Flere frykter det nye prosjektet til Andøya Space Center vil gå på bekostning av naturen. Men konsernsjefen forsikrer om at både miljø og støymessige hensyn blir ivaretatt.
Andreas Nilsen TrygstadJournalist
Therese BergersenJournalist
Publisert 25. feb. 2019 kl. 06:29 Oppdatert 25. feb. 2019 kl. 08:07
Artikkelen er flere år gammel.
Del på Facebook Del på Twitter Del på epost
På Andøya er man et skritt nærmere ny satellittoppskytingsbase, og før helga leverte Andøya Space Center en søknad om å få økt egenkapitalen for å komme i gang med prosjektet.
I dag skyter de kun opp forskningsraketter. En oppskytningstjeneste for små satellitter vil utvide aktiviteten ytterligere på Norges tiende største øy, som ligger helt nord i Nordland.
Men planene skaper bekymring hos både Naturvernforbundet og beboere på Andøya.
- BILDESERIE: Bli med på innsiden av Andøya Space Center
– For mye verdifull natur
Naturvernforbundet mener plasseringen av anlegget burde vært utredet langt bedre enn det er, og at det foreslåtte området, Nordmela, er for sårbart for rakettoppskyting.
– Rakettskytefelt er beheftet med stor forurensningsfare, og drivstoffet som brukes er skadelig for vannlevende organismer, sier regionsekretær Geir Jørgensen.
Han synes det er positivt at det kommer nye arbeidsplasser til Andøya, og ønsker prosjektet velkommen. Men han mener at basen bør legges til et områder med minst mulig verdifull natur.
– Vi reagerer på at det er lagt i et område med mye våtmark og kystsone, som er nært et naturreservat og områder som er verdifulle for naturmangfoldet og truede arter.
I første omgang er det Nordmela som er mest aktuell for utbygging av de to foreslåtte områdene, men det kan også bli aktuelt med en utvidelse senere. Da er også Bømyra et alternativ.
Vil ha arbeidsplasser, men ikke på bekostning av naturen
På Bømyra bor May og Stig Johannesen, som driver gård sammen.
– Det har gått opp for oss at dette er ganske store inngrep i naturen. Det er jo store raketter som skal opp i været, og vi som bor så nært vet ikke konsekvensene av det, sier May Johannesen
Første gang hun hørte om planene hadde det nettopp blitt bestemt at flyplassen på Andøya skulle legges ned, og hun var derfor i utgangspunktet mest positiv til at det ville komme nye arbeidsplasser på øya.
– Men etter hvert har det kommet andre tanker også. Vi driver jo med landbruk, så det kan jo få konsekvenser for vårt liv og driften av gården, forteller hun, og sikter til den potensielle forurensningen.
Betydelig større enn forskningsrakettene
Naturvernforbundet spør hvorfor ikke satellittoppskytingsbasen kunne blitt lagt til den allerede eksisterende rakettbasen på Andøya. Det synet deler han med konsernsjef i Andøya Space Center, Odd Roger Enoksen, men han sier det ikke lot seg gjøre.
– Årsaken er at rakettene som skal brukes til å skyte opp satellitter er betydelig større enn forskningsrakettene vi skyter opp i dag. Det gjør at sikkerhetssonen også er større på denne typen raketter, sier Enoksen.
Konsernsjefen sier det er flere gode spørsmål som er reist knyttet til utbygginga, men forsikrer om at både miljø og støymessige hensyn blir ivaretatt.
– Det er viktig for meg å understreke at alle spørsmål som kommer opp nå er den del av den konsekvensutredninga som gjennomføres av Norconsult, og som vil bli tatt med i beslutningen.
Jørgensen sier Naturvernforbundet vil komme med sine innspill i etterkant av konsekvensutredninga.
- Rakettoppskyting fra Andøya førte til flere nødmeldinger om lysfenomen
- Den første helnorske raketten skutt opp mot verdensrommet
Publisert 25. feb. 2019 kl. 06:29 Oppdatert 25. feb. 2019 kl. 08:07
+ There are no comments
Add yours