Til den siste dråpen

Publisert:

Oppdatert for mindre enn 2 timer siden

Den enorme bukten foran Kevin Perry er fullstendig tørrlagt.

Forskeren fra University of Utah ser ut over Great Salt Lake, et økosystem på vei mot kollaps.

Området den salte innsjøen dekker, er mer enn halvert. Siden 1987 har vannstanden sunket mer enn fem meter.

Gjennom tiår har elver dratt med seg arsenikk, kvikksølv og andre tungmetaller ned til Great Salt Lake.

Etter å ha trukket ned i sjøbunnen, ligger over 1200 kvadratkilometer av den i dag naken og tørker i sola.

Nå truer giftige støvstormer millionbyen Salt Lake City noen få mil unna:

Brungrå skyer av små, helseskadelige partikler som løfter seg opp og føres av vinden ned mot byens gater og hus.

Havner det i lungene dine, kan du selv havne på sykehus med pusteproblemer.

– I tusenvis av år har folk bodd her i harmoni med innsjøen. I løpet av de siste 150 årene har vi klart å ødelegge den, sier Perry.

Det vestlige USA er i en dyp vannkrise.

I over 20 år har en megatørke har herjet med elver, innsjøer og jordsmonn.

Kraftig befolkningsvekst og økt forbruk av vann kommer på toppen av klimaendringene.

Konsekvensene er dramatiske.

Landets største vannreservoarer, som forsyner flere titalls millioner innbyggere, Lake Mead og Lake Powell, er på sine laveste nivåer noensinne.

Lik i tønner, dumpet for mange tiår siden, dukker opp der vannet har sunket ned.

Samtidig stiger frykten for at vannet ikke lenger skal nå opp til slusene i demningene som sender det videre nedstrøms.

Grunnvann forsvinner og etterlater tørre brønner. Et varmere klima gjør at mindre snø legger seg på fjelltoppene, snø som tidligere fylte opp reservoarene.

Skogbrannene er større, hyppigere og vanskeligere å slukke. Når regnet endelig kommer, slik det har gjort i California i vinter, mangler vegetasjonen som skal absorbere det.

Nedbøren fosser nedover fjellsidene, skaper flom og skred.

Så forsvinner vannet ut i havet – i stedet for å sive ned til grunnvannet.

Og nå har det brutt ut full konflikt mellom en rekke delstater om tilgangen til vannet fra Colorado River, en av det vestlige USAs viktigste vannkilder.

Cameron Donnarumma jobber som etterforsker i Las Vegas. Av vannsløseri.

Gjennom natten har han kjørt sakte rundt i nabolag med tjenestebilen hvor det står protect and conserve – beskytte og konservere.

Donnarumma stopper og går ut ved en innkjørsel der det renner vann ned mot gaten. Det går til spille. Dermed en overtredelse.

Sildringen kommer fra et utendørs vanningssystem som lekker. Han antar at huseierne ikke er klar over problemet.

Målet er ikke å straffe, selv om det finnes bøter for gjengangere, men å skape bevissthet rundt overforbruk.

– Jeg har bodd her mesteparten av livet mitt og føler denne jobben hjelper lokalsamfunnet vårt til å bli mer bærekraftig, sier han.

Patruljerende detektiver på jakt etter vannsløsing er bare ett av grepene delstaten Nevada har gjort for å spare på vannet.

Delstaten Nevada har også vedtatt en lov som forbyr såkalt ikke-funksjonelt gress innen 2027, altså vanlige gressplener.

Bygger du et nytt hus, får du ikke lenger legge gress. Og du får 300 kroner for hver kvadratmeter du fjerner og erstatter med plast – kunstgress.

Det har skapt en fremgangsrik næring. Gresset med den ekstra grønne, syntetiske fargen sprer seg nå raskt fra Salt Lake City i Utah, via Phoenix i Arizona, og helt til California-kysten.

«Gressplener kommer til å bli et luksusgode, ja, til og med en anakronisme … like tabu som å røyke i offentligheten», skriver The Los Angeles Times.

Årsaken finner du en kort kjøretur rett øst for Las Vegas.

Bak den monumentale Hoover-demningen ligger Lake Mead, USAs største vannreservoar.

Nå som en skygge av seg selv – og kilde til en foreløpig uløselig konflikt mellom syv delstater.

Hvit bergmasse viser hvordan vannstanden har sunket mange titalls meter de siste 20 årene, ned til under 30 prosent av kapasiteten i dag.

Elven som fyller opp Lake Mead, er Colorado River. Den starter i Rocky Mountains og munner ut i Mexico.

40 millioner amerikanere får vannet sitt fra elven.

Den holder også liv enorme jordbruksarealer og lager vannkraft.

Nå er Colorado River i trøbbel. Det hvite hus har gitt ordre om å redusere vannforbruket med opptil en tredjedel, for å redde elven.

Men delstatene klarer ikke å bli enige om den nye fordelingen. Mange frykter at det er et forvarsel om en fremtid full av eskalerende konflikter om vann.

California hevder med bakgrunn i en avtale fra 1922 at de har forrang, ikke trenger å kutte og må ha vannet til jordbruk som brødfør USA.

Problemet, mener mange, er heller at man har bygget store, urbane byer – som Phoenix eller Las Vegas – i ørkenen, basert på en illusjon om at Colorado River alltid kom til å forsyne dem med vann.

Av de syv delstatene som krangler om vannet fra Colorado River, er Nevada den som allerede får minst. Kun 1,8 prosent av totalen.

Samtidig er de blant de mest aggressive til å innføre vannbesparende tiltak.

– Det er ikke bare Las Vegas som må kutte. Tiltakene som fikk oss fra tørkens start i 2002 og frem til nå, er ikke nødvendigvis det samme som kan få oss gjennom de neste 20 årene, sier Corey Enus, representant for vannmyndighetene i Las Vegas til VG.

Fremtiden rommer stadig høyere vannregninger, som vil avle større økonomisk ulikhet, frykter eksperter.

Den økonomiske ulikheten vil tillate noen å kjøpe seg fri fra tanken om å spare på vannet, eller gjøre det mulig å flytte til delstater mindre rammet av klimaendringene.

For Enus er det en hel kultur som må endres.

– Vi må gjøre sparing av vann til en del av vår etikk.

– Det må bli en del av selve samfunnslimet vårt, sier han.

Great Salt Lake får vannet sitt fra andre elver enn Colorado River. Kjernen i problemet er likevel det samme:

Det er mennesket som er den største synderen, ifølge forsker Kevin Perry.

Tre elver ender til slutt ender opp i Great Salt Lake, forklarer han.

Klimaforandringene står for rundt 10 prosent av det minkende strømmen ned til innsjøen, naturlige variasjoner rundt 20 prosent og menneskelig forbruk står for resten – 70 prosent.

– Dette skyldes overforbruk av vann. Vi må innse at vi bor i ørkenen og behandle vannet deretter, som et dyrebart knapphetsgode, sier han.

Perry forteller om sløseri og tykke gressplener som ikke hører hjemme i ørkenklimaet. Men fremfor alt et jordbruk som kraftig har økt sitt vannforbruk og lar mye gå til spille gjennom fordamping.

Forskeren mener det er «en mentalitet nedarvet fra den ville vesten».

– Denne dalen ble befolket av mormonske pionerer på midten av 1800-tallet. Det de ville gjøre, var å få ørkenen til å blomstre, sier han.

Perry tar oss gjennom de ulike stadiene av Great Salt Lakes forfall.

Først tørket båtmarinaen opp. Seilbåtene forsvant. Innsjøen ble i praksis utilgjengelig for mennesker og opphørte som et sted å søke fredfull rekreasjon.

Industri som nyttiggjør seg av det saltrike vannet, sliter nå med å få tak i det. Tusener av arbeidsplasser og milliarder av kroner er i spill.

Men innsjøen er også hekkeområde for ti millioner fugler. Hit kommer de for å spise det eneste som kan overleve i det salte vannet: Saltsjøkreps og vannfluer.

De trives når innsjøen har mellom tolv og 16 prosent saltholdighet. Men jo mindre vann, desto høyere saltinnhold.

– Dette er den siste terskelen vi står ved nå.

Deler av innsjøen har nådd 19 prosent saltinnhold. Det er langt mer dramatisk enn det kan høres ut som – uten krepsen og vannfluene inntreffer katastrofen i økosystemet til Great Salt Lake.

Og det er allerede i ferd med å skje.

– Denne høsten var første gang jeg så at det ikke var noen vannfluer ved breddene. Dette er det økologiske vippepunktet der innsjøen dør, sier Perry.

1300 kilometer lenger vest kniver California på toppen av kåringer over delstater i USA som rammes hardest av klimaendringene.

Her dirrer vannkrisen mellom ekstreme ytterpunkter. Den intense, langvarige tørken ble i vinter avløst av voldsomme «atmosfæriske elver».

Regnet la seg som en uregjerlig sjø over delstaten og skapte flom, ødeleggelse og død.

Noe av det bidro til å fylle opp vannreservoarer, slik delstaten håper de siste ukenes sensasjonelle snøfall skal gjøre også.

Men til stor fortvilelse forsvant likevel ufattelige vannmengder rett ut i havet.

Alt tyder på at California har både mer ekstrem tørke og mer intense regnskyll i vente.

I tillegg skaper konflikten rundt vanntilførselen fra krympende Colorado River stor usikkerhet.

Hva om man her i fremtiden klarte å fange mer av vannet fra himmelen?

– Vi må forstå at dette er en «drage», sier Fred Hunter.

Han er på jobb for The Regenerative Landscape Alliance for å forvandle en storslått eiendom oppe i Santa Barbaras åser til et stykke land som bruker regnvannet – i stedet for å bare sende det videre nedover.

Dragen han snakker om, er det «heftige, heftige, tunge regnet» som plasket ned her i vinter.

Dette er ett av de mest ettertraktede områdene i California. Åssidene er fulle av kjendiser og rikinger. Prins Harry og Meghan Markle bor ikke langt unna.

Men klimaendringene gjør ikke forskjell på folk. Hertugen og hertuginnen av Sussex var derfor også blant dem som fikk evakueringsordre da januars såkalte «bombesyklon» kom stormende.

– Vi må ha et system her som styrer vannet trygt unna huset, samtidig som vi holder igjen så mye som vi kan. Vi prøver å temme dragen litt. Men du må være ydmyk når du nærmer deg en drage, smiler han.

Å fange vann på denne måten blir mer og mer vanlig i California.

For noen er det så enkelt som å sette en dunk under nedløpet fra takrennen. For andre, som på denne eiendommen, handler det om å endre vannets vei med naturlig renner i jorden, stein og små demninger.

Hunter forteller at flommen i januar kom etter en massiv skogbrann.

– Det var ingen planter til å holde på fuktigheten eller holde på jorden. Dette intense regnet falt ned på arret skogbrannen hadde laget, forklarer han.

Så fosset det hemningsløst nedover.

Det landskapsarbeideren Fred Hunter gjør på én enkelt eiendom, forsøker California nå å få til på stor skala.

Litt lenger sør, under en parkeringsplass i Santa Monica i Los Angeles, åpenbarer det seg et innviklet system av rør, avanserte rensemaskiner og et basseng som kan romme nesten seks millioner liter stormvann.

Det banebrytende prosjektet til rundt en milliard norske kroner skal gjøre kystbyen mest mulig selvforsynt med vann i fremtiden – ved å fange regnvann og resirkulere avløpsvann.

– Det regner antagelig nok i California til å møte vårt behov for vann, men utfordringen er: Hvordan fanger vi dette? Hvordan lagrer vi dette? Alt regnet kommer i løpet av noen uker, sier Sunny Wang, Santa Monicas vannsjef.

På 1940- og 50-tallet, da Santa Monica bygget mye av infrastrukturen sin, var tankegangen helt motsatt. De ville beskytte bygninger og lede mest mulig regnvann ut i havet.

– Vi tenkte aldri at vi en dag ville være avhengig av dette vannet.

Målet er at det nye prosjektet skal sørge for ti prosent av byens vannbehov. Det kan løfte Santa Monica videre opp fra i dag å være 85 prosent selvforsynt med vann.

Men hensynet til miljøet og redusere forbruket av vann står i motstrid til flere sosiale spørsmål:

Befolkningsvekst, skyhøye boligpriser, hjemløshet og planer om å bygge tusenvis av leiligheter med lavere pristerskel.

Hva skjer da?

– Boligkrisen er mer prioritert, sier Wang.

Inne i Utahs delstatskongress i Salt Lake City er den salte innsjøens mulige død nå blitt en tverrpolitisk kamp mot klokken.

– Vi har republikanere som har bestemt seg for at dette er en høy nok prioritet til at de vil jobbe med demokrater, sier Brian Steed.

Han er leder for en nyopprettet gruppe av forskere og ingeniører som har fått i oppgave å finne måter å redde Great Salt Lake på. De kaller seg for et strike team.

Skrekkscenarioet de kjemper mot, er Owens Lake i California. Den tørket opp på 1920-tallet og ble USAs største kilde til svevestøv. Forsøkene på å få bukt med problemet har kostet titalls milliarder kroner.

Great Salt Lake er tolv ganger større enn Owens Lake og ligger til forskjell også rett utenfor en storby – millionbyen Salt Lake City.

– Om ikke vi tar noen andre valg fremover, kommer vi til å ende opp med en katastrofe, sier Steed.

Katastrofen har vært et faktum i lengre tid, ifølge forsker Kevin Perry, men det kan bli langt verre.

For noen år siden syklet han rundt på de 1200 tørrlagte kvadratkilometerne og samlet prøver.

Det var da forskeren avslørte den kreftfremkallende arsenikken.

– Uansett hvor prøven var fra, fant jeg ti ganger mer arsenikk enn det helsemyndighetene våre anbefaler å bli jevnlig utsatt for, sier Perry.

Mens arsenikken er en potensiell trussel, er støvstormene – uansett hva slags stoffer de inneholder – en mer umiddelbar trussel.

– Kan dette gjøre Salt Lake City ubeboelig?

– Byen vil alltid være mulig å bo i. Du kan holde deg innendørs, eller gjøre som i Beijing: Gå med munnbind, svarer han.

Salt Lake City sliter allerede med dårlig luftkvalitet på vinteren og sommeren.

– Men disse støvstormene vil sannsynligvis ramme mest på vår og høst. Dette kan ta oss fra å ha dårlig luftkvalitet fra deler av året, til å ha det året rundt, sier Perry.

For å redde Great Salt Lake vurderer nå delstaten å betale bønder for ikke å dyrke jorden deler av året.

Det kommer til å bli langt dyrere å bruke vann.

Og begreper som «vannøytral befolkningsvekst» er i ferd med å bli styrende for områdets videre utvikling.

Hele 80 prosent av vannet som ledes vekk før det når frem til Great Salt Lake, går til jordbruk.

Innsatsgruppen mener jordbruket kan klare å produsere det samme med 15 prosent mindre vann om tar de riktige grepene.

– Alle må gjøre sin del, innbyggerne også. Men det er jordbruket som kommer til å enten redde eller ødelegge innsjøen, sier forsker Kevin Perry.

På en steppe med utsikt mot Great Salt Lake står en husvogn. Her har skribenten og aktivisten Nan Seymour slått leir.

Planen er å være her dag og natt i 47 dager, så lenge delstatskongressen er samlet denne vinteren, for å våke over Great Salt Lake og mane til handling.

– Hun inviterte meg. For meg er innsjøen en mor, sier Seymour.

Bisonene vandrer rolig rundt ikke langt unna.

– Hennes liv var her før vi kom, i milliarder av år. Nå er hun i en krise. Enten vender du hjertet ditt mot det, eller så gjør du ikke det, sier hun.

Rettelse: VG skrev først at «1200 kvadratmeter» av Great Salt Lake lå naken etter at vannstanden har sunket. Det riktige er «1200 kvadratkilometer». Rettelsen ble gjort 19. mars 2023 klokken 20:22.

Rettelse: VG skrev først at Colorado River munner ut i Sør-California. Det riktige er Mexio. Rettelsen ble gjort 19. mars 2023 klokkem 20:56.

Publisert:

Publisert: 19.03.23 kl. 20:07

Oppdatert: 19.03.23 kl. 20:56