Denne teksten har en originalutgave som jeg har nå har brukt som utgangspunkt for dette innlegget. Noen delte det på Facebook og ytret at teksten skal ha blitt skrevet i den siste perioden tidligere arbeiderpartileder Gro Harlem Brundtland satt som statsminister, og dette skal visstnok ha blitt skrevet av en Geir Staib. Jeg følte for å «forevige» denne teksten og dele den her i bloggen da det enda den dag er slik at veldig mange faktisk tror at Gro Harlem Brundtland var valgt av folket til å fungere som statsminister her i Norge.
Gro Harlem Brundtland satt tre perioder som statsminister, men hun var ikke valgt en eneste gang. Brundtland-regjeringen var ikke en ønsket regjering, i bunn og grunn så har i hovedsak ikke Arbeiderpartiet vært et ønsket parti!
I 1981 overtok Brundtland statsministerposten etter Oddvar Nordli som trådte av fordi han visstnok var sliten og syk. Han var fremdeles like aktiv og hadde mange verv. Til tross for at Odvar Nordli pekte på Rolf Hansen som sin etterfølger overtok Brundtland som leder for Arbeiderpartiet og ble statsminister. Hun ble sittende som statsminister i åtte måneder. Prisstigningen var på 15 prosent etter at Arbeiderpartiet hadde styrt i åtte år. Alle forretninger i Norge stengte senest klokken 17.00. Nærradio og satellitt-TV var forbudt. Det tok opp til ett år å få telefon i Norge. Brundtland hadde ingen tillit hos folket og tapte så stortingsvalget.
Fra 1981 til 1985 var det Kåre Willoch og Høyre som styrte i Norge. Da lønnet det seg å spare penger i bankene til for eksempel egen bolig eller pensjon. Flere milliarder kroner ble gitt i skattelette hvert år. Investeringene økte. Økt etablering av bedrifter i alle fylker. Flere hundre lover og flere ti tusen forskrifter ble fjernet. Arbeidsledigheten gikk under Willoch-regjeringen ned til under 30000.
1.mai 1984 klaget Arbeiderpartiet over at ledigheten midlertidig har økt til cirka 50000. Samtidig halverte prisstigningen seg i landet. Utelivet blomstret. For første gang ble det vanlig å gå på café og diskotek her til lands. NRK-monopolet ble knust. Nordmenn fikk større friheter sosialt, underholdningsmessig og nyhetsformidlingen ble ikke lengre ensidig styrt av staten. Brundtland brukte helse som argument i valgkampanjen og mente at det var hjerterått at 50000 stod i helsekø i Norge, og igjen tapte hun valget.
I 1986 overtok Brundtland igjen, denne gang etter Kåre Willoch og Høyre da Arbeiderpartiet støttet Fremskrittspartiet mot å sette opp bensinavgiftene. Prisstigningen i Norge under Willoch var på dette tidspunktet halvert to ganger. Det var blitt lettere å få lån til bolig og investeringer. Langt flere nordmenn er hadde jobb og tjente til livets opphold. Forretninger kunne ha åpent etter egne ønsker. Norge hadde fått 485 radiostasjoner og fri tilgang på kabel-TV. De som ønsket kunne få telefon på dagen.
I 1987 hadde Arbeiderpartiregjeringen redusert den norske kronens verdi med 12 prosent bare i løpet av den første uken ved makten året før. Prisene innen handel gikk raskt opp igjen. Arbeidsledigheten passerte 100 000 og slo rekordene fra 1930-tallet da Arbeiderpartiet også hadde makten. Renten på enkelte banklån gikk opp mot 20 prosent. Arbeiderpartiet stoppet kanalen TV3s rett til å sende i Norge og viste til telegrafloven av 1899 for å forby andre enn kabelselskaper å ha parabolantenner. Folk fikk det trangere økonomisk fordi skatter og avgifter ble satt opp og opp.
I 1988 begynte Arbeiderparti-regjeringen å ta opp svære lån i utlandet for å finansiere økte statlige utgifter. Valutareserven på nesten 50.000.000.000 kroner som Willoch-regjeringen hadde spart opp frem til 1986 var i løpet av kort tid brukt opp. Staten begynte å gå med underskudd. Forbudet mot TV3 ble opphevet etter at Høyre ytret sin vilje til å anke forbudet inn for den internasjonale domstolen i Strasbourg. Arbeiderpartiet måtte mot sin vilje godta innføring av reklame i uavhengig TV og radio, og mer samfunnsaktuelle tema og nyheter fra diverse kanaler. Befolkningen begynte gradvis bli mer opplyst, mot Arbeiderpartiets vilje.
I 1989 hadde statens økonomiske makt økt fra rundt 50 prosent til over 60 prosent av landets økonomi. Antall offentlige ansatte hadde økt i både kommuner, fylker og i staten, men det uten at noe har blitt mer effektivt. Tvert imot. Brundtland tapte igjen stortingsvalget og dermed tok Jan P Syse og Høyre over. Arbeidet med å redusere statens makt startet og utgiftsveksten i staten ble redusert.
I 1990 trakk Senterpartiet seg fra den daværende borgerlige regjeringen og ble et støtteparti for Arbeiderpartiet. Brundtland tok derfor over igjen, på tross av at hun aldri hadde tillit hos folket, på tross av alle sine tap. Men denne gang fikk hun støtte fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti. Like etter Brundtland tok over igjen så gikk de tre største bankene i Norge konkurs. Den norske bank, Kredittkassen og Sparebanken Nord. Forsikringsselskapet Uni Storebrand gikk også konkurs. Staten kjøpte alle aksjene og lot eierne og kundene, det norske folk få svi. Antall gjeldsslaver fikk stor økning og oppå dette økte Brundtland statens utgifter igjen og Norge begynte å gå med underskudd.
I 1991 nådde arbeidsledigheten nye høyder. 200 000 mennesker var uten fast arbeid. Utdanningskøene vokste, det ble vanskeligere å bli student og karakterkrav i skolene økte. Staten begynte å tære på pengeformuen, underskuddet begynte å gå mot faretruende. Arbeiderpartiet godtok å tillate private aktører som P4 og TV2 mot at NRK fikk P3. Arbeiderpartiet hadde diskutert TV2-spørsmålet i 15 år uten å noen gang bli enig med seg selv.
I 1992 fortsatte underskuddet å vokse. Statens utgifter var blitt større enn noen gang. Det var oljeinntektene som reddet landet. Utdanningskrisen fortsatte og Arbeiderpartiet nektet å øke antall studieplasser. Underskuddsøkonomien begynte å ødelegge forutsetningene for pensjoner og trygder 40 år inn i fremtiden.
I 1993 var statens utgifter blitt større enn på lang tid. Arbeidsledigheten var fortsatt like høy. Arbeiderpartiet fortsatte å nekte øke antall studieplasser. Brundtland tapte nok en gang valget, men fikk fortsette fordi Senterpartiet støttet Arbeiderpartiet. Gro Harlem Brundtland planla å bruke opp hele statens pengeformue innen 1996, dette kunne en se av langtidsbudsjettet. Generasjonsregnskapet viste at daværende dagens ungdom må betale tilbake 20 år fram i tid.
I 1994 steg konjunkturene internasjonalt. Økte inntekter til staten sikret en mindre utgiftsvekst, men underskuddet i staten var fortsatt rekordstort. Utdanningskrisen fortsatte og Arbeiderpartiet nektet selvfølgelig fortsatt å øke antall studieplasser. De nektet også å bedre studiefinansieringen. Rusproblematikk økte dramatisk og det var nært 100 overdosedødsfall bare i Oslo.
Brundtland tapte folkeavstemningen om EU (EF), men hadde allerede signert avtaler om forpliktelser som innebar å sitte med EU’s ulemper og fravær av fordeler. Jurist i Utenriksdepartementet Synnøve Fjellbakk Taftø hadde i forkant gått offentlig og advart om EØS-avtalen og Brundtlands hemmelighold. Dermed ble Taftø erklært alvorlig sinnslidende og avskjediget av regjeringen Brundtland, deretter tvangsinnlagt på Rønvik, Nordland Psykiatriske Sykehus. Alt dette med god hjelp av hennes lakeie og løpegutt Jonas Gahr Støre.
I 1995 vokste helsekøene igjen. Ti år etter at Brundtland selv sa det var hjerterått at 50 000 sto i helsekø hadde hun selv latt det fare at 250 000 mennesker stod i helsekøer i Norge. Kriminaliteten vokste brutalt og antall overdosedødsfall var like høyt. Arbeiderpartiet nektet å øke antall behandlingsplasser for narkomane. Arbeidsledigheten var også fortsatt like høy. Dokumenter viste at Brundtland bedrev innsetting av Arbeiderparti-støttespillere i alle viktige stillinger i landet. Brundtland hadde møter med kommunistiske diktatorer i Kina, men tok aldri opp situasjonen med alle brudd på menneskerettigheter der.
Etter EU/EØS-sviket (EF/EFTA) begynte arbeiderpartifolk kreve at Brundtlands avgang som statsminister. Brundtland innså at med henne som statsministerkandidat ville Arbeiderpartiet tape neste stortingsvalg.
Den 23. oktober 1996 holdt Brundtland en kort redegjørelse på Stortinget: «Vi går nå mot et nytt stortingsvalg og inn mot en ny fireårig stortingsperiode. Jeg mener det vil være riktig at Regjeringens ledelse og sammensetning bør være avklart i god tid før valget. Jeg har på denne bakgrunn orientert Kongen om at jeg i statsråd på fredag 25. oktober vil søke avskjed». Brundtland utnevnte så Thorbjørn Jagland som sin etterfølger.
Gro Harlem Brundtland ble i sin tid omtalt som «landsmoderen», men etterhvert dukket det opp flere og flere sannheter gjennom media og alternative media og folk flest fikk et bredere og større perspektiv som avslørte Brundtlands virke som statsminister. Hun selv uttalte i media i 2018 at «vi er i ferd med å miste kontrollen over hva folk blir fortalt». Tilnavnet «landsmoderen» er hos mange blitt endret til «landsmorderen».
I flere tiår har Brundtlands lakei og løpegutt Jonas Gahr Støre sine ambisjoner om å innta statsministerstolen vært godt kjent, og fornuftige stemmer har advart mot å la dette skje. Derimot så lærer ikke nordmenn av historien, og glemmer heller fort. Igjen og igjen får Norge en uønsket regjering, folk ytrer at det ikke nytter hvordan man stemmer ved valg. Erna Solberg eller Jonas Gahr Støre? Pest eller kolera? Hva er det som gjør at mange tror at dette er de eneste mulighetene? Personlig har jeg aldri stemt hverken Arbeiderpartiet eller Høyre.
Indoktrineringen er slik at folk flest tror at man kun kan stemme på politiske partier som allerede sitter på Stortinget. Det er hinsides vanvittig.
Fra 14. oktober 2021 inntok Gahr Støre stillingen som statsminister i Norge. Den nye regjeringen har sittet i 10 måneder og vi ser at historien gjentar seg og litt til. Skatter og avgifter øker. Bensinprisene har steget langt over alle tidligere rekorder, strømprisene er hinsides og prisen på matvarer er årsak til angst og fortvilelse. Og det bare fortsetter.
Relatert: «Nå er det vanlige folks tur».
Hva er det med en befolkning som etter all kunnskap og historie å lære av, faktisk velger Pest?
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny Trash i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Følg Bunny Trash på MeWe: Link!!
Følg Bunny Trash på Facebook: Link!!
#politikk #bunny #bunnytrash
+ There are no comments
Add yours