eller de produktene som fremmes ved salg og markedsføring. Ved tallerkenservering bør det være halvparten grønt på tallerkenen.

02

REDUSER EGET MATSVINN MED MINST 50 PROSENT INNEN 2030

• Sett konkrete mål om å redusere matsvinnet i egen verdikjede. Gjerne raskere enn i bransjeavtalen, og med minimum halvparten av kuttet før 2025 (med 2015 som basisår). Da matsvinnet ofte er større utenfor egen verdikjede, bidra også med tiltak som kutter matsvinnet i hele verdikjeden, enten det er blant leverandører, kunder eller forbruker.

03

BIDRA TIL Å BEVARE NATUREN

• Kjøp mat fra driftsformer som bevarer naturens økosystemer og det biologiske mangfoldet. Det betyr matproduksjon med optimal bruk av ressurser som fôr, gjødsel og vann. Et landbruk som på en bærekraftig måte tar i bruk gress- og utmarksressursene bidrar til å opprettholde balansen i økosystemene. Beiting kan binde karbon i jorda, gi økt biologisk mangfold, bedre jordhelse og sørge for at vi ivaretar kulturlandskapet.

04

GJØR BEVISSTE VALG AV KJØTT

• Vær bevisst på hvordan kjøttet er produsert. Bruk av norsk gress og fôr til dyra bidrar til at vi utnytter våre egne ressurser og dermed legger mindre beslag på andre lands arealer. Velg kjøtt som er produsert med god dyrevelferd.

05

GJØR BEVISSTE VALG AV SJØMAT

• Vær bevisst på hvordan fisken er oppdrettet og at fiskebestandene er forvaltet og høstet på en bærekraftig måte. Prioriter sjømat med uavhengige og offisielle merkeordninger. 93 prosent av verdens fiskebestander er overbeskattet eller fullt utnyttet.

06

VELG NORSK I SESONG

• Velg og støtt norske sesongprodukter gjennom kjøp, informasjonsformidling og tilgjengelighet slik at kunder, egne ansatte og forbrukere gjør seg kjent med de norske råvarene som er i sesong.

07

BIDRA TIL SIRKULÆRE LØSNINGER

• Bidra til å gjøre verdikjeden for mat mer sirkulær. Benytt matavfall og restråstoff til produksjon av nye råvarer til mat, dyrefôr, biodrivstoff og gjødsel. Sørg for at biologiske materialer som mat skilles fra tekniske materialer som plast ved å kildesortere. Reduser plastbruken og benytt resirkulert materiale. Sørg for at all ny plast er 100 prosent materialgjenvinnbar og består av minst 30 prosent resirkulert plastmateriale innen 2025.

08

BIDRA TIL SOSIAL OG ØKONOMISK BÆREKRAFT

• Gjør aktsomhetsvurderinger som sikrer at menneske- og arbeidstakerrettigheter ivaretas. Velg produkter som bidrar til levende lokalsamfunn, og som gir økonomisk og sosial bærekraft for dem som produserer maten.

09

BRUK UAVHENGIGE OG OFFISIELLE MERKEORDNINGER

• Bruk uavhengige og offisielle merkeordninger som gjør det lettere for både folk og andre virksomheter å ta riktige valg.

10

TENK HELHETLIG OG SAMARBEID

• Ta ansvar for det miljømessige og sosiale fotavtrykket i hele verdikjeden. Samarbeid mellom flere aktører gir synergier. Sammen med andre kan vi utrette mer enn hver for oss. Sammen kan vi bidra til å optimalisere matsystemet og legge mindre beslag på ressurser og arealer.

Bakgrunnen for striden som nå blusser opp, er utkastet til nye nordiske kostholdsråd som ble sendt på høring like før påske.  En ekspertgruppe under ledelse av professor Rune Blomhoff ved Universitetet i Oslo har siden 2019 arbeidet med å utvikle nye kostholdsråd for de nordiske landene og Baltikum. For første gang trekkes bærekraft inn, ved siden av helse. Dette har oppdragsgiveren, som er Nordisk Ministerråd, bedt om.

Det nordiske arbeidet vil være et viktig underlag når Helsedirektoratet utarbeider nye norske kostholdsråd. De blir i neste omgang en sentral referanse for helse-, mat- og landbrukspolitikken.

Ekspertgruppen er på svært trygg vitenskapelig grunn når den anbefaler et mer plantebasert kosthold, både av hensyn til helse og bærekraft. (Mer om det i avsnittet om Det globale bildet.)

Det politisk eksplosive i ekspertrådene er at inntaket av rødt kjøtt bør begrenses. Av helsegrunner bør det ned til 350 gram per uke, mens det av bærekraftgrunner bør være vesentlig lavere, heter det. De nåværende rådene sier 500 gram per uke.

Aftenposten har en oversiktlig artikkel om forslagene fra ekspertgruppen.

Arbeidet med de nye kostholdsrådene har vært langt fra konfliktfritt. At næringsinteresser knyttet til kjøttbransjen protesterer, er i tråd med det man kan vente. Her gjelder det å beskytte både politiske og markedsmessige posisjoner.

Det er mer urovekkende at de to Nibio-forskerne Arne Bardalen og Audun Korsæth har trukket seg fra arbeidet. De mener de ikke ble lyttet til og at det vitenskapelige nivået holder lav standard. Bardalen og Korsæth gir sin begrunnelse i dette innlegget i Nationen. De følger opp sammen med to andre Nibio-kolleger i Aftenposten nylig.

Nibio-forskernes kritikk kan ikke avfeies som en del av en kampanje fra landbruksnæringen (og omegn) mot konklusjoner den ikke liker. Uroen er uten tvil med på å svekke tilliten til arbeidet som er utført. Den politiske oppfølgingen blir derfor enda mer krevende – og terrenget er vanskelig.

• Hva legges inn i begrepet bærekraft?
• Hvor stor vekt skal legges på nasjonal selvforsyning og ressursutnyttelse?
• Hvordan skal landbrukets klimagassutslipp reduseres?
• Hva kan forbrukerne gjøre for å begrense ressurs- og klimaavtrykket ved maten vi spiser?

Hva som legges inn i begrepet bærekraft, er i seg selv komplekst. Klimagassutslippene er én dimensjon, men bærekraft må forstås bredere for å gi mening. Bærekraft handler også om økonomiske og sosiale forhold, og ikke minst om ressursutnyttelsen. Det norske matsystemet er en del av et europeisk og globalt system med verdikjeder som henger sammen, både gjennom handel med fôrråvarer og ferdige produkter.

I lys av klimaendringer og økende befolkning er det uansvarlig for ethvert land å føre en politikk som betyr at kapasiteten til matproduksjon svekkes. Alle må produsere mat på tilgjengelige lokale ressurser. For Norges del betyr dette at grasressursene må brukes og vedlikeholdes, men det betyr selvsagt ikke at vi må spise like mye kjøtt som i dag.

En nedgang i gjennomsnittlig forbruk av rødt kjøtt til 350 gram per uke vil ha betydelige effekter, men er langt fra noe vegansk kosthold. I hvilken grad kjøttforbruket kan reduseres uten at det rammer distriktslandbruket må stå sentralt i den videre politiske debatten. Å bruke kornjord på Østlandet til produksjon av storfekjøtt blir i denne settingen en tvilsom ressursbruk.

Men det er en balansegang mot klimagassutslippene i dette regnestykket. I nær sagt alle oversikter over ulike matvarers klimagassutslipp, vil drøvtyggerkjøtt trone øverst som «verstingen». Metan fra drøvtyggere teller svært tungt i landbrukets klimaregnskap. Kylling, som i praksis er videreforedlet korn, kommer mye bedre ut. Men den beslaglegger areal som kan brukes til produksjon av matvekster. Kyllingen spiser også mer soya enn de andre dyreslagene, ifølge Animalias data om hvordan ulike kraftfôr-blandinger settes sammen. Ved import av soya og raps er det norske kjøttkonsumet med på å sette avtrykk i andre deler av verden gjennom fôret.

Det kompliserer bildet ytterligere at mange matvarer kan se helt like ut, men likevel ha et svært forskjellig ressurs- og klimaavtrykk. Kjøtt fra melkeproduserende kyr har for eksempel langt lavere klimaavtrykk enn fra kjøttfe, fordi melken og kjøttet «deler» på utslippene.

I likhet med alle andre sektorer må landbruket levere lavere klimagassutslipp i årene fremover. Å sørge for at hvert produkt har minst mulig avtrykk er en nødvendighet om landbrukets klimamål skal nås. Mer informasjon om hvordan et produkt er fremstilt og transportert frem til kunden, kan gjøre det lettere å gjøre bevisste valg. Men skal det gi mening, må informasjonen trolig gjøres tilgjengelig på produktnivå. Generelle betraktninger blir for grovmaskede. Bonden – og de som følger etter i verdikjeden – må også få betalt for å gjøre ting rett.

At noe er norsk, er heller ingen garanti for at produksjonen er mer bærekraftig eller klimavennlig enn et likt produkt fra et annet europeisk land.

Summen av alt dette forteller om en svært kompleks sektor der samspill mellom ulike aktører i verdikjeden, samt myndigheter og forbrukere, er avgjørende for at forbedringer oppnås. Og det handler om mye mer enn ja eller nei til rødt kjøtt.

                                  xxxxxxxxxxxxxxxxxxxx

Før påske gikk Senterpartiets Jenny Klinge høyt ut og hevdet at forslagene fra norske kostholdseksperter «truer norsk matberedskap». Rektor Svein Stølen ved Universitetet i Oslo advarte fra sitt ståsted «mot politisk lobbyvirksomhet mot kunnskapsgrunnlaget før kunnskapsgrunnlaget er ferdig». UiO-rektoren mener politikerne må forholde seg til kunnskapen forskerne bringer frem.

Det er lett å være enig med Stølen i dette. Men kostholdsrådene er bare ett av mange faglige grunnlag som bør inn i bunken når mat- og landbrukspolitikken skal foredles.

Ikke minst gjør klimaendringene det nødvendig å tenke både og nytt og stort om hvordan matsystemene best kan utvikles.

EUROPAS GRØNNE GIV

Klimaendringer og klimapolitikk: Det europeiske matsystemet utfordres fra begge kanter.

Gjennom mange år har det vært tydelig at det globale matsystemet i likhet med energisystemet trenger en solid overhaling for at klimagassutslippene skal kunne kuttes ned mot null. Vi bruker for mye areal, vi bruker for mye gjødsel, og klimagassutslippene er altfor høye.

Samtidig ser vi at klimaendringer og andre miljøspørsmål fremtvinger forandringer i landbruksproduksjonen i mange land; tørke og vannmangel i Spania, Italia og Frankrike gir et truende bilde. Det er ikke tvil om at vannintensiv landbruksproduksjon i Middelhavsområdet står overfor store endringer.

Tørken i fjor var ille, men det kan bli verre i år, ifølge FranceInfo.

• Les Lars Ursins ekspertintervju med Rasmus Benestad om risikoen for en ny tørkesommer i Europa.

I Nord-Italia er Po-elva en viktig vannkilde for landbruket. Der vurderer bønder nå å bytte ut soya og mais med solsikker, som klarer seg når det er tørrere. Det kan i sin tur få betydning for tilgangen til fôr for regionens husdyrproduksjon.

I Katalonia er det knusktørt – med risiko for lavere grønnsakavlinger som følge.

I Frankrike var det før påske sammenstøt mellom demonstranter og politi knyttet til en konflikt om bygging av vannreservoarer. Grunnvann skal pumpes opp i reservoarene – for å kunne brukes i landbruket.

For noen år siden advarte en rapport fra Det europeiske miljøbyrået (EEA) mot svært alvorlige konsekvenser for landbruket i det sørlige Europa når klimaendringene blir mer merkbare. I Storbritannia slår en nylig rapport fast at britene er uforberedte på effektene klimaendringer kan ha for landbruket.

I Nederland har protester mot miljøtiltak i landbruket medført store politiske rystelser og gitt løft for et populistisk bygde- og bondeparti. Nye utslippskrav for å hindre nitrogenforurensning i alt som er av vassdrag gjør at dyretallet i det supereffektive nederlandske landbruket må ned. Her er det altså klima- og miljøpolitikken som skaper politisk uro.

I et lesverdig intervju med FT advarer Nederlands visestatsminister Sigrid Kaag mot at den folkelige støtten til klimapolitikken kan svinne, men sier også at det ikke er noe alternativ å la nitrogenforurensningen fortsette som før.

Den sosiale, økonomiske og politiske stabiliteten kan altså bli truet fra begge kanter; både gjennom klimaendringer slik vi ser i Sør-Europa, og gjennom klima- og miljøpolitikken, slik vi ser i Nederland.

Det er ingenting som tyder på at det blir mindre uro fremover.

• Les og abonnér på nyhetsbrevet Europas grønnes skifte, som Olav Anders Øvrebø skriver hver måned.
• Abonnér på alle sakene fra Energi og Klimas Brussel-korrespondent Alf Ole Ask.

DET GLOBALE BILDET

Det globale kjøttforbruket har økt dramatisk de siste tiårene. Kjøttforbruket har økt mest i Asia og Latin-Amerika, men forbruket per innbygger er fortsatt høyest i Nord-Amerika og Australia. Det er lavest i Afrika.

Forbruket per innbygger i Europa ligger også vesentlig over det globale gjennomsnittet, men tallene skjuler store forskjeller mellom land. Kjøttforbruket ser ut til å øke i takt med velstandsvekst inntil det flater ut. I de rikeste landene ligger kjøttforbruket omtrent flatt. Økt befolkning betyr selvsagt også at totalkonsumet går opp.

Dataene i dette avsnittet er hentet fra rapporten «Meat consumption and Sustainability» som er skrevet av forskerne Martin C. Parlasca og Matin Qaim ved Universitetet i Bonn og presentert i 2022-utgaven av Annual Review for Resource Economics. Den gir god oversikt over forskningen når det gjelder produksjon og forbruk av kjøtt verden over, i lys av ulike bærekraftdimensjoner.Grafene viser hvordan kjøttkonsumet har utviklet seg globalt de siste årene. Den er hentet fra rapporten «Meat consumption and Sustainability».

Det er først og fremst forbruket av svin- og kylling som har økt sterkt de siste tiårene, men også forbruket av storfekjøtt er voksende. Kyllingen kan spises over hele verden uavhengig av kulturelle og religiøse barrierer, i motsetning til grisen.

Det er ifølge denne studien ingen tvil om at kjøtt setter mye større klima- og miljøavtrykk enn plantebasert kosthold, uansett hvordan man regner og hvilken «valuta» man bruker.

Mens kjøtt står for mindre enn 20 prosent av den globale matproduksjonen (målt som energi), krever kjøtt- og melkeproduksjon 70 prosent av alt landbruksareal. Kjøtt- og melkeproduksjon bruker mer enn en fjerdedel av klodens ferskvann og står for to-tredeler av alle matrelaterte klimagassutslipp. Kjøttproduksjon er også en av de viktigste driverne for avskoging og tap av biodiversitet.Uansett hvordan man teller, viser det seg at kjøtt har mye større klimagassavtrykk enn plantebasert mat. Grafen er hentet fra rapporten «Meat consumption and Sustainability».

Studien sier at veksten i kjøttforbruk ikke kan fortsette innenfor planetens tålegrenser og anbefaler sterkt redusert kjøttkonsum i rike land. Bakgrunnen er at kjøttproduksjon krever mye mer land og vann enn produksjonen av plantebasert mat og har mye større miljø- og klimaavtrykk. Derfor er høyt og økende kjøttkonsum urovekkende, heter det.

Intensiv kjøttproduksjon og omfattende kjøttforbruk kan også gi negative effekter når det gjelder (menneskelig) helse og dyrevelferd. Derfor vil en betydelig nedgang i kjøttforbruk være nyttig og viktig i lys av flere bærekraftdimensjoner, i alle fall i rike land, konkluderer de tyske forskerne.

 I lav- og mellominntektsland er det nødvendig med flere nyanser. Der kan mer kjøtt i mange tilfeller redusere feilernæring og fremme folkehelsen, ifølge denne studien.

Vil du gå dypere? Energi og Klimas nyhetsbrev gir deg nyheter og bakgrunn – sammen med vår podkast, våre ekspertintervjuer – og ikke minst vår dekning fra Brussel.