Resultatene ser man i dag!

Norges første kvinnelige statsminister Gro Harlem Brundtland var generaldirektør i Verdens helseorganisasjon (WHO) fra 1998 til 2003. Hun ledet også Brundtland-kommisjonen som la fram rapporten om bærekraftig utvikling i 1987.

https://www.fn.no/tema/fattigdom/baerekraftig-utvikling

14. juni 2017

Dr. Gro Harlem Brundtland har i flere tiår forkjempet helse som en menneskerettighet og setter bærekraftig utvikling på den internasjonale dagsordenen.

I desember 1983 ba FNs generalsekretær Dr. Gro Harlem Brundtland om å lede en verdenskommisjon for miljø og utvikling. Hun kom til å påvirke kommisjonens arbeid, mye omtalt som Brundtland-kommisjonen. Hun utviklet det brede politiske konseptet bærekraftig utvikling i løpet av omfattende offentlige høringer, som ble preget av deres inkluderendehet. Kommisjonens rapport « Our Common Future » ble presentert i London i april 1987, etter at Brundtland hadde gått tilbake til statsministerposten ti måneder tidligere. Kommisjonens anbefalinger førte til Earth Summit – FNs konferanse om miljø og utvikling (UNCED) i Rio de Janeiro i 1992.

Gro Harlem Brundtland taler til FNs konferanse om miljø og utvikling, 3. juni 1992 i Rio de Janeiro, Brasil. Foto: UN Photo/Michos Tzovaras

Verdens helseorganisasjon

Brundtland ble valgt som generaldirektør for Verdens helseorganisasjon (WHO), med base i Genève. Hun tiltrådte stillingen i 1998.

«Hva er vårt hovedoppdrag? Jeg ser WHOs rolle som den moralske stemmen og den tekniske lederen for å forbedre helsen til verdens mennesker. Klar og i stand til å gi råd om nøkkelspørsmål som kan slippe løs utvikling og lindre lidelse. Jeg ser Vårt formål er å bekjempe sykdom og dårlig helse – å fremme bærekraftige og rettferdige helsesystemer i alle land», sa Dr Brundtland i sin takketale.

Generaldirektør i Verdens helseorganisasjon (WHO) Dr. Gro Harlem Brundtland ved lanseringen av «Roll Back Malaria»-kampanjen i 1998. Foto: UN Photo/Greg Kinch.

I WHO gjennomførte hun store organisatoriske endringer, og fremsto som en sterk leder. Brundtland vedtok en vidtrekkende tilnærming til folkehelse, etablerte en kommisjon for makroøkonomi og helse, ledet av Jeffrey Sachs, og tok opp vold som et stort folkehelseproblem. Brundtland ledet bevegelsen, nå over hele verden, for å oppnå avskaffelse av sigarettrøyking ved utdanning, overtalelse og økt skatt. Da perioden hennes i WHO var over i 2003, ble hun pensjonist.

Siden den gang har Brundtland vært helsepolitisk stipendiat ved Harvard University, medlem av et FNs høynivåpanel for trusler, utfordringer og endringer, en FNs spesialutsending om klimaendringer, og medlem og nestleder i The Elders – en gruppe tidligere ledere sammenkalt av Nelson Mandela, Graça Machel og Desmond Tutu for å bidra med sin visdom, lederskap og integritet for å takle verdensproblemer.

Flagget til Verdens helseorganisasjon (WHO). Foto: US Mission Geneva/Eric Bridiers.

Dr. Brundtlands bemerkelsesverdige posisjoner

Norges første kvinnelige statsminister, 1981, 1986 – 1989 og 1990 – 1996
Leder av verdenskommisjonen for miljø og utvikling, 1983-1987
Generaldirektør for Verdens helseorganisasjon, 1998-2003
FNs spesialutsending om klimaendringer, 2007-2010
Nestleder i The Elders

Gro Harlem Brundtland er også medlem av Council of Women World Leaders, et internasjonalt nettverk av nåværende og tidligere kvinnelige presidenter og statsministre.

Kilder: Norsk Biografisk Leksikon, WHO og The Elders.

Bærekraftig utvikling

Sist oppdatert: 28.10.2021

Begrepet «bærekraftig» blir mye brukt i dag, av både

Begrepet «bærekraftig» blir mye brukt i dag, av både politikere, media og andre. Men hva vil det egentlig si at et samfunn er bærekraftig? Hvor kommer uttrykket fra? Og hva er forholdet mellom økonomisk vekst og bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling?Bærekraftig utvikling har tre dimensjoner 1) Klima og miljø: Vi må løse klimakrisen 2) Økonomi: Grønn vekst og mindre ulikhet 3) Sosiale forhold: Hvordan bekjempe fattigdom?FNs bærekraftsmål setter verden på rett kurs Om dilemmaer og prioriteringer Hvilken rolle har økonomisk vekst for bærekraftig utvikling?Tidslinje: Historien til bærekraftig utvikling Flere ressurser om bærekraftig utvikling:

En kort og enkel innføring i bærekraftig utvikling og FNs bærekraftsmål.

Hva er bærekraftig utvikling?

En kjent definisjon på bærekraftig utvikling lyder slik:

«En utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov.»

I denne definisjonen er det lagt særlig vekt på de fattiges behov for å få oppfylt sine grunnleggende rettigheter og skape mulighet for et bedre liv. Samtidig legger den vekt på at det finnes grenser for hvor mye vi kan utnytte naturen i dag, uten at det går utover hva naturen kan levere av ressurser i framtiden.

Denne definisjonen av bærekraftig utvikling anerkjenner at vi bare har en klode, med en begrenset mengde ressurser, og at det er i vår felles interesse å ta vare på den. Begrepet bærekraftig utvikling ble kjent gjennom den såkalte Brundtland-rapporten fra 1987.Skjul

Om Brundtland-rapporten «Vår felles framtid»

Begrepet bærekraftig utvikling fikk internasjonal oppmerksomhet gjennom rapporten «Vår felles framtid» fra 1987.

Rapporten ble utgitt av Verdenskommisjonen for miljø og utvikling. Kommisjonen ble ledet av tidligere statsminister i Norge, Gro Harlem Brundtland, og omtales ofte som Brundtland-kommisjonen.

Brundtland-kommisjonen forsøkte å finne løsninger på både fattigdoms- og miljøproblemer. Rapporten ble en milepæl i måten FNs medlemsland jobbet med miljø- og utviklingsspørsmål.

Gro Harlem Brundtland taler til FNs generalforsamling i 1987. Foto: UN Photo.

Bærekraftig utvikling har tre dimensjoner

For å skape bærekraftig utvikling må verden jobbe på tre områder:

Klima og miljø
Økonomi
Sosiale forhold

Dette blir ofte kalt de tre dimensjonene i bærekraftig utvikling. Det er sammenhengen mellom disse tre dimensjonene som avgjør om noe er bærekraftig.

For ikke å bruke opp den eneste kloden vi har, må vi finne løsninger som balanserer belastningen på miljøet med forbruket og økonomien vår, og vi må finne bedre måter å fordele ressursene på. Da blir det bærekraftig både for mennesker og miljøet.

Bærekraftig utvikling består av tre dimensjoner: økonomi, miljø og sosiale forhold.

1) Klima og miljø: Vi må løse klimakrisen

Verden står i økende grad overfor en klimakrise som følge av menneskeskapte klimagassutslipp, først og fremst på grunn av brenning av olje, kull og gass.

Klimagassutslippene forsterker drivhuseffekten, som igjen fører til global oppvarming og klimaendringer. Havet og lufta blir varmere, økosystemer blir ødelagt, og det blir mer ekstremvær. Dette gjør oss mer sårbare for sult- og naturkatastrofer. Det kan også gi grobunn for konflikter der det blir kamp om naturressurser som vann og dyrkbar jord.

Fattige land er mer sårbare for klimaendringer. De rammes ofte hardere av ekstremvær som flom, tørke og orkaner. De fattige er som regel mer avhengig av sesongens avlinger, har dårligere bygninger og infrastruktur, og har mindre penger til forebygging og gjenoppbygging før og etter en naturkatastrofe.

I tillegg er det de rike landene som har størst ansvar for dagens klimakrise. I de internasjonale klimaforhandlingene argumenterer derfor flere utviklingsland for at det er de rike landene som bør betale for utgiftene som er knyttet til klimakrisen, ikke minst fordi den rammer urettferdig.

Klimaendringene fører til at samfunnene vi lever i må endres – både for å forhindre ytterligere oppvarming, og for å tilpasse oss de endringene som skjer. Klimakrisen er summen av alle de utfordringene som verden står overfor som følge av klimaendringene.

En annen miljøkrise, som henger sammen med klimakrisen, er tapet av verdens naturmangfold. FNs naturpanel melder at naturmangfoldet, slik som ville dyr og økosystemer, aldri før har vært så truet som det er i dag. Det skyldes blant annet belastningen på naturen fra menneskers landbruk, skogbruk og fiske.

Det å få bremset klimaendringene er avgjørende for å oppnå bærekraftig utvikling. Mer regn som følge av klimaendringer kan føre til flom, som her i Somalia i 2018. UN Photo/Ilyas Ahmed

2) Økonomi: Grønn vekst og mindre ulikhet

Den økonomiske dimensjonen av bærekraftig utvikling handler om å sikre økonomisk trygghet for mennesker og samfunn.

I verden i dag er det et økende gap mellom fattige og rike. Fattigdom og ulikhet er en kilde til uro og splittelse i befolkningen, og kan gi grobunn til konflikt og politiske opprør. Dette truer en bærekraftig utvikling. I tillegg til å fordele mer rettferdig, må vi også endre måten vi bruker ressursene våre på for å få en bærekraftig utvikling.

Økonomisk vekst kan være viktig for utvikling, spesielt for fattige land. Det kan skape nye arbeidsplasser og skatteinntekter til å betale for velferdstjenester som skoler og sykehus. Utfordringen er å gjøre økonomien bærekraftig, såkalt grønn vekst, slik at den både sikrer menneskers behov, og holder seg innenfor naturens tåleevner.

Flere, spesielt innen miljøbevegelsen, er skeptiske til om økonomisk vekst er forenlig med et bærekraftig samfunn. (Les mer om økonomisk vekst nederst i artikkelen).

Økologisk fotavtrykk for Norge og India. Hvis alle mennesker skulle hatt samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Norge ville vi trengt 3,6 jordkloder. Til sammenligning er dette tallet 0,7 for India.

3) Sosiale forhold: Hvordan bekjempe fattigdom?

Den sosiale delen av bærekraftig utvikling handler om å sikre at alle mennesker får et godt og rettferdig grunnlag for et anstendig liv. Menneskerettighetene er det viktigste utgangspunktet for dette.

Utdanning, anstendig arbeid, likestilling, kulturelt mangfold og et godt helsetilbud er bare noen av områdene som berøres. Sosiale forhold sier dermed noe om hvordan mennesker har det i et samfunn, om de får oppfylt rettighetene sine, og om de har mulighet til å påvirke egne liv og samfunnet de lever i.

Utdanning til kvinner er viktig for å bekjempe fattigdom

Befolkningsvekst skaper økt press på naturressursene, som igjen kan skape mer fattigdom. Befolkningsveksten gjør at etterspørselen etter mat, vann, energi, klær og andre forbruksvarer øker. Kvinner i fattigdom føder også som regel flere barn, som igjen øker befolkningsveksten. Fattigdom er dermed både en årsak til, og en konsekvens av, befolkningsvekst.

Kvinner med utdanning og egen inntekt får færre barn, og de bruker mer penger på helse og utdanning til sine barn. Reduksjon av fattigdom og økt tilgang til utdanning for kvinner, har ført lavere befolkningsvekst, som igjen bidrar til mindre fattigdom.

Å investere i utdanning er derfor et viktig bidrag til å redusere fattigdom, der utdanning for jenter har en særlig stor effekt. Det å få kvinner ut i arbeidslivet har i tillegg en svært positiv effekt på økonomien.

Les vår temaside om kvinner og likestilling

Utdanning er en av de viktigste tiltakene for å skape bærekraftig utvikling. Her ser vi barn på skolebenken i Gao, Mali (2014). Foto: UN Photo/Marco Dormino

FNs bærekraftsmål setter verden på rett kurs

FN er den viktigste arenaen for globalt samarbeid, og FNs bærekraftsmål er medlemslandenes viktigste verktøy for å skape en bærekraftig verden.

FNs bærekraftsmål er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030.

Da målene ble vedtatt i 2015, var det med en ny forståelse for at økonomi, ulikhet og miljø påvirker hverandre i større grad enn det man trodde tidligere.

Siden bærekraftig utvikling rommer flere dimensjoner, kan det være uklart hva som skal prioriteres hvis ulike hensyn står opp mot hverandre. I praksis kan det oppstå dilemmaer både mellom og innenfor hver av de tre dimensjonene.

Selv om det finnes en rekke dilemmaer og utfordringer knyttet til bærekraftig utvikling, er det mye som tyder på at samarbeid gir størst mulighet for å lykkes.

Les mer om FNs bærekraftsmål

Om dilemmaer og prioriteringer

Definisjonen på bærekraftig utvikling, slik den er formulert av Brundtland-kommisjonen, har fått en del kritikk.

Definisjonen er mangelfull fordi den ikke sier noe om hvilke menneskelige behov som skal imøtekommes. Det er også uklart hva som skal veie tyngst hvis hensynet til naturen står i konflikt med menneskers interesser og utvikling.

Her er eksempler på dilemmaer som kan oppstå i diskusjonen om bærekraftig utvikling:

Natur mot mennesker: Hvis matproduksjon skader naturen, hvor mye og hvilken type matproduksjon er da i tråd med menneskets behov?
Klima mot naturvern: Siden vindmøller og vannkraftverk er klimavennlige, kan de fortsatt anses som bærekraftige hvis de samtidig ødelegger lokale økosystemer?
Mennesker mot mennesker: Er det noen mennesker eller land som har behov for større ressursbruk enn andre? Og hvor stort ansvar må fattige land ta for sine klimagassutslipp i forhold til rike land?
Nasjonalt mot globalt: Kan hvert enkelt land gjøre som de vil med sine havområder, regnskoger og oljeforekomster, selv om dette vil få globale konsekvenser?
Økonomi mot natur: Er det mulig å få til økonomisk vekst og mindre ulikhet, uten å skade verdens klima og naturmangfold? (Les mer om dette dilemmaet under.)

Folkeaksjonen mot utbygging av Alta-Kautokeinovassdraget i 1981. Aksjonens mål var å forhindre kraftutbygging for å bevare elva og samenes rettigheter. Naturvern tapte i konflikt med statens økonomiske interesser. Foto: Helge Sunde/Samfoto/NTB.

Hvilken rolle har økonomisk vekst for bærekraftig utvikling?

Økonomisk vekst betyr økt produksjon, som regel målt per land i det som kalles BNP – brutto nasjonalt produkt. Når BNP øker fra ett år til et annet, har landet hatt økonomisk vekst, slik det er vanlig å måle dette.

Er økonomisk vekst en forutsetning for bærekraftig utvikling – eller en del av problemet?

Her strides de lærde. At bærekraftsmålene legger opp til mer økonomisk vekst, betyr at FNs medlemsland ser på økonomisk vekst som en del av løsningen for å skape bærekraftige samfunn. Målet er å skape bærekraftig økonomisk vekst, såkalt grønn vekst.

De som ser på økonomisk vekst som en del av problemet, peker på at selv «grønn» vekst som regel rammer naturen, at vekst drives av kapitalismens søken etter mer penger (som ikke tar hensyn til naturen), og at vekst uansett ikke kan øke i det uendelige.

Uavhengig av disse ulike synene på økonomisk vekst, er det stor enighet om at produksjonen må bli mer bærekraftig, og at forbruket må ned, i hvert fall i de rikeste landene der forbruket er størst.

Et mer natur-fokusert perspektiv vektlegger også at naturen har en egenverdi, utover den nytteverdien den har for mennesker. Tap av ville dyr og økosystemer blir da ikke bare et problem for oss mennesker, men er et problem i seg selv.