Pressemelding | Dato: 23.02.2023Nr: 22 – 2023

Ansatte i politiet har over tid påpekt at de og deres familier altfor ofte utsettes for trusler og ubehagelige hendelser som følge av jobben i politiet. Regjeringen setter nå ned et utvalg som skal se på om identiteten til ansatte i politiet og kriminalomsorgen i større grad skal kunne skjermes.

– Ansatte i politiet og kriminalomsorgen går hver dag på jobb for å gjøre samfunnet vårt tryggere. At det rapporteres om trusler mot enkeltpersoner og familiene deres tar jeg på største alvor. Slike hendelser er alvorlig for den som utsettes for dem, og kan på sikt også gjøre det vanskelig for etatene å ivareta samfunnsoppdraget. Regjeringen setter derfor ned et utvalg som skal se nærmere på behovet og mulighetene for å skjerme identiteten til de ansatte.  For meg som justisminister er det viktig å vurdere behovet både for politiansatte og ansatte i kriminalomsorgen, sier justis- og beredskapsminister Emilie Mehl (Sp). 

Utvalget skal vurdere behovet for lovendringer og andre tiltak for nødvendig identitetsskjerming i de to etatene. Det skal ha minst to innspills møter med de største fagforeningene i Kriminalomsorgen, politiet og påtalemyndigheten. Utredningen skal leveres innen utløpet av januar 2024.

– Det er viktig for meg at dette utvalget skal samarbeide og lytte til fagforeningene. Vi har behov for en grundig vurdering av om samfunns- og trusselutviklingen tilsier bedre muligheter for skjerming av identiteten til ansatte i politiet og kriminalomsorgen, sier Mehl.

Hun understreker samtidig at det bør være størst mulig grad av åpenhet omkring offentlig myndighetsutøvelse. Dette er viktig for å opprettholde tillit og kontrollen fra allmenheten. 

Utvalget består av følgende personer:

• Professor Asbjørn Strandbakken, Universitetet i Bergen, juridisk fakultet, utvalgsleder
• Førsteamanuensis Ingvild Bruce, Politihøgskolen.
• Tingrettsdommer Marianne Nergaard Magnus, Salten og Lofoten tingrett

Utvalg for utredning om identitetsskjerming for ansatte i politiet og kriminalomsorgen

Styre/råd/utvalg

Utvalget skal vurdere behovet for identitetsskjerming m.m. både for politiansatte og for ansatte i kriminalomsorgen. Utredningens overordnede formål er å foreslå tiltak som kan bidra til at ansatte i norsk politi og kriminalomsorg settes i stand til å fylle sitt samfunnsoppdrag på beste måte.

Mandat for utredning om identitetsskjerming for ansatte i politiet og kriminalomsorgen

1. Stortingets anmodningsvedtak om identitetsskjerming for politiansatte. Annet utredningsarbeid

Ved anmodningsvedtak 25. februar 2021 nr. 682 har Stortinget bedt regjeringen «[…] i forbindelse med forslag til ny straffeprosesslov sikre full identitetsskjerming for politiansatte». Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandlingen av Politimeldingen, Meld. St. 29 (2019–2020). I komiteinnstillingen er det blant annet gitt uttrykk for at det er for lite kunnskap om når, hvordan og hvorfor behovet for identitetsskjerming oppstår.

Politiets fellesforbund (PF) fremla 21. juni 2021 prosjektrapporten Prosjekt identitetsskjerming. I rapporten fremholdes det at behovet for skjerming gjelder for ansatte på både små og store tjenestesteder, at det er tilfeldig hvilke tjenestepersoner som havner i en situasjon hvor de får behov for å skjerme identiteten, og at det er vanskelig å forutse hvilke oppdrag som kan utløse et slikt behov. Det oppleves å være behov for en hjemmel for å skjerme identiteten gjennomgående gjennom hele straffesakskjeden. Samtidig erkjennes «at det er mothensyn som tilsier at en lovregulering som tillater en ubetinget og absolutt skjerming av identiteten i alle tjenstlige relasjoner, neppe er en farbar vei.»

Det er videre opprettet en arbeidsgruppe med representanter fra Politidirektoratet, PF og ett politidistrikt som skal se på problemstillinger knyttet til vold og trusler mot ansatte i politietaten. Arbeidsgruppen skal utarbeide en risikovurdering som skal danne grunnlag for tiltak.

Prof. emeritus ved PHS Tor-Geir Myhrer la i 2006 frem utredningen Skjermet identitet Utredning og forslag til regler om skjerming av identiteten til polititjenestemenn som har deltatt i skarpe aksjoner mv. Utredningsoppdraget, gitt av politimesteren i Oslo, hadde som utgangspunkt hendelser hvor polititjenestepersoner i planlagte aksjoner hadde skutt og drept eller skadet personen som skulle stanses eller pågripes, og økende oppmerksomhet i politiet på behovet og mulighetene for i slike tilfeller å holde skjult identiteten til involverte tjenestepersoner. Av regelverksendringer foreslo Myhrer en ny bestemmelse i straffeprosessloven § 230a om skjermet avhør av polititjenestepersoner.
Utredningen var, sammen med enkelte andre forslag, på høring i 2007, men forslaget om id-skjerming har ikke blitt fulgt opp.

2. Identitetsskjerming for ansatte i kriminalomsorgen

Departementet har besluttet at det også bør utredes om det er behov for ytterligere identitetsskjerming for ansatte i kriminalomsorgen.

Med grunnlag i en hjemmel i straffegjennomføringsloven for å unnta fra partsinnsyn opplysninger som det er utilrådelig på grunn av sikkerhetsmessige hensyn at det gis innsyn i (§ 7 bokstav c), ga Kriminalomsorgsdirektoratet i 2020 et rundskriv om innføring av tjenestenummer i kriminalomsorgen (rundskriv 11/2020). I rundskrivet åpnes det for at rapporter, notater mv. som skrives av ansatte, i noen tilfeller kan undertegnes med tjenestenummer.

Samtidig angis det at vedtak etter straffegjennomføringsloven og andre beslutninger som er bestemmende overfor innsatte eller andre som gjennomfører straff, skal undertegnes med beslutningstakerens navn, og at det heller ikke skal benyttes tjenestenummer i ansattes kontakt med innsatte. I begrunnelsen for tiltaket vises det i rundskrivet blant annet til en økt forekomst av trusler overfor ansatte, og til et behov for skjerming mot sjikane mv. i sosiale medier.

3. Nærmere om oppdraget

Utvalget skal vurdere behovet for identitetsskjerming m.m. både for politiansatte og for ansatte i kriminalomsorgen. Mange av problemstillingene på dette området antas å være sammenfallende for disse to gruppene, men utvalget bes også omtale og vurdere særlige problemstillinger i den enkelte etat.

Utredningens overordnede formål er å foreslå tiltak som kan bidra til at ansatte i norsk politi og kriminalomsorg settes i stand til å fylle sitt samfunnsoppdrag på beste måte. Utredningen må særlig vurdere hensynene til den særlige åpenhet som offentlig myndighetsutøvelse skal være underlagt, den enkelte ansattes behov for trygghet ,og etatenes behov.

Utvalget bes om å beskrive gjeldende rett, rutiner og praksis for id-skjerming i de ulike fasene i en straffesak spesielt samt i forbindelse med andre oppdrag og oppgaver. Det bes videre redegjort for utviklingstrekk som kan tilsi en større grad av ID-skjerming enn i dag. Relevante internasjonale forpliktelser og andre lands rett og praksis som det er naturlig å se hen til bes det også gjort rede for. Det bør særlig ses hen til trusselsituasjonen for ansatte i politiet og kriminalomsorgen og den rettslige reguleringen i Danmark og Sverige. I tillegg bes utvalget drøfte hvilke kategorier stillinger innenfor politiet og kriminalomsorgen som kan ha behov for id-skjerming, og hvilke kategorier stillinger som vurderes å ha et særlig behov for skjerming.

Utredningen skal oppfylle kravene i utredningsinstruksen og skal inneholde konkrete forslag til tiltak. Det kan foreslås lovendringer, men også andre tiltak, eksempelvis instruks, veiledning og praksisendringer. Utvalget bes se hen til etatenes HMS-arbeid, herunder ved vurderingen av behovet for ev. regelverksendringer.

Foreslåtte tiltak skal ligge innenfor rammene av våre internasjonale forpliktelser. Det skal så vidt mulig redegjøres for økonomiske, administrative og andre vesentlige konsekvenser av forslagene. Eventuelle lovforslag skal utarbeides i samsvar med retningslinjene i Justis- og beredskapsdepartementets veileder Lovteknikk og lovforberedelse (2000).

Utredningen bør utformes slik at den kan sendes på høring uten ytterligere utredning av departementet.

For å sørge for et bredt kunnskapsgrunnlag om behovet for endringer er det forventet at utvalget innhenter informasjon og innspill fra ulike relevante aktører, herunder blant annet arbeidstakerorganisasjoner og direktorater. Utvalget skal herunder gjennomføre minst to innspillsmøter med de største fagforeningene i Kriminalomsorgen, politiet og påtalemyndigheten.

Det vil også være naturlig å se hen til utredningen fra 2006.
Utredningen skal være ferdig innen utløpet av januar 2024.

4. Utvalgets medlemmer

• Professor Asbjørn Strandbakken, Universitetet i Bergen, juridisk fakultet (utvalgsleder)
• Førsteamanuensis Ingvild Bruce, Politihøgskolen.
• Tingrettsdommer Marianne Nergaard Magnus, Salten og Lofoten tingrett