Befolkningens kraftige motstand mot at Norge skal avgi suverenitet til EU i Acer-saken må ha gjort et skremmende sterkt inntrykk på statsminister Erna Solberg (Høyre). For nå sier Erna Solberg rett ut at (sitat): «Vi må lære oss å slåss for EØS».
Det er den debatten Fremskrittspartiet-/ Høyre-regjeringen nektet å diskutere/ ta foran Stortingsvalget i 2017. De skjøv saken under teppet.
Det er den debatten Arbeiderpartiets ledelse og Stortingsgruppe nektet å diskutere/ ta foran Stortingsvalget i 2017. Også foran LO-kongressen. De skjøv saken under teppet.
Det er den debatten pressen – også allmennkringkastingen – nektet å følge opp foran Stortingsvalget, på vegne av om lag 70% av Norges befolkning – som jf meningsmålinger er imot EU og EUs politikk. Kan det kalles for «valgkamp» i et «demokrati»?
VELFERDSSTATEN AVFINANSIERES OG AVVIKLES
Velferdsstaten ble bygget av fagforeninger og arbeidstakere – fordi man ønsket å betale skatter til fordeling i et samfunnsfellesskap hvor alle skulle bidra etter evne: Det handlet om å skape trygghet for alle.
Eksempler på det motsatte, er eksempelvis jakten på Anders Jahre-formuen, som viste at Anders Jahre hadde brakte 1 milliard kroner til Norge Caymanøyene for å slippe å bidra til fellesskapet.
Slike personer som Ander Jahre blir beæret med utnevnelser som St. Olavs Orden, æresdoktorgrad ved Universitet i Oslo og ved Lunds universitet i Sverige osv. Slik belønnes mange av de som ikke vil bidra til velferdssamfunnet og fellesskapet.
Det Anders Jahre sto for er høyre-politikk, slik vi kjenner det i dag. Bare at i dag vil veldig mange arbeidstakere og trygdede at de rike – på demokratisk vis – skal slippe å betale skatt (skattelette, skattesystemer som tilrettelegger for skatteplanlegging/ nullskatt, og fri flyt av kapital til skatteparadiser – med garantier mot enere straffeforfølgelser). Dette skjer med viten og vilje fordi veldig mange arbeidstakere og trygdede stemmer for denne politikken. Velgere som vil avfinansiere og avvikle velferdsstaten og den tryggheten den gir for alle fra vugge til grav.
I tillegg har høyrepartiene åpnet opp for at supergrådige velferdsprofittører, pr- og konsulent-virksomheter og advokater/ rettspleien – som er spesialister på kreativ bokføring og skatteplanlegging – har fått nærmest fri adgang til å forsyne seg i de offentlige velferdskassene. Selvsagt et ledd i høyrepolitikken i den hensikt å avfinansiere velferdsstaten. Det blir ikke penger igjen til velferd, slik arbeidstakere tenkte seg seg velferdssamfunnet, når andre supergrådige skal forsyne seg først.
KRAV OM PRIVATISERING AV OFFENTLIGE VERDIER
EU, pågående forhandlinger om handelsavtaler som TISA/ TTIP m.fl, og høyrepolitikken – har det iboende i seg at det som arbeidstakere og fellesskapet har bygd opp og eier i felleskap, det vil si det offentliges verdier, virksomheter og ressurser – skal privatiseres. De skal privatiseres til alle «Anders Jahrene» (kapitaleierne) i inn- og utland. Det vil si til de som ikke vil bidra til velferden og fellesskapet. De som forlater skuta når deres pengekista er full av gull. Igjen står arbeidstakere og trygdede på den synkende skuta – i fornyet fattigdom og elendighet (se på Hellas, Italia, Portugal, Spania m.fl). De rike/ spekulantene vant – de som verken vil dele eller fordele av de verdiene som arbeidstakere har skapt.
EU er blitt «Anders Jahrenes» (kapitaleiernes) tilrettelegger for at det som er bygd opp av kompetanse, verdier og velferd i eksempelvis Norge skal åpnes opp for den globaliserte økonomien, og avvikling av selvstyre og selvråderetten. For det er EU som er hovedaktøren for EU og EØS-landene i utvikling av nye handelsavtaler (TISA/ TTIP m.fl).
Fremskrittspartiet, Høyre, Venstre og ledelsen i Arbeiderpartiet/ Arbeiderpartiets Stortingsgruppe tok virkelig kaka i Acer-saken, da Stortinget vedtok å overføre suverenitet på Norges kraft-ressurser til EU og EUs energibyrå Acer. Vannkraften er det som fikk Norge ut av fattigdommen – den gangen Norge trolig var Europas mest fattige land – nettopp fordi norske arbeidstakere stilte sin arbeidskraft i pant for å kunne oppta lån for utbygging av vannkraften. Slik skulle landet bygges – gjennom at fellesskapet bidro til skaffe landet vannkraft og infrastruktur for å etablere landbruk, næringer, turist og handelsliv rundt i det ganske land. Nå ser det ut til at våre felles kraftverdier skal havne i EU og «Anders Jahrenes» (kapitaleiernes) hender.
AT ERNA VIL SLÅSS – BETYR AT ARBEISTAKERE OG TRYGDEDE MÅ FORSVARE SINE INTERESSER
Fremskrittspartiet-, Høyre- og Venstre-regjeringen + Arbeiderpartiets ledelse/ Stortingsgruppe ser det åpenbart slik at alt det arbeiderfellesskapet har bygd opp, er deres private eiendom når de kommer i regjering, som fritt kan selges ut til dumpingpriser til venner og sponsorer. Og uten å spørre folket først.
Det er som under den gangen husmannsvesenet rådet i Norge. Ble avlingene for gode på jorda som husmannsfamiliene dyrket, tok bøndene (jordeierne) bare større andel å bytte for å låne ut jorda. Alt for holde husmannsfamiliene nede og i fattigdom.
EU har definitivt ikke vært til noe gode for arbeidstakere og trygdede. En ting er EU-direktivene som EU pålegger Norge å gjennomføre/ implementere i norsk lovgivning, og som svekker arbeidstakernes Grunnlovfestede medbestemmelsesrett og rettigheter. Verre er det med EU-domstolene – som skal håndheve lovene. Det er nok å se på Viking Line-dommen, Laval-dommen Rüffert-dommen, Luxenburg-dommen (som ble dømt til fjerne en lov som gav utenlandske arbeidere samme rettigheter som innenlandske), Holship-dommen m.v. (Det er for øvrig EU-domstolene – som etter en eventuell avståelse av norske kraftressurser til EU og Acer – som skal håndheve og dømme i forvaltningsretten over norsk vannkraft (om det blir en realitet).
Disse ovenfor nevnte rettsavgjørelsene har bare vært til sorg og tap for arbeidstakere og deres fagforeninger.
ENDELIG ET LYSPUNKT?
Men heldigvis nå vil Erna Solberg «opp og slåss» for denne uretten. Endelig kan vi få en diskusjon om EØS-avtalen, et lyspunkt – med sikte på å få en bindende folkeavstemning om EØS-tilhørigheten. I denne situasjonen kan ikke arbeidstakere og trygdede lenger «sitte stille i båten», og dermed risikere å forbli en EUs husmannsvesen.
Det betyr at arbeidstakere og trygdede må stå samlet om å forsvare de rettigheter, den tryggheten og velferden som arbeidstakere har bygd opp for landet og folket! Den er rett og slett ikke til salgs slik høyrepartiene vil!
Publisert fredag 30. mars 2018 – 10:15
Sist oppdatert fredag 30. mars 2018 – 11:21
– Jeg tror vi som er for EØS-avtalen, har vært for dårlige til å argumentere for hvorfor den er viktig. Vi må bli tydeligere på det fra begynnelsen av, sier Solberg til NTB.
Hun mener norske politikere for ofte tar for gitt at vanskelige EØS-saker vil løse seg og gå over.
– Jeg tror vi må lære oss å slåss mer for EØS-avtalen politisk. De partiene som står bak EØS-avtalen, må slåss mer for den, sier hun.
Undervurderte ACER-debatten
Det er den opprivende debatten om EUs energibyrå ACER som er bakteppet for advarselen.
Solberg tror tilhengerne av norsk tilslutning til ACER undervurderte den politiske sprengkraften i saken. Det førte til at motstanderne fikk stort spillerom.
– Vi gikk kanskje ikke så høyt på banen med informasjon. Vi lot neisiden dominere på det jeg mener er feilaktige premisser om hva denne saken dreide seg om, sier Solberg.
Hun beskylder neisiden for å ha benyttet seg av følelsesargumenter knyttet til krafteierskap, selv om ACER ikke har noen innflytelse over hvem som eier vannkraften.
Solberg: – Vi må lære oss å slåss for EØS
Statsminister Erna Solberg mener EØS-avtalens tilhengere har vært for dårlige til å forsvare den.
+ There are no comments
Add yours