Innen 2100 spår klimaforskere at vi vil ha 20 prosent mer nedbør.

Deler av nedbøren vil komme som styrtregn. Hvordan kan vi redusere risiko forbundet med klimaendringer, økt nedbør og flomvann der vi bygger og bor?

HAR DISSE FORSKERNE GÅTT HELT BANANAS???

Av Liv Røhnebæk Bjergene, NGI – Norges Geotekniske Institutt

Siden 2015 har forskere, offentlige etater og privat næringsliv jobbet sammen i Senter for forskningsdrevet innovasjon, Klima 2050. Der har de jobbet for å finne gode løsninger på økt nedbør i det bygde miljøet.

Det kan eksempelvis være i form av fukt i bygninger, overvann og vannutløste skred.

– For det bygde miljøet er det særlig at det kommer nye nedbør på kort tid som skaper utfordringer, sier Berit Time. Hun er sjefforsker i Sintef og senterleder for Klima 2050.

LES OGSÅ:Slik rigger vi samfunnet for å tåle klimaendringene

Bedre forberedt på å takle økt nedbør

Forsker Anders Solheim ved NGI – Norges Geotekniske Institutt har ledet arbeidet knyttet til vannutløste jordskred i Klima 2050.

Han mener åtte års arbeid der forskere og privat og offentlig sektor har jobbet sammen, har gjort oss bedre forberedt på å takle de økte nedbørsmengdene.

– Åtte år er lang tid. Klima 2050 er tverrfaglig og dekker mange felt. Samlet sett, har vi utviklet metoder, teknologi og løsninger som bringer oss et langt stykke framover, sier Solheim.

– Mens forvaltningen skal sette krav, skal privat næringsliv levere løsninger. Ved å jobbe sammen har vi fått økt kunnskap om ulike perspektiver. Disse må vi ta med oss inn når vi skal finne gode løsninger, sier Time.

Innovasjoner, pilotprosjekter og nullutslippsbygg

Resultater fra prosjektet inkluderer også blant annet mer enn 50 innovasjoner og 16 pilotprosjekter.

– Vi har fått til mye og fått mange gode tilbakemeldinger. Satsingen har omfattet alt fra spissede pilotprosjekter til prosess og forvaltning, sier Time.

Hun nevner blant annet forsøk med overvannsløsninger på torget i Trondheim og renseteknologi for veivann. Hun fremhever også ny teknologi knyttet til byggeteknikk og overvannshåndtering i det klimatilpassede nullutslippsbygget ZEB – Zero Emission Buildings.

– For ZEB-laboratoriet fikk vi i 2022 Statens pris for byggkvalitet relatert til klimatilpasning, sier Time.

– At Klima 2050 nå avsluttes, betyr ikke at forskningen avsluttes. I flere av pilotprosjektene vil forskningen fortsette framover. Ett eksempel er skredsikring. Der har vi flere steder installert avansert måleutstyr for å kunne forbedre metodene for å varsle skred utløst av nedbør, sier Solheim.

Klima 2050 har utdannet nesten 150 spesialister

I tillegg til å utvikle løsninger og metoder løfter Time og Solheim fram kunnskapsoverføringen og utviklingen av ny kunnskap til unge, nyutdannede. Til sammen har 130 mastergradsstudenter og 15 doktorgradskandidater vært tilknyttet forskningssenteret.

– Klima 2050 har bidratt til å utdanne flere spesialister. I tillegg til vitenskapelig formidling har vi lagt stor vekt på også å gjøre tilgjengelig og formidle kunnskapen til næringen og allmennheten, sier Time.

Solheim sier at den viktigste arven fra prosjektet kanskje er at de har rekruttert og utdannet fremtidige forskere og rekrutter. Det er de som skal ut til beslutningstakere og jobbe med klimatilpasning og klimaspørsmål.

Å la elveslettene være kan være én tilnærming for å tilpasse oss mer nedbør og hindre flom. Foto: Brian Sumner/Unsplash

Med naturen som våpendrager

NGI-forskeren håper kunnskapen og metodene som er prøvd ut, skal føre til en mer proaktiv tilnærming for å hindre eksempelvis skred. Det ved at man tør å ta i bruk nyere og mer effektive metoder.

Én av disse handler om å bruke naturen for å beskytte oss mot klimaendringene, såkalte naturbaserte løsninger.

– Naturbaserte løsninger har eksistert i uminnelige tider. I mitt fagfelt, skred og flom, handler det om å benytte naturen selv som sikring. Da lar vi for eksempel skogen stå for å hindre skred.

Solheim forklarer at man beholder kantvegetasjonen eller planter langs elvebredden får å gjenskape et naturlig, levende elvemiljø.

– Og vi lar så langt mulig elveslettene være slik at elvene får plass til å flomme. Det demper og forsinker flommene nedstrøms, sier han.

Internasjonalt satses det nå på å bruke naturen som en viktig våpendrager. Den beskytter oss mot de økte nedbørsmengdene.

Omfattende snuoperasjon og kryssende hensyn

Veien videre vil ifølge de to inkludere å videreføre og oppskalere pilotprosjektene og de mange spin-off-prosjektene i Klima 2050.

– Det er dessuten fortsatt et sug ute i kommunene for å ta del i resultatene våre. Her må vi jobbe videre med å utarbeide og formidle praktiske retningslinjer og metoder som kommunene kan benytte, sier Solheim.

Time forteller at det bygg og anlegg og forvaltning av det bygde miljøet omfatter mer enn 50.000 bedrifter og 250.000 ansatte. Her er det mange hensyn å ta i den videre prosessen.

Hun viser til at vi ikke bare skal klimatilpasse. Vi skal også sikre utslippskutt og naturmangfold.

– På toppen kommer krav om eksempelvis universell utforming, hensyn til økonomi og utfordringer som kvikkleire, sier Time.

På rett vei med å tilpasse oss

Selv om utfordringene vi står overfor er store, er begge forskerne optimister. De tror vi vil klare å finne gode løsninger også på framtidas nedbørsmengder.

– Jeg har troen på at summen av det vi jobber med, gir en merverdi og at vi finner løsninger, sier Time.

– I motsetning til det som gjelder utslippskutt, beveger vi oss i riktig retning når det gjelder tilpasning, sier Solheim.

19 partnere og Forskningsrådet har finansiert forskningssenteret, som hadde sluttkonferanse 23. mars.