Landsmøtet i Senterpartiet hadde mange innspill, som angikk oss alle om helse, rus, strøm og skatt, men bare noe av dette gikk i boks og fikk flertall. Stemmene for hardere tak overfor EU, og at norske strømpriser må frikobles fra det europeiske markedet, ble feid av banen.
Og er det noen som i det hele tatt tror at Trygve Slagsvold Vedum møter opp hos statsminister Gahr Støre mandagsmorgen, og sier at «den EU-avhengigheten din Jonas er vi nødt til å tone ned»?
Det er klart det hadde crashet med en gang.
At Senterpartiet finner det for godt på landsmøtet i helgen å ville gi bønder mer i lomma, var ikke unaturlig. Kritikken har kommet fra grasrota i partiet mot Vedum, og noe måtte han innfri, i det minste på landsmøtet.
Hva som videre skjer med den vedtatte inntektsutjevningen for bønder, der arbeidet med en forpliktende og tidfestet plan for å tette inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper i samfunnet, når øvrige politiske partier på Stortinget kjemper for «sine», gjenstår å se.
Senterpartiets landsmøte vedtok søndag å innføre en GSU-ordning (Gårdssparing for unge). Partiet vil ha en ordning hvor man kan spare inntil 30.000 kroner årlig, med et totalt maksbeløp på 400.000 kroner. Skattefritaket på sparingen foreslås til 20 prosent.
Det er sikkert mange andre unge mennesker i samfunnet, som kunne tenke seg en lignende ordning, og landsmøtevedtaket i Senterpartiet denne helgen er en regelrett reversering av den politikken Senterpartiet har ført i regjering.
Støre-regjeringen med finansminister Vedum har nemlig fra nyttår strammet inn på ordningen og kuttet skattefradraget fra 20 til 10 prosent. For øvrig får nå kun personer som ikke eier bolig skattefradrag for BSU-sparing.
I fjor falt nordmenns samlede innskudd på BSU-kontoer med 4,4 milliarder kroner. Det er en nedgang på 8,2 prosent fra året før. I dag er det årlige maksbeløpet på BSU-kontoer på 27.500 kroner, og totalt maksbeløp er på 300.000 kroner.
Les mer fra Landsmøtet i Senterpartiet her:
https://www.senterpartiet.no/…/vedtat…/uttalelser/lm2023
JONAS OG ERNA VIL EGENTLIG INN I EU SOM FULLVERDIGE MEDLEMMER – SENTERPARTIET HAR LITEN INNFLYTELSE
Jeg mener at sakene nevnt nedenfor «binder Norge til EU» via utspill og vedtak sittende regjering har gjort, og det samme med åtte år med Erna Solbergs regjering. Dette er årsaker til at Senterpartiets småflaksing med vingene i helgen nulles ut temmelig fort.
Arbeiderpartiet og Høyre er derfor ingen alternativer for min del, ei heller støttepartiene Senterpartiet, SV, MDG, Rødt, Venstre, Krf og Fremskrittspartiet.
Ved valget denne høsten til kommuner og fylkesting ville det ha vært en god ide å markere overfor partiene på Stortinget, at vi ikke har tillit til mye av det politikerne snakker om og eller vedtar.
Det er ingen annen måte å se de mange tilnærmingene Solberg og Støre har gjort til EU de siste årene, som annet enn at de vil inn i EU.
«Trygghet mot russisk aggresjon» har vært brukt flittig av norsk presse, som en plausibel årsak til at Norge bør søke medlemsskap i EU. Nå vet vi alle, at Finland og Sverige forstod at «militærmakten EU» ikke er så trygg, og at det er NATO de to naboene våre vil inn i, et NATO vi lenge har vært medlem av.
At Jonas Gahr Støre og EU-president Ursula von der Leyen møttes sammen på en norsk oljeplattform sammen med NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg, tyder enda mer på – at EU er litt lite trygt, og at for å forsvare norske gassleveranser til EU, må man ha NATO til hjelp.
* Norge skal være EUs grønne batteri = Erna Solberg og Jonas Gahr Støres felles visjon
* Grønt skifte skal skje i samarbeide (tett samarbeide) her i Norge med EU = Erna Solberg og Jonas Gahr Støres felles visjon
* Grønt skifte skal foregå ved elektrifisering av plattformer = Erna Solberg og Jonas Gahr Støres felles visjon
* Vindkraft er svaret på Norges energibehov = Erna Solberg og Jonas Gahr Støres felles visjon
Slik fortsetter det, og felleselementene i de to styringspartiene, Høyre og Arbeiderpartiet, er identiske.
Om Senterpartiet setter seg tilstrekkelig mye på bakbeina, kan vi kanskje enda som i Danmark – der Arbeiderpartiets søsterparti i Danmark nå sitter i regjering med tidligere erkefiender fra borgerlig side «til Danmarks beste». Altså Høyre og Arbeiderpartiet sammen her i landet.
Realpolitikk er politikk som i motsetning til moralpolitikk søker å nå sine overordnede mål gjennom kompromisser basert på praktiske betraktninger og overveielser av makt i motsetning til idealer, moral og prinsipper. «Politikk er det muliges kunst» (Bismarck).
På egen hånd har Støre-regjeringen utvidet samarbeidet med Tyskland om mer gass og produksjon av hydrogen, det er solgt billig-strøm til den tyske, statlige jernbanen for ti år framover og batteriproduksjon er oppsnakket kraftig, selv om dette er et energisluk, og et par slike prosjekter har veltet allerede her i landet.
Mer strøm vil også gå til slike som serverparken Tiktok (!) får bygge på Hamar, så totalbildet er at politikerpåført strømkrise jobbes det godt med også med dagens regjering, slik det var i de åtte årene forut med Erna Solberg.
Men hva gjør man ikke for EU, og for å ta seg best mulig ut utenlands selv om stadig flere folk står i matkø hos Frelsesarmeen her hjemme, bedrifter går konkurs og det hele har rot i økte renter, inflasjon, økte drivstoff- og strømpriser tett fulgt av kutt i goder og økte skatter her hjemme?
SENTERPARTIET MÅ BRYTE LØFTER TIL ORDFØRERNE
De styringssignalene landsmøtet i Senterpartiet ga sin ledelse om hva de skal bringe inn for regjeringen er mest sannsynlig de fleste av dem bare staffasje. Det er til pynt, for å redde fjeset til Vedum og hans toppolitikere og statsråder.
Hvis jeg var ordfører i en kystkommune, og hørte og så at Vedum pisset på meg ved helt unyansert å fastholde lakseskatt, ville jeg blitt fly forbanna.
– Nå er det uro. Nå er det bråk. Men om fem-ti år kommer folk til å si at dette var rett. Akkurat som de sa på vannkraft på begynnelsen av 1900-tallet, sier partileder Vedum.
– Hvordan kan du være så sikker?, spør NTB ham.
– Fordi det er alltid konflikt når man innfører denne type saker. Men den norske modellen er at når man har rike naturressurser, så deler vi. Og når man da har veldig store overskudd av havbruk, så mener vi at det er helt vesentlig at man deler både til lokalsamfunnet og oss som fellesskap, sier Vedum.
Kanskje bryr han seg ikke om hva ordførne fra lakseoppdrett-kommunene mener, hva laksebransjen selv har signalisert og at flere hundre allerede er permittert i bransjen?
Om fem-ti år er kanskje flere slike småsamfunn fraflyttet, der laksebransjen blomstret.
Jeg ville for egen del som ordfører i Sp også blitt sint og frustrert over babbelet fra Marit Arnstad, da flere fylkeslag ivret for makspris på strøm og misnøye med regjeringens strømhåndtering:
– Som samfunn må vi lære oss å bruke energi annerledes. Makspris stimulerer ikke til det. Det vil bli knapphet på strøm også om noen år, understreket hun og pekte på at kostnaden fort kan komme opp i mange titalls milliarder og gå ut over annen velferd.
Arnstad tar i stedet til orde for å rette søkelyset mot en ny strategi og langsiktige endringer i energipolitikken. Flere grep har vært diskutert, som å etablere et eget prisområde for utenlandskablene eller å ta kraft av børs og tilby det på andre vilkår enn spotpris.
I oktober skal et ekspertutvalg komme med sine anbefalinger i trygg avstand til valget kommende september.
– Jeg mener vi skal ta oss tid til å vente på det de kommer med, slo Arnstad fast.
Og inntil da skal folk fyre mindre, kle seg godt innendørs og rett og slett «bruke mindre strøm». Verre er det ikke, om vi skal tro Arnstad.
Ikke noe av det Vedum og Arnstad sier er til drahjelp for de 131 ordførerne med Senterparti-drakt, når de denne sommeren starter sin jakt på hente velgerne tilbake.
På landsmøtet i Trondheim lørdag sa Senterpartiet ja til forslaget fra resolusjonskomiteen, ledet av nestleder Ola Borten Moe, om å innføre en forsøksordning med jobbskattefradrag for unge i utvalgte deler av landet.
Dermed børster Senterpartiet støv av et gammelt, men omstridt forslag, som umiddelbart ble slått ihjel av SV og Høyre.
Det haltet noe for Borten Moe underveis. Selv om Senterpartiet går inn for å øke bunnfradraget i formuesskatten og også redusere formuesgrunnlaget for driftsmidler ble det en del diskusjon.
Mange landsmøtedeltakere var på talerstolen og argumenterte sterkt for et forslag om å skrote formuesskatten helt på såkalt arbeidende kapital.
Men det advarte Borten Moe sterkt imot.
– Begrepet «arbeidende kapital» er et strevsomt begrep og nesten umulig å definere, sa han. Et flertall på landsmøtet lyttet til nestlederen og vendte tommel ned for forslaget. I praksis betyr trolig dette at milliardærene som har flyttet til Sveits blir værende der, og at enda flere flytter etterhvert.
Derimot går et flertall på landsmøtet i Trondheim inn for et forslag om å gi Husbanken større rammer til boligbygging i distriktene, og at statlige støtten til kommunale næringsfond gjenopprettes.
Også et forslag om å jobbe for raskere behandling av arbeidstillatelser for arbeidssøkere utenfor Schengen-området, ble vedtatt.
Det vil i all hovedsak bety at folk på bygda, bønder og de som driver næring med innleide folk fra utlandet, får bedre tider – dersom noe slikt i det hele tatt passerer LO og Arbeiderpartiets kritiske kontroll av hvem som skal ha lov til å jobbe her i landet.
Jeg tror folk som «ble frelst» etter gode taler, gode samtaler og gode middager med brukbare vedtak fra Senterpartiets årsmøte i helgen kommer til å møte hverdagen ganske brått. Da blir det ikke morsomt å være Senterparti-ordfører i valgoppkjøringen, når sakene deres en etter en er takket nei til av Jonas Gahr Støre og andre EU-vennlige på Stortinget.
+ There are no comments
Add yours